Redigerer Curaçao (avsnitt)

== Økonomi og næringsliv ==
[[Fil:View elevator Fort.JPG|mini|Turisme er viktig for økonomien.]]
BNP per innbygger var i 2009 anslått til {{formatnum:20500}} [[Amerikansk dollar|amerikanske dollar]], noe som plasserte Curaçao blant landene med høyest levestandard i Karibia.<ref name="OECD-13">OECD 2015, s. 13.</ref> I 2019 var inflasjonen på 2,6 %.<ref name="Key Indicators"/> Arbeidsledigheten lå samme år på 13,4 %, mens den 1. januar 2020 var på 21,2 %.<ref name="Key Indicators">[http://www.cbs.cw/website/key-indicators-curacao_3131/ «Key Indicators Curaçao»] {{Wayback|url=http://www.cbs.cw/website/key-indicators-curacao_3131/ |date=20181203152140 }}, Central Bureau of Statistics Curaçao. Lest 22. juni 2020.</ref>

Curaçao har en åpen markedsøkonomi. Økonomien er preget av finansnæring, turisme, oljeraffinering, handel og logistikk. En stor del av økonomien er basert på tjenesteytende næringer.<ref name="Rojer">Rojer jr. 2013, s. 75–82.</ref>

Landet har to [[frihandelssone]]r, den ene i havnen, den andre ved flyplassen. Selskaper som driver her har skattefordeler og betaler 2 % skatt på fortjeneste.<ref name="Rojer"/> [[USA]] er viktigste handelspartner (75 %).<ref name="Rojer"/> Internasjonale selskaper nyter godt av skattefordeler, med lite eller ingen skatt. I 2001 ble en e-sone etablert, en økonomisk frisone rettet mot selskaper innen [[elektronisk handel]] og andre bransjer. Også virksomhet i e-sonen og eksportvirksomhet har lav skatt.<ref>OECD 2015, s. 16–17.</ref>

=== Bank og finans ===
[[Fil:Bank van de Nederlandse Antillen 2010.jpg|mini|Hovedkontoret fotografert i 2010, da navnet var Bank van de Nederlandse Antillen.]]
Etter oppløsningen av [[De nederlandske Antiller]] i 2010 gikk Curaçao og [[Sint Maarten]] i myntunion.<ref>[http://curacaochronicle.com/economy/banknotes-and-coins-should-soon-be-replaced/ «Banknotes and coins should soon be replaced»], ''Curaçao Chronicle'', 15. februar 2016.  Lest 24. mars 2016.</ref> De to landene har felles [[sentralbank]] som heter [[Centrale Bank van Curaçao en Sint Maarten]]. Det var planer om å etablere en ny pengeenhet, {{ikkerød|karibisk gylden}}, men denne prosessen ble stoppet i 2015.<ref name="isnot">{{cite web|author= |url=http://curacaochronicle.com/main/jardim-research-monetary-union-is-not-a-priority/ |title=Jardim: Research Monetary Union Is Not A Priority |publisher=Curaçao Chronicle |date=15. juli 2015 |accessdate=27. juli 2017}}</ref> Sentralbanken har fortsatt utgivelsen av mynter og sedler i [[antillansk gylden]], pengeenheten De nederlandske Antiller benyttet. Fra 1971 er antillansk gylden bundet til [[amerikansk dollar]] med en vekslingskurs på 1,79 antillansk gylden per dollar.<ref>[http://www.centralbank.cw/currency «Currency»] {{Wayback|url=http://www.centralbank.cw/currency |date=20160321160948 }}, Centrale Bank van Curaçao en Sint Maarten. Lest 24. mars 2016.</ref>

I tillegg til utstedelse av mynter og sedler, fører sentralbanken tilsyn med [[bank]]er og kredittinstitusjoner, forvalter [[valutareserve]]r og opptrer som statskasse.<ref>[http://www.centralbank.cw/about/function «Function & The Role of the Central Bank»] {{Wayback|url=http://www.centralbank.cw/about/function |date=20160319213645 }}, Centrale Bank van Curaçao en Sint Maarten. Lest 24. mars 2016.</ref>

Regjeringen har ytret ønske om å etablere en egen sentralbank for Curaçao.<ref>[http://curacaochronicle.com/main/curacao-wants-its-own-central-bank/ «Curacao wants its own Central Bank»], ''Curaçao Chronicle'', 1. april 2015. Lest 24. mars 2016.</ref><ref name="isnot"/>

Landet har et velutviklet bank- og finanssektor. Det fantes i 2015 i alt 11 banker som var virksomme innenlands og 31 internasjonale banker.<ref>OECD 2015, s. 17.</ref> Finanssektoren sto i årene 2011–2013 for rundt 18 % av BNP. Andelen har gått ned som følge av endringer i det tidligere, gunstige skatteregimet for utenlandsselskaper.<ref name="OECD-13"/>

