Redigerer Vannkraftverk (avsnitt)

=== Kraftstasjonen ===
[[File:Snoqualmie power plant cutaway - 1900.jpg|thumb|left|Snoqualmie Falls Hydroelectric Plant i [[King County (Washington)]] fra 1899 var verdens første kraftstasjon bygget i fjell.]]

[[Fil:Francis Turbine inlet scroll Grand Coulee Dam.jpg|thumb|Montering av spiraltrommen for en stor francisturbin. Fra byggingen av kraftstasjonen i forbindelse med [[Grand Coulee-demningen]] i Washington i USA. Kraftstasjonen ble tatt i drift i 1941. {{Byline|[[Bureau of Reclamation|U.S. Bureau of Reclamation]]}}]]

[[Fil:Francis Turbine Shaft and Bearings.jpg|thumb|Akslingen mellom turbin og generator for et aggregat med vertikal oppstilling. Lageret på toppen bærer vekten av akselen og turbin, og det nedre lagret er primært for å ta opp radielle krefter. Mellomrommet mellom turbin og generator utgjør ofte en egen etasje i et stort kraftverk.]]

Kraftstasjonen er delen av et kraftverk der turbin, generator og tilhørende utstyr og anlegg står montert. Tidligere var dette så å si alltid en frittstående bygning, mens i dag i Norge er kraftstasjonen ofte en fjellhall. Spesielt etter 1945 ble det bygget et stort antall kraftstasjoner i fjell i Norge. Et motiv for dette var ønske om beskyttelse av denne viktige infrastrukturen som den kalde krigen førte til. I 2002 hadde Norge 200 av totalt 500 vannkraftstasjoner i fjell i verden.<ref>[[#DK|Lars Thune m.fl.: ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'' side 128.]]</ref>

Verdens første kraftstasjon i fjellhall var Snoqualmie Falls Hydroelectric Plant i [[King County (Washington)]] fra 1899. De første underjordiske kraftverkene i [[Tyskland]] ble bygget i tilknytning til gruver. Ved «Grube Samson» i [[Harz]] ble kraftverket ''Sieberstollen'' installert i 1912. Ved «Drei-Brüder-Schacht» i [[Sachsen]] ble det etablert kraftverk i fjell i 1914. Det som regnes som den første norske kraftstasjonen i fjellhall er [[Såheim kraftstasjon]]s ''aggregat 12'' fra 1914, som ligger ca. 85 meter opp i rørgaten fra selve Såheim kraftstasjon. Aggregatet utnytter fallet for vannet som ble brukt til kjøling i industrien og drikkevann til Rjukan by.<ref>{{Cite journal| title = Fredninger på Rjukan  | publisher = Riksantikvaren |  date=2015 | url=http://www.riksantikvaren.no/Aktuelt/Nyheter/Fredninger-paa-Rjukan   | format =| isbn =  | accessdate =13. august 2015}}</ref> [[Porjus kraftverk]] i Nord-Sverige ble oppført 1910-1915 og regnes ofte som en av verdens første ''større'' kraftstasjoner i fjell. Maskinsalen på 8470 m<sup>3</sup> var her plassert 50 meter under bakken. [[Bjørkåsen kraftverk]] i Ballangen i Nordland fylke ble satt i drift i 1921 er et annet tidlig eksempel på en større, komplett kraftstasjon i fjell.

Fjellhallen kan være flere hundre meter inn i fjellet og en egen tunnel for biler fører inn til en parkeringsplass. Fra parkeringsplassen går det en kort adkomsttunnel til ''maskinsalen''. Her stikker generