Redigerer Iran (avsnitt)

== Samfunn ==
I henhold til iransk lov (per 2020) kan en jente gifte seg når hun har fylt 13 år. Den faktiske gjennomsnittsalderen var 23 år.<ref>{{Kilde avis|tittel=Romina Ashrafi: outcry in Iran over so-called 'honour killing' of 14-year-old girl|url=https://www.theguardian.com/world/2020/may/28/romina-ashrafi-outcry-in-iran-over-so-called-honour-killing-of-14-year-old-girl|avis=The Guardian|dato=2020-05-28|besøksdato=2020-05-28|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=|etternavn=Associated Press}}</ref>

Sivilrettslige lover innført under sjahens første periode var på mange områder en kodifisering av islamsk lov og favoriserte menn på mange punkter. Under den andre Pahlavi fikk kvinner stemmerett i 1963 og familieloven av 1967 og særlig revideringen i 1975 styrket kvinners retter blant annet kunne ikke menn ensidige be om skilsmisse og ved barnefordeling skulle foreldrene behandles likt (foreldreretten gikk ikke lenger automatisk til faren og hans familie). Etter den islamske revolusjonen ble kvinners stilling for en stor del reversert ved at kvinner i grunnloven ble definert utfra rolle i familien og familieloven ble opphevet. Senere fikk gradvis noe styrket rettigheter.<ref name=":55">{{Kilde artikkel|tittel=Women in Iran Since 1979|publikasjon=Social Research|url=https://www.jstor.org/stable/40971478|dato=2000|fornavn=Nikki R.|etternavn=Keddie|serie=2|bind=67|sider=405–438|issn=0037-783X|besøksdato=2025-10-03}}</ref>

Sjiaislam, som er den dominerende religionen i landet, har til forskjell fra [[Sunniislam|sunni]], et hierarkisk organisert presteskap.<ref name=":55" />

=== Kleskode ===
Sjahen forbød slør og hijab i 1936. På 1970-tallet tok en del liberale iranske kvinner i bruk [[chador]] eller [[hijab]] som en protest eller tegn på motstand på sjahen.<ref name=":55" />

=== Kvinners yrkesdeltakelse ===
Sjahen oppmuntret til utdanning for kvinner.<ref name=":55" /> Før revolusjonen var en tredjedel av studentene kvinner, i 1988 hadde dette økt til 46 %, passerte 50 % tidlig på 2000-tallet (i doktorgradsutdanninger var en tredjedel kvinner) og i 2011 var 63 % av studentene kvinner. Myndighetene har forsøkt å begrense kvinnedominansen på universitetene blant annet ved opptaksregler og ved å definere noen universiteter som kvinnelige eller mannlige. Selvstendighet og mulighet til å styre egne liv er trolig viktige motiver til at jentene søker seg til universitetene.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Female Empowerment in Iran: The Voice of Iranian University Students|publikasjon=Higher Education Quarterly|doi=10.1111/hequ.12079|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/hequ.12079|dato=2015|fornavn=Somayeh|etternavn=Fereidouni|etternavn2=Mehran|fornavn2=Golmar|etternavn3=Mansourian|fornavn3=Yasdan|serie=4|språk=en|bind=69|sider=366–385|issn=1468-2273|besøksdato=2025-09-11}}</ref><ref name=":46" /><ref name=":47" /><ref name=":48" />

På 1970-tallet var kvinners yrkesdeltakelse 11 % og falt til 6 % i 1986 etter revolusjonen. I 1993 var 18 % av kvinnene yrkesaktive<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Women and politics in post‐islamist Iran: the gender conscious drive to change|publikasjon=British Journal of Middle Eastern Studies|doi=10.1080/13530199708705639|url=https://doi.org/10.1080/13530199708705639|dato=1997-05-01|fornavn=Azadeh|etternavn=Kian|serie=1|bind=24|sider=75–96|issn=1353-0194|besøksdato=2025-09-29}}</ref> og utgjorde i 1990 10 % av de sysselsatte. Disse lave tallene skyldes delvis at mange kvinner arbeider i den uformelle sektoren som hjemmearbeid eller arbeid i landbruket, og derfor ikke blir fanget opp av statistikken.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Women's Participation and Employment in Iran: A Critical Examination|publikasjon=Critique: Critical Middle Eastern Studies|doi=10.1080/10669920500057062|url=https://doi.org/10.1080/10669920500057062|dato=2005-03-01|fornavn=Pooya|etternavn=Alaedini|etternavn2=Razavi|fornavn2=Mohamad Reza|serie=1|bind=14|sider=57–73|issn=1066-9922|besøksdato=2025-10-01}}</ref> I 2008 utgjorde kvinner 17 % av de sysselsatte.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The impact of bureaucracies and occupational segregation on participation of Iranian women in the workforce|publikasjon=Equality, Diversity and Inclusion: An International Journal|doi=10.1108/EDI-08-2012-0067|url=http://www.emerald.com/edi/article/32/7/654-670/82480|dato=2013-11-04|fornavn=Golshan|etternavn=Javadian|etternavn2=Y. Addae|fornavn2=Isaac|serie=7|språk=en|bind=32|sider=654–670|issn=2040-7149|besøksdato=2025-10-01}}</ref> Rundt år 2000 var 27 % av kvinner (mellom 21 og 65) på landsbygda i arbeid, og 15 % i byene. Fra 1984 til 2000-tallet fallt fruktbarheten fra 6,5 barn per kvinne til under 2. Det var på den tiden vanlig i Iran og andre land i Midtøsten av fallende barnetall og økende utdanning ikke ble fulgt av økende yrkesdeltakelse blant kvinner.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Against the Wind: Labor Force Participation of Women and Economic Instability in Iran|publikasjon=Feminist Economics|doi=10.1080/13545701.2016.1150597|url=https://doi.org/10.1080/13545701.2016.1150597|dato=2016-10-01|fornavn=Mahdi|etternavn=Majbouri|serie=4|bind=22|sider=31–53|issn=1354-5701|besøksdato=2025-10-01}}</ref><ref>Moghadam, V. M. (2018). The politics of women and work in Iran. In ''Global Women's Work'' (pp. 263-282). Routledge.</ref>

