Redigerer Norges petroleumshistorie (avsnitt)

=== Nye skatteregler gir flere aktører og flere funn ===

I starten av 2000-tallet ble det boret få brønner på norsk sokkel, og virksomheten var dominert av et fåtall store aktører.
For gjøre det mer gunstig å lete, endret regjeringen i 2005 skattereglene: 78 % av leteutgiftene skulle nå kunne trekkes fra skatten, mens inntekter ble skattlagt med samme prosentsats.<ref name=SM04A>[[#SM04|Stortingmelding nr. 38 (2003-2004)]]</ref>
Selskap som gikk med underskudd, fikk dermed penger av staten for å lete.  Kombinert med en jamn stigning i oljeprisen, bidro dette til 
en stor økning i letevirksomheten. Mens tallet på letebrønner i 2005 var 13, steg antallet til 65 i rekordåret 2009. En rekke mindre selskap kom på banen.  
Antall selskap som fikk utbetalt skatteverdien av letekostnadene, økte fra 13 i 2005 til 38 i 2010.
Skatteinntektene fra oljeselskapene som tjente penger, var i 2010 183,6 milliarder kroner, mens selskapene som gikk med underskudd, fikk utbetalt til sammen 10,2 milliarder.  
Tabellen under viser utbetaling til de ti selskapene som fikk mest fra staten i 2010.<ref name=SA120302>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=10,2 milliardar til oljemyggane |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=2. mars 2012 |besøksdato=2021-01-03 }}</ref>

{| class="wikitable"
|-
! Selskap
! Utbetalt letekostnad (milliarder kroner)
|-
| Det norske oljeselskap ASA
| 2,3
|-
| BG Norge Limited
| 1,2
|-
| Norwegian Energy Company ASA
| 0,708
|-
| Suncor Energy Norge AS
| 0,659
|-
| Wintershall Norge ASA
| 0,582
|-
| Bayerngas Norge AS
| 0,534
|-
| PGNING Norway AS
| 0,403
|-
| Spring Energy Norway AS
| 0,358
|-
| Maersk Oil Norway AS
| 0,344
|-
| North Energy ASA
| 0,341
|}