Redigerer
Norge
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Fisk === Norge er et av verdens største fiskeriland målt i oppfisket mengde. Torsk, sild, makrell, lodde, sei, hyse og kolmule er viktige arter i norske farvann. Den fanges en del reker samt hummer og krabber i mindre volum. Den havgående norske fiskeflåten høster også langt unna norskekysten. Ferskvannsfiske omfatter innlandsfisk, kreps, laks, sjøørret og sjørøye. Kommersielt innlandsfiske drives hovedsakelig i de store innsjøene som Mjøsa og [[Jølstravatnet]]. Fiskeretten i ferskvann hører som hovedregel til grunneier. Artsrikdommen er størst i de sørøstlige delene av landet. Laks, sjøørret og sjørøye fiskes hovedsakelig i elver med stang og er ettertraktet som rekreasjon blant annet i [[Alta]], [[Namsen]] og [[Gaula (Trøndelag)|Gaula]].<ref name="ReferenceH">[[#Norge1980|''Norge'' (1980)]], s. 37–38.</ref> Rundt 1860 var det rundt {{formatnum:90000}} fiskere i Norge, etter et fall på slutten av århundret økte sysselsetting i fiskeriene til {{formatnum:100000}} rundt 1900 (mest i Europa utenom Storbritannia). Antall fiskere holdt seg til etter krigen, og falt til {{formatnum:35000}} i 1970 og er nå (2016) omkring {{formatnum:11000}}.<ref>[https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Nyheter/2017/0117/Flere-fiskere-og-fiskefartoey Fiskeridirektoratet – ''Flere fiskere og fiskefartøy''] {{Wayback|url=https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Nyheter/2017/0117/Flere-fiskere-og-fiskefartoey|date=20180927125314}}, besøkt 27. september 2018.</ref> Oppdrett av laksefisk begynt rundt 1960 og har blitt en av landets viktigste næringer.<ref name="ReferenceH"/> I 2018 var fisk den største eksportvaren (målt i verdi) etter olje og gass.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/faktaside/norsk-naeringsliv|tittel=Norsk næringsliv|besøksdato=2019-10-19|språk=no|verk=ssb.no}}</ref> Norge eksporterte sjømat for 31,4 mrd kroner i 2000, og 94,5 milliarder i 2017. Av den samlede eksportverdien kom 72 % fra havbruk (fiskeoppdrett m.m.), mens 28 % kom fra fiskeriene.<ref>[https://seafood.no/aktuelt/nyheter/sjomateksport-for-rekordhoye-945-milliarder-i-2017/ Seafood.no – ''Sjømateksport for rekordhøye 94,5 milliarder i 2017''], besøkt 27. september 2018.</ref> Norge eksporterte sjømat for over 100 mrd kroner i 2019 og 2020, og ca. 2/3 av dette var laks. Norges eksport av sjømat har ligget på cirka 2,5–2,7 millioner tonn pr år, i årene 2010–2020.<ref>[https://seafood.no/markedsinnsikt/nokkeltall/ Seafood.no – ''Nøkkeltall''], besøkt 16. desember 2021.</ref> Det ble igangsatt [[privatisering]]er i 2000, hvor regjeringen solgte en tredel av det helstatlige oljeselskapet Statoil. Norge står utenfor [[Den europeiske union|EU]] etter [[folkeavstemning]]ene [[Rådgivende folkeavstemning om tilslutning til EF 1972|i 1972]] og [[rådgivende folkeavstemning om Norges tilslutning til EU 1994|i 1994]], men er medlem av [[EFTA]], en del av [[Schengen-traktaten|Schengenavtalen]], og er sammen med [[Island]] og [[Liechtenstein]] en del av det indre markedet i EU gjennom [[EØS]]-avtalen. Fiske har trolig siden landet ble bosatt vært et viktig næringsgrunnlag. Arkeologiske undersøkelser viser at befolkningen i steinalderen fisket i saltvann, innsjøer og elver. Torsk og sild, de to viktigste fiskeslagene, ble eksportert i vikingtiden hovedsakelig tørket. [[Tørrfisk]] var et viktig eksportprodukt fra omkring år 1000. Salt til konservering ble tatt i bruk sent i Norge sammenlignet med andre land og [[klippfisk]] ble eksportert fra rundt 1740. [[Hvalfangst]] av betydning ble innledet av [[Svend Foyn]] i 1868. Hvalfangst var en stor næring til 1968 da det ble stans i ekspedisjonene til Sørishavet. Senere ble det bare drevet småhvalfangst i Nord-Atlanteren.<ref name="ReferenceH"/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 9 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler som trenger bedre kilder
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Sider med feilaktige beskyttelsesmaler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon