Redigerer Norge under andre verdenskrig (avsnitt)

== Nordmenn i tysk og tysk-alliert fangenskap ==
{{Se også|Deportasjoner fra Norge}}
=== Nordmenn i tysk fangenskap ===
[[Fil:Grini 1941-43.jpg|thumb|En fangeoppstilling på Grini fangeleir en eller annen gang i perioden 1941-43]]
Det er ført kartotek over ca. 44&nbsp;000 nordmenn som ble satt i fangenskap av okkupasjonsmakten under den andre verdenskrig. Av disse døde 1400.<ref>[[Norgeshistorie.no]], Thomas V. H. Hagen: [http://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/artikler/1758-nordmenn-i-fangenskap-1940-1945.html «Nordmenn i fangenskap 1940–1945»]. Hentet 4. jan. 2017.</ref> Hver enkelt registrering består av navn og personalia og oversikt over soningssteder og perioder. Blant de fengslede var omkring 4&nbsp;000 kvinner, de fleste satt fanget på [[Grini fangeleir|Grini]], av disse ble mer enn 100 videresendt til Ravensbrück i Tyskland.{{Tr|Viktig opplysning trenger kilde}}

I de første ukene etter okkupasjonen ble fangene satt inn i regulære norske fengsler, deretter ble det også bygget fangeleirer. Tukthus ble bygget for fanger som måtte sone ekstra hardt. Fengslene ble overfylt allerede sommeren 1940, og i leirene ble det svært fullt i 1944 slik at det måtte improviseres med bruk av skoler og forsamlingshus til fengsler. Den største leiren var Grini fangeleir ved Oslo som også ble brukt til oppsamling før deportasjon til Tyskland. Om lag 8&nbsp;000 norske fanger ble sendt til konsentrasjonsleirer i Tyskland og Polen. Omkring 600 ble sendt til tyske tukthus eller fengsler. Arkivverket oppgir totalt 9000. I fangenskap i Tyskland og Polen døde 1210 nordmenn, av disse 610 norske jøder.<ref>[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-av-arkiver/Nettutstillinger/Andre-verdenskrig-kildene/Nordmenn-i-fangenskap Nordmenn i fangenskap], Statsarkivet i Bergen (udatert), lest 5. mars 2015.</ref> Dette pågikk til ut i 1944 da det ble mottaksstopp.

Oversikt over noen av de soningsstedene i Tyskland og tyskokkuperte områder som ble brukt for norske deporterte fanger, angivelse antall norske fanger i hver leir:

{| border="0"
|-----
| valign="top" nowrap |
* [[Sachsenhausen]] 2&nbsp;700&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;
* [[Auschwitz]] 770
* [[Natzweiler-Struthof|Natzweiler]] 504
* [[Ravensbrück]] 130
* [[Dachau konsentrasjonsleir|Dachau]] 350
| valign="top" nowrap |
* [[Buchenwald]] 750
* [[Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir|Mauthausen-Gusen]] 90
* [[Neuengamme (leir)|Neuengamme]] 110
* [[Stutthof konsentrasjonsleir|Stutthof]] 370
* [[Groß-Rosen]] 30
| valign="top" nowrap |
* [[Bergen-Belsen]] 50
* Schildberg ([[Oflag XXI-C]]) 1&nbsp;150 (offiserer)
* [[Sonnenburg konsentrasjonsleir|Sonnenburg]] 250 (flest motstandsfolk)
* Luckenwalde 1 100 Stalag III A, Teillager Oflag (krigsfanger)
|}

Norske jøder ankom til [[Auschwitz]] i Polen i to store grupper: Den 1. desember 1942 ankom den største gruppen på 532 fanger, derav overlevde bare arbeidsdyktige menn ankomstdagen. Den 3. mars 1943 ankom 158 fanger, derav overlevde 26 ankomstdagen. I tillegg kom ca. 60 jøder fra Norge på andre dager, og om lag 20 ble overført til Auschwitz fra andre leirer, totalt 767 norske jøder. Av disse 767 overlevde 32 krigen.

Av norske fanger som kom til [[Nacht und Nebel|NN-leiren]] Natzweiler overlevde halvparten.

Hovedandelen av de norske fangene i Stutthof var mer enn 300 norske politimenn som ble arrestert under utrenskninger i politiet 16. august 1943 i [[Aktion Polarkreis]]. Et tilsvarende antall politimenn ble holdt i fangenskap på Grini i Norge.

Allerede i februar 1942 ble 86 offiserer sendt til den polske landsbyen Schokken (Skoki) til krigsfangeleiren [[Oflag XXI-C]]. I løpet av halvannet år vokste belegget til 128, hvorav én matros, som ble tatt ved forsøk på en illegal leveranse på Vestlandet. Alle disse fangene ble flyttet til Grune bei Lissa (Gronovo ved Leszno) i september 1943. Ved slutten av 1943 ble alle fangene overført til Schildberg (Ostrzeszow) 130&nbsp;km SSØ for Posen (Poznan). Betegnelsen Oflag XXI-C ble beholdt helt til fangene i januar 1945 måtte marsjere til Luckenwalde sør for Berlin. De ble her internert i kjempeleiren Stalag IIIA, Sonderlager Oflag.  

