Redigerer Norges petroleumshistorie (avsnitt)

=== Johan Sverdrup ===
{{Utdypende|Johan Sverdrup-feltet}}

Det svenske selskapet Lundin markerte seg med flere nye funn, inkludert [[Brynhild-feltet]] i 1992 og [[Edvard Grieg-feltet]] i 2007.  Edvard Grieg var funnet i den geologiske formasjonen [[Utsirahøyden]]
i midtre del av Nordsjøen, der flere selskap hadde boret og gitt opp. Journalisten og forfatteren Arnt Even Bøe hevdet i en bok om Lundin at suksessen til selskapet i stor grad bygget på arven 
fra Saga, både i form av medarbeidere, geologisk forståelse og arbeidsformer.<ref name=SA140620>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Lundins magiske medisin |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=20. juni 2014 |besøksdato=2020-03-10 }}</ref>    
Høsten 2010 var selskapet også operatør for den første brønnen i Johan Sverdrup-feltet, også dette på Utsirahøyden.<ref name=NPDFAKTA/>

Funnet viste seg raskt å være stort og omfattet både Lundins lisens og nabolisensen, der Statoil var operatør. Lundin kalte sin del Avaldsnes og Statoil omtalte sin del som Aldous. De to selskapene konkurrerte både om hvem som hadde funnet feltet og om hvem som skulle få operatøransvaret for det nye «elefantfunnet».<ref name=SA110818>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Kampen om oljen starter nå |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=18. august 2011 |besøksdato=2021-01-03 }}</ref> 
I tråd med ny navnepolitikk kunngjorde olje- og energiminister Ola Borten Moe i januar 2012 at navnet skulle være Johan Sverdrup-feltet.  Statoil trakk det lengste strået i kampen om operatøroppgaven,
først for planleggings- og utbyggingsfasen, deretter for driftsfasen.

Feltet er det tredje største norske oljefeltet, målt etter opprinnelig utvinnbar oljevolum.<ref name=NPDFAKTA/>  At det fremdeles var mulig å gjøre store funn på norsk sokkel, skapte optimisme både hos
myndigheter og private aktører.  Ett resultat var at Oljedirektoratets i 2012 økte anslaget over hvor mye olje og gass en trodde var å finne på norsk sokkel.<ref name=SA130112>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Mer olje og gass |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=12. januar 2013 |besøksdato=2020-03-10 }}</ref>

I tråd med økt fokus på klimaendringer, stilte [[Jens Stoltenbergs andre regjering]] krav om at alle feltene på Utsirahøyden skulle få levert elektrisk strøm fra land og ikke bruke gassturbiner montert på
plattformene. Dette ville omfatte feltene Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog.
Strømmen kunne leveres via elektrisk kabel fra Kårstø, men dette ville gi en merkostnad på 10 milliarder samlet for alle feltene.<ref name=SA131220>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Griper ikke inn |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=20. desember 2013 |besøksdato=2020-03-10 }}</ref>    
Da [[Erna Solbergs regjering]] overtok i oktober 2013, fulgte det en del usikkerhet om kravet ville bli opprettholdt. Statoil holdt fast på en løsning med elektrifisering fra land for Johan Sverdrup, men Høyre ville ikke kreve at dette skulle gjelde for en 
hver pris for alle feltene på Utsirahøyden.<ref name=SA140114>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Politikere frykter ny Statoil-finte |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=14. januar 2014 |besøksdato=2020-03-10 }}</ref>    
De tre andre feltene kunne bli bygget ut slik at de hadde mulighet til å koble seg på en fase 2 i elektrifiseringen, i 2022.<ref name=SA140320>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=El-toget gikk i 2012 |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=20. mars 2014 |besøksdato=2020-03-10 }}</ref>    
I mai 2014 holdt de seks partiene Ap, KrF, Miljøpartiet De Grønne, Sp, SV og Venstre en samlet pressekonferanse, der de krevde at samtlige plattformer på Utsirahøyden måtte forsynes med strøm fra land alt fra 
«oppstartsfasen av Johan Sverdrup». I industrien og i LO var det stor motstand mot dette kravet, fordi en var redd for at dette ville forsinke utbyggingene og også utsette oppstart av Johan Sverdrup.  
I et brev til Stortinget skrev oljeminister [[Tord Lien]] at en tilkobling for de andre feltene i fase 2, etter departementets vurdering ikke ville forsinke Johan Sverdrup. Ved samtidig å tøye begrepet 
«oppstartsfasen» ga dette Arbeiderpartiet en redningsplanke som gjorde at partiet unngikk konflikt med LO.<ref name=SA140628>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=FrP og LO tvang Ap i kne |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=28. juni 2014 |besøksdato=2020-03-10 }}</ref>

PUD for Johan Sverdrup ble godkjent i 2015, og produksjonen startet oktober 2019.  Oljen føres i land via rørledning til Mongstad, og gassen føres til Kårstø.