Redigerer Norges vassdrags- og energidirektorats historie (avsnitt)

====Staten som kraftutbygger for storindustri====
[[Fil:Aura kraftverk.JPG|thumb|250px|[[Aura kraftverk]] ble bygget av Statskraftverkene og satt i drift i 1953 for å forsyne [[Årdal og Sunndal Verk|aluminiumsverket]] på [[Sunndalsøra]]. Dette var da Norges største kraftverk, men ble utover i etterkrigstiden overgått av den ene utbygginen etter den andre.{{byline|PeltonMan}}]]

Mens det var mer eller mindre politisk konsensus om statens kraftutbygging for alminnelig forsyning, var det mer konfliktfylt at staten skulle bygge kraftverk for storindustrien. I den første tiden etter krigen mente mange at satsingen på storindustri gikk på bekostning av utbygging av kraftforsyning til alminnelig behov. I de borgerlige paritetene var det skepsis mot storindustrien, og ønsket var heller å prioritere mindre og desentraliserte bedrifter. Det var skepsis mot de sosiale følgene av store ensidig industribedrifter. Nedgangstidene i mellomkrigstiden hadde vist at de ensidige industrisamfunnene i distriktene var følsom for internasjonale økonomiske nedgangskonjunkturer, med sosiale problemer som konsekvens. Statens kraftverk var også del av den ideologiske og konfliktfylte debatten om statsdrift, som aluminiumsverket på Sunndalsøra.<ref>[[#SKVI|Dag Ove Skjold:''Statens Kraft 1947-1965'' side 54.]]</ref>

Konfliktene var imidlertid mer dempet utover på 1960-tallet da private selskaper stod bak etableringene. Da stod staten med NVE bak kraftutbyggingen og skaffet billig kraft til private industriforetak. I denne perioden var industrietableringene del av en stor distriktsutbyggingsstrategi med bred oppslutning. De store industribedriftene var hjørnesteinsbedrifter i distriktene.<ref>[[#SKVI|Dag Ove Skjold:''Statens Kraft 1947-1965'' side 55.]]</ref> En viktig grunn til fortsatt etablering av aluminiumsindustri var frykt for økt arbeidsledighet på grunn av en økende yrkesbefolkning.<ref>[[#StStyring|Lars Thue:''Strøm og styring'' side 69.]]</ref> Statkraftverkene skaffet alene, eller sammen med andre kraftselskaper, kraftforsyning til Sør-Norge Aluminium AS på Husnes, Lista Aluminiumsverk og Alnor AS på Karmøy. Det som var spesielt gunstig for kraftkrevende industri var at kontraktene for kraftoverføring fra statskraftverkene var langsiktige. Mange av kontraktene som ble inngått utover på 1950- og 60-tallet var på 50 og 40 år, men etter hvert ble 20 år vanlig. Dette førte til et institusjonalisert avhengighetsforhold mellom Statkraftverkene og kraftkrevende industri. Både eierne, arbeidstagere, distriktene og leverandørindustrien var avhengig av denne bindingen.<ref>[[#StStyring|Lars Thue:''Strøm og styring'' side 70.]]</ref>