=== Alkohol ===
Produksjon, omsetning og forbruk av alkoholholdig drikke har vært forbudt og straffbart siden 1979 (med pisking eller bot som mulig straff)<ref name=":53">{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/iran-alcohol-ban-methanol-poisoning/a-66363529|tittel=Alcohol in Iran: The deadly cost of prohibition – DW – 07/30/2023|besøksdato=2025-10-01|språk=en|verk=dw.com}}</ref> og det er lite sosialt akseptert. Spørreundersøkelse i 2021 viste at 7 % av befolkningen drikker alkohol i løpet av livet, det er hovedsakelig menn som drikker eller har drukket (14 % menn mot 1 % kvinner), under 4 % hadde drukket siste 12 måneder og det er hovedsakelig unge under 40 år som drikker eller har drukket.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Alcohol consumption among Iranian population based on the findings of STEPS survey 2021|publikasjon=Scientific Reports|doi=10.1038/s41598-024-66257-w|url=https://www.nature.com/articles/s41598-024-66257-w|dato=2024-07-22|fornavn=Amirali|etternavn=Hajebi|etternavn2=Nasserinejad|fornavn2=Maryam|etternavn3=Rezaei|fornavn3=Negar|etternavn4=Azadnajafabad|fornavn4=Sina|etternavn5=Rashidi|fornavn5=Mohammad-Mahdi|etternavn6=Ahmadi|fornavn6=Naser|etternavn7=Ghasemi|fornavn7=Erfan|etternavn8=Farzi|fornavn8=Yosef|etternavn9=Yoosefi|fornavn9=Moein|serie=1|språk=en|bind=14|sider=16819|issn=2045-2322|pmc=11263364|pmid=39039151|besøksdato=2025-10-01}}</ref> Det smugles en god del alkohol inn i landet hovedsakelig over grensen i Kurdistan. En del alkohol produseres lokalt blant annet [[Arak (brennevin)|arak]] laget ved gjæring av rosiner. Feil produksjonen fører noen ganger til livsfarlig innhold av [[metanol]]. Kjøring i alkoholpåvirket tilstand er et kjent problem i landet. Vin og drikking er et kjent tema i klassisk persisk poesi, blant annet hos [[Rumi]]<ref>{{Kilde avis|tittel=Iran's 'hidden' alcoholism problem|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-18504268|avis=BBC News|dato=2012-06-20|besøksdato=2025-10-01|språk=en-GB}}</ref><ref name=":53" /> og [[Hafez]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Does Shiraz wine come from Iran?|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-38771806|avis=BBC News|dato=2017-02-03|besøksdato=2024-11-01|språk=en-GB}}</ref> I oktober 2018 ble det meldt at 43 personer døde av metanolforgiftning. Anslagsvis 80 millioner liter alkohol smugles inn årlig.<ref name=":54">{{Kilde avis|tittel=Contaminated bootleg alcohol kills at least 42 in Iran|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-45709203|dato=2018-10-01|besøksdato=2025-10-01|språk=en-GB|avis=BBC News}}</ref> Før revolusjonen var [[Shiraz]] var sentrum for Irans vinproduksjon<ref name=":410">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Shiraz – by i Iran|url=https://snl.no/Shiraz_-_by_i_Iran|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-09-19|besøksdato=2024-11-01|språk=no|fornavn=Kim|etternavn=Kvaase}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.com/travel/article/20170222-the-secret-behind-irans-fabled-wine|tittel=The disputed history of Shiraz wine|besøksdato=2024-11-01|språk=en-GB|verk=www.bbc.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.thetimes.com/life-style/food-drink/article/exiled-iranians-uncork-tradition-with-persian-wine-0mz9gth5d|tittel=Exiled Iranians uncork tradition with Persian wine|besøksdato=2024-11-01|dato=2023-10-05|fornavn=Adam Sage|etternavn=Paris|språk=en|verk=www.thetimes.com}}</ref> og byen har gitt navn til vindruen [[syrah]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100304037|tittel=Rødvin fra A til Å|forfatter=Ainsworth, Jim|forlag=Schibsted|utgivelsesår=1991|isbn=8251613868|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062400007|tittel=Ayatollah highway|forfatter=Svingen, Arne|forlag=Gyldendal|utgivelsesår=2003|isbn=8205312702|utgivelsessted=[Oslo]|side=}}</ref> Alkoholforbudet håndheves ikke strengt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ft.com/content/66375aeb-6bfc-48de-a94b-2d92951d8f1e|tittel=Iran’s relationship with alcohol is reaching a tipping point|besøksdato=2025-10-01|dato=13. juli 2023|verk=Financial Times}}</ref> Ikke-muslimer har tillatelse til å produsere alkohol til eget bruk eller til religiøse formål.<ref name=":54" /> Amnesty International rapporterte i 2020 at en mann ble henrettet i Mashhad etter flere dommer for alkoholbruk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.amnesty.org/en/latest/news/2020/07/iran-man-executed-for-drinking-alcohol/|tittel=Iran: Man executed for drinking alcohol|besøksdato=2025-10-01|dato=2020-07-10|språk=en|verk=Amnesty International}}</ref>