Redigerer Rettsoppgjør etter holocaust (avsnitt)

===Israel===
Fra 1950 gjennomførte [[Israel]] straffesaker mot antatte kollaboratører i konsentrasjonsleirene, i de såkalte [[kapo]]-rettssakene. I alt 40 saker ble gjennomført og med ett unntak var ingen tiltalte nazister, knapt halvparten endte med frifinnelse. Det juridiske grunnlaget for disse sakene var en egen straffelov («loven om nazister og nazikollaboratøre») vedtatt i 1950. Loven omhandlet blant annet forbrytelser mot det jødiske folk (denne bestemmelsen var nokså lik [[folkemordkonvensjonen]]), forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Adolf Eichmann ble i 1962 dømt og henrettet i henhold til denne loven.<ref>{{Kilde www|url=https://time.com/5710303/nazi-collaborator-trials/|tittel=How Israel’s Justice System Dealt With Alleged Jewish Collaborators in Concentration Camps—And Why That Still Matters Today|besøksdato=2020-08-06|forfattere=|dato=25. oktober 2019|verk=Time|forlag=|sitat=It was only after the establishment of the State of Israel and after a repeated demand from a high-ranking police officer that the Ministry of Justice drafted a bill setting up a system for trying functionaries in criminal court, where they would face their accusers. The Nazis and Nazi Collaborators Punishment Law, passed by the Knesset in 1950, inaugurated what became known as the kapo trials, which would go on for the next 22 years.}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Punishing International Crimes Committed by the PersecutedThe Kapo Trials in Israel (1950s–1960s)|publikasjon=Journal of International Criminal Justice|doi=10.1093/jicj/mqi022|url=https://academic.oup.com/jicj/article/4/1/128/821931|dato=2006-03-01|fornavn=Orna|etternavn=Ben-Naftali|etternavn2=Tuval|fornavn2=Yogev|serie=1|språk=en|bind=4|sider=128–178|issn=1478-1387|besøksdato=2020-08-06}}</ref>

====Adolf Eichmann====
{{utdypende|Rettssaken mot Adolf Eichmann}}
[[File:2014-08 Graffiti Patrik Wolters alias BeneR1 im Team mit Kevin Lasner alias koarts, Hannah Arendt Niemand hat das Recht zu gehorchen, Geburtshaus Lindener Marktplatz 2 Ecke Falkenstraße in Hannover-Linden-Mitte.jpg|thumb|[[Hannah Arendt]] rapporterte fra saken mot Eichmann og ga dette ut som boken ''[[Eichmann i Jerusalem]]'' (graffiti i Hannover)]]
[[Adolf Eichmann]] ble kidnappet fra sitt skjulested i Argentina og stilt for retten i Israel i 1961. Eichmann ble dømt til døden og hengt i Israel i 1962 etter å ha holdt seg skjult i blant annet Argentina siden krigen. Rettssaken ble en internasjonal begivenhet og ofrene for nazistenes utryddelsespolitikk var i sentrum i rettssalen. Dette var en av de mest profilerte sakene med spesiell vekt på holocaust i tiltalen og [[holocaust i Ungarn]] var viktig i bevisførselen mot Eichmann. Eichmann fremstilte seg selv som en lydig byråkrat som bare fulgte ordre.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Adolf Eichmann|url=http://snl.no/Adolf_Eichmann|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-01-09|besøksdato=2019-09-29|språk=no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Adolf-Eichmann|tittel=Adolf Eichmann {{!}} Role in the Holocaust, Trial, & Death|besøksdato=2019-09-29|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=The Eichmann Trial|etternavn=Lipstadt|fornavn=Deporah E.|utgiver=Random House - Bertelsman|år=2011|isbn=9780805242911|utgivelsessted=New York|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref name="Goda" />