Internasjonale tiltak rettet mot [[skatteparadis]]er førte til at Curaçao endret sin lovgivning. Det er inngått [[skatteutvekslingsavtale]]r med andre land.<ref name="Rojer"/> Ny skattelovgivning i 2011 utvidet muligheten for etablering av ulike typer fond og landet ble et spesielt gunstig sted for [[aksjefond]] og [[hedgefond]].<ref name="Rojer"/>

=== Samferdsel ===
[[Fil:TNCC new terminal.jpg|mini|[[Curaçao internasjonale lufthavn]].]]
[[Curaçao internasjonale lufthavn]] ligger i Hato på nordkysten av øya. Den har en kapasitet på 1,6 millioner passasjerer i året.<ref>[http://www.curacao-airport.com/about-the-airport/location «Location»] {{Wayback|url=http://www.curacao-airport.com/about-the-airport/location |date=20160420154957 }}, Curaçao Airport Partners. Lest 28. mars 2016.</ref> Flyplassen ble oppgradert i 2006.<ref name="Rojer"/>

Landet har hatt flere flyselskaper. [[InselAir]] fløy fra Curaçao internasjonale lufthavn til destinasjoner i [[Karibia]], [[Sør-Amerika]] og [[Nord-Amerika]].<ref>[https://www.fly-inselair.com/en/about-inselair/ «About InselAir»]   {{Wayback|url=https://www.fly-inselair.com/en/about-inselair/ |date=20150424145246 }}, InselAir. Lest 28. mars 2016.</ref> Selskapet gikk konkurs i 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aviation24.be/defunct-airlines/insel-air/dutch-carribean-carrier-ceases-operations/|tittel=Dutch Carribean carrier Insel Air ceases operations|besøksdato=2020-06-22|dato=2019-02-25|fornavn=Bart|etternavn=Noëth|språk=en-GB|verk=Aviation24.be}}</ref> [[Divi Divi Air]] flyr ruter med småfly til naboøya [[Bonaire]].

Curaçao har ingen [[Motorvei|motorveger]] og vegnettet består i all hovedsak av tofeltsveger, men ringvegen rundt Willemstad som heter Schottegatweg, inkludert [[Koningin Julianabrug (Curaçao)|Koningin Julianabrug]], er firefeltsveg (uten planskilte kryss).<ref>[https://www.naarcuracao.com/autorijden-op-curacao/ «Autorijden op Curaçao»], NaarCuracao.com. Lest 22. september 2017.</ref>

Ved oppløsningen av De nederlandske Antiller i 2010 ble skipsregisteret overtatt av Curaçao.<ref>[http://www.maritimecuracao.org/home/default.htm «Welcome to DSMZ»]   {{Wayback|url=http://www.maritimecuracao.org/home/default.htm |date=20140111212221 }},  Directorate of Shipping and Maritime Affairs. Lest 21. april 2016.</ref> De nederlandske Antillers skipsregister ble regnet som [[bekvemmelighetsflagg]] av [[Den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen|Den internasjonale transportarbeiderføderasjonen]] (ITF).<ref>Mansell 2009, s. 86.</ref> 

[[Fil:Victory Leader in Curaçao.JPG|mini|Bilfrakteskipet «Victory Leader» i Willemstad havn. {{byline|Jean-Philippe Boulet}}]]
Skipsfart, internasjonal handel og aktiviteter knyttet til havnen er viktig for økonomien.<ref name="OECD-13"/> En stor del av godset som går gjennom havnen er transittgods.<ref name="Rojer"/> Curaçao Ports Authority (CPA) er statseid, mens Curaçao Ports Services (CPS) er privateid. Havnetjenester og drift utføres av CPS.<ref name="Rojer"/> I havnen finnes det [[tørrdokk]] for skipsreparasjoner. Selskapet KTK driver [[taubåt]]tjenester.

=== Energi ===

Statsselskapet Aqualectra står for [[elektrisitet]]sforsyning så vel som for forsyning av drikkevann. Elektrisiteten produseres av generatorer, supplert av [[vindkraft]]anlegg. I 2012 var totalt installert kapasitet på 180 MW, hvorav Aqualectra produserte 130 MV, 20 MW var overskudd fra oljeraffineriet og 30 MW kom fra vindkraft.<ref name="energysapshot" /> I 2015 ble 87 % av [[elektrisitet]]en produsert ved hjelp av importert fossilt brensel, mens de resterende 13 % stammet fra [[vindkraft]].<ref name="energysapshot">[http://www.nrel.gov/docs/fy15osti/64120.pdF ''Energy Snapshot Curacao''] {{Wayback|url=http://www.nrel.gov/docs/fy15osti/64120.pdF |date=20160409220413 }}, National Renewable Energy Laboratory, 2015.</ref> Det første vindkraftanlegget ble installert i 1993. Øya har gode vindkraftressurser. Installasjon av nye vindkraftturbiner økte i 2017 andelen vindkraft til 30 % av elektrisitetsforbruket.<ref>{{Kilde avis|tittel=Curacao completes 17.25MW extension|avis=Windpower Monthly|url=http://www.windpowermonthly.com/article/1442723/curacao-completes-1725mw-extension|besøksdato=2017-08-24|etternavn=|fornavn=|dato=23. august 2017|side=|sitat=}}</ref>  [[Solkraft]] er installert i mindre skala.<ref name="energysapshot" />