Omkring 1&nbsp;500 norske offiserer ble arrestert 16. august 1943. Ca. 500 ble sendt hjem av forskjellige årsaker, mens noe i underkant av 1&nbsp;000 mann ble sendt til to leirer i Polen, nemlig Grune bei Lissa og Schildberg. Leirene fikk betegnelsen henholdsvis Oflag XXI C z og Oflag XXI C. Den lille z-en betyr Zweiglager, eller filialleir. Leiren var administrativt underlagt leiren i Schildberg. Beretningen om de norske offiserene i tysk fangenskap ble ført i pennen av premierløytnant [[Knut Lindboe Spenning]] på oppdrag fra general [[Otto Ruge]] etter krigen (''I tysk krigsfangenskap'', Gyldendal 1950).

Fra midten av mars 1945 ble norske og danske fanger hentet av svensk [[Røde Kors]] med «[[de hvite bussene]]», samlet i leiren Neuengamme og deretter fraktet videre til Sverige den 20. april 1945.

I 1982 ble det i Schildberg opprettet en norsk avdeling i det stedlige regionmuseum. I løpet av årene har den norske avdelingen vokst, og disponerer i dag en hel etasje i museumsbygningen.

====Repatriering====
[[Johan Koren Christie]] og en gruppe nordmenn i britisk tjeneste fulgte de fremrykkende allierte styrken og sporet opp og bisto norske fanger. Dagen etter kapitulasjonen i 1945 begynte den norske [[Wsevolod Walentinowitch Bulukin|løytnant Bulukin]] arbeidet ved det norske repatrieringskontoret i [[Hamburg]]. Vesentlig grunnlag for arbeidet var den norske sjømannskirkens oversikt over en god del av de norsk fangene blant annet i samarbeid med [[Folke Bernadotte]]s redningsaksjon. [[Johan Bernhard Hjort]] sammen med sine barn [[Wanda Maria Heger|Wanda]], Helge og [[Johan Hjort (1922–2001)|Johan]] gjorde også et vesentlig bidrag på området. Bulukin drev leteaksjoner etter nordmenn i sovjetisk-okkupert område. Fra 12. mai ble [[Luckenwalde]] besøkt der Otto Ruge og 250 andre norsk offiserer ble hentet ut i første transport (i alt var omkring 1000 norske offiserer i krigsfangeskap).<ref>{{Kilde bok | forfatter = Ottosen, Kristian | utgivelsesår = 1998 | tittel = Redningen: veien ut av fangenskapet våren 1945 | isbn = 8203223044 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041303029 | side = }}</ref> Bulukin fikk hentet ut 800 norske offiserer som sovjetiske myndigheter hadde planlagt å sende via Murmansk.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Henriksen, Vera | utgivelsesår = 1996 | tittel = Luftforsvarets historie | isbn = 8203220673 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030903027 | side = }}</ref> Familien Hjort hadde mange fremstående tyske slektninger og satt internert på slottet [[Groß Kreutz]]. Der beveget de seg ganske fritt og kunne besøke norske fanger i blant annet [[Sachsenhausen]]. Familien Hjort skaffet seg slik oversikt over mange norske fanger.<ref>Menneskerettsadvokaten. ''Aftenposten'', 21.01.1984</ref> Den svenske legasjonen i Berlin bisto også.<ref>Hjort, Johan: W. Bulukin til minne. ''Aftenposten'', 16. mars 1993.</ref>

=== Nordmenn i japansk fangenskap ===
Omkring 900 nordmenn satt under krigen i japanske fangeleirer. Disse kommer i tillegg til de 44&nbsp;000 nevnt ovenfor. Her var mange kvinner og barn.

=== Nordmenn i Vichy-fransk fangenskap ===
Etter Frankrikes kapitulasjon i 1940 ble 639 norske sjømenn internert i Nord-Afrika, kontrollert av [[Vichy-regimet]]. Disse fikk tilbud om å bli overlatt til tyskerne og eventuell hjemsendelse til Norge. Bare 59 gikk med på dette. 349 klarte å rømme til alliert område. De resterende ble holdt fanget om bord på sine skip eller i leirer inntil [[Operasjon Torch|den allierte landgangen i Nord-Afrika]] i november 1942. Se også «[[Flukten fra Dakar]]».

=== Fangelitteraturen ===
Nordmenn som overlevde tysk fangenskap har vitnet om hva som skjedde gjennom sine beretninger i den såkalte fangelitteraturen. En kjent beretning er ''Fange i natt og tåke'' av [[Trygve Bratteli]], som er en av norsk litteraturs største salgssuksesser. [[Kristian Ottosen]] har redigert et ''fangeleksikon'' og skrevet i alt 6 bind om de enkelte leirer og personene der. Den norske litteraturen fra fangeleirene omfatter for øvrig over 150 titler. Luihns bibliografi har et eget kapittel om fangelitteraturen.