Redigerer Norges vassdrags- og energidirektorats historie (avsnitt)

====Prisfastsettelse====
Statskraftverkenes gunstige priser for elektrisk kraft til storindustrien ble kritisert fra flere hold utover 1960-tallet. Lave priser skapte problemer av [[bedriftsøkonomi]]sk art, dessuten var det sosialøkonomer som mente at de lave kraftprisene ikke var lønnsomme for samfunnet.<ref name="ReferenceQ">[[#StStyring|Lars Thue:''Strøm og styring'' side 71.]]</ref> Gjerne var det politisk press for å sette prisene til den kraftkrevende industrien lavt, noe NVE protesterte på fordi de fryktet at budsjettene ikke skulle gå i balanse. På denne tiden var det vanlig, så vel for Statskraftverkene som for kommunale kraftverk, at selvkost var utgangspunkt for kraftprisene. Selvkost kan beregnes på mange måter, og spørsmål som avskrivningstider, og om selvkost skal gjelde for det enkelt anlegg, eller for alle Statskraftverkenes anlegg til sammen, kom opp. Videre var spørsmålene om kontraktenes lengde, hvordan prisene skulle indeksreguleres, hvor ofte skulle prisjusteringer gjøres, og skulle prisene for kraftkrevende industri og alminnelig forsyning være like. Politisk sett var det mer eller mindre enighet om at kraftkrevende industri skulle få gunstige priser. Kraftprisene lå langt under langtids [[grensekostnad]], det vil si det prisen ville være om kraften var produsert i nye kraftverk.<ref name="ReferenceR">[[#StStyring|Lars Thue:''Strøm og styring'' side 78-79.]]</ref>