[[Fil:Laika ac Isla Oil Refinery (11693347275).jpg|mini|Oljeraffineriet Isla.]]
Det venezuelanske statsoljeselskapet drev til utgangen av 2019 Isla-raffineriet gjennom et datterselskap kjent som Isla, formelt Refineria Isla Curaçao.<ref>[http://www.refineriaisla.com/main/our-history/ «Our History»] {{Wayback|url=http://www.refineriaisla.com/main/our-history/ |date=20160413123507 }}, Refineria Isla Curaçao. Lest 21. april 2016.</ref> Anlegget produserte produkter som drivstoff (blant annet [[flytende petroleumsgass]], bensin, flybensin, diesel og bunkersolje), [[polymer]]er, petrokjemiske råstoff og asfalt, samt ulike typer smøreolje. Raffineriet har en dagskapasitet på {{formatnum:330000}} fat råolje.<ref>[http://www.refineriaisla.com/main/company-information/ «Emmastad»] {{Wayback|url=http://www.refineriaisla.com/main/company-information/ |date=20160413121333 }}, Refineria Isla Curaçao. Lest 21. april 2016.</ref>
	
=== Vannforsyning ===
[[Fil:Hato Airport.jpg|mini|[[Curaçao internasjonale lufthavn]] med [[vindpark]] i bakgrunnen.]]
Siden øya ikke har innsjøer eller elver, har drikkevannsforsyning vært et problem. Drikkevann ble hentet fra brønner eller fra regnvannstanker. I 1928 kom det første [[avsalting]]sanlegget i drift. Drikkevannet produseres fra [[sjøvann]] ved hjelp av [[omvendt osmose]].<ref>Bikker 2013, s. 167.</ref> Avsaltingsanlegget ved Santa Barbara har en dagskapasitet på {{formatnum:25100}} m³.<ref>Kim-Hak ''et al.'' 2015.</ref>

=== Reiseliv ===
[[Fil:MS Maasdam S-Class Cruise Ship Holland America Line.jpg|mini|«Maasdam» til kai i Willemstad med «Noordam» i bakgrunnen. {{byline|Andrew J. Bryson}}]]
Rundt 14 % av landets inntekter kommer fra turisme.<ref name="Rojer"/> Reiselivsnæringen retter seg ikke mot et enkeltmarked.<ref name="Rojer"/>

Cruisenæringen nådde en topp i antall passasjerer i 2009, med {{formatnum:400000}} passasjerer.<ref name="Rojer"/> I 2016 hadde Willemstad 232 [[Cruiseskip|turistskipsanløp]] med til sammen {{formatnum:469498}} passasjerer.<ref>[http://www.curports.com/our-ports/facts-and-figures/ «Facts and Figures»], Curaçao Ports Authority. Lest 30. september 2017.</ref>

Reiselivsnæringen på land hadde i 2011 en kapasitet på {{formatnum:5708}} [[hotell]]rom.<ref>[http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/tourism-tables_197.html#titel197 «Total Hotel rooms 2011»] {{Wayback|url=http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/tourism-tables_197.html |date=20160512231200 }}, Central Bureau of Statistics Curaçao. Lest 9. april 2016.</ref> En stor del av overnattingsgjestene kommer fra [[Nederland]], [[Venezuela]] og [[USA]]. I 2014 var det {{formatnum:3984212}} gjestedøgn. 31 % kom fra Nederland, 22 % fra Venezuela og 12 % fra USA, 4 % fra [[Aruba]] og 3 % fra [[Canada]]. 10 % kom fra andre land i Europa, 10 % fra andre land i Amerika og 3 % fra andre land i Karibia.<ref>[http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/tourism-tables_197.html#titel197 «Stay over Tourism by origin»] {{Wayback|url=http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/tourism-tables_197.html |date=20160512231200 }}, Central Bureau of Statistics Curaçao. Lest 9. april 2016.</ref>

Frisonene tiltrekker seg også besøkende. I 2008 hadde havnefrisonen {{formatnum:54455}} besøkende, men tallet falt til {{formatnum:15164}} i 2015.<ref>[http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/tourism-tables_197.html#titel197 «Number of Visits to Harbor Free Zone Curaçao by Nationality»] {{Wayback|url=http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/tourism-tables_197.html |date=20160512231200 }}, Central Bureau of Statistics Curaçao. Lest 9. april 2016.</ref> I tillegg til Venezuela, kommer det her mange besøkende fra [[Trinidad og Tobago]], [[Haiti]] og [[Jamaica]].