Redigerer Curaçao (avsnitt)

=== Likestilling og familieforhold ===
[[Fil:Antilliaanse delegatie o.l.v. premier Liberia Peters om te praten over voortbest, Bestanddeelnr 933-2743.jpg|mini|Curaçaoiske [[Maria Liberia-Peters]] var statsminister i De nederlandske Antiller 1984–1986 og 1988–1994. Hun representerte [[Partido Nashonal di Pueblo]]. {{byline|Rob Bogaerts / Anefo}}]]
Myndighetene skal ifølge grunnloven anerkjenne og beskytte familien. Kvinner og menn skal ha rettslig lik stilling.<ref name="Hoofdstuk 2"/>

Selv om det hersker [[Machoisme|machokultur]] blant menn, preges familieforholdene av [[matrifokalitet]] med kvinner som de sentrale.<ref name="Kwiers 2013, s. 125–127">Kwiers 2013, s. 125–127.</ref> Antallet husholdninger med kvinner som aleneforsørgere har økt.<ref name="Kwiers 2013, s. 125–127"/>

På 1940-tallet vokste Onsdagskvinnene, den første kvinneorganisasjonen, fram som en underavdeling av det kristendemokratiske [[Partido Nashonal di Pueblo]]. Onsdagskvinnene kjempet for kvinnelig stemmerett, noe som ble innført i 1948. De første kvinnelige folkevalgte kom i 1949.<ref name="Kwiers 2013, s. 125–127"/> [[Lucina da Costa Gomez-Matheeuws]] ble den første kvinnelige minister i Karibia.<ref name="Kwiers 2013, s. 125–127"/> I 1977 ble hun statsminister i De nederlandske Antiller. Senere har andre kvinner fra Curaçao også fylt statsministerposten: [[Maria Liberia-Peters]], [[Suzanne Camelia-Römer]], [[Mirna Louisa-Godett]] og [[Emily de Jongh-Elhage]].

Fram til begynnelsen av 2000-årene var kvinner underrepresentert i arbeidslivet. Kvinnenes deltakelse i yrkeslivet økte betraktelig, slik at det på et tidspunkt var flere kvinner enn menn blant de yrkesaktive.<ref name="Lake 2013, s. 129–130">Lake 2013, s. 129–130.</ref> Mange kvinner har lavinntektsarbeid og usikre jobber.<ref name="Kwiers 2013, s. 125–127"/> Andelen kvinner som har tilfeldig arbeid eller er selvstendig næringsdrivende er høyere enn blant menn.<ref name="Lake 2013, s. 129–130"/>

Flere kvinner enn menn har eksamen fra videregående skole og høyere utdanningsinstitusjoner.<ref name="Kwiers 2013, s. 125–127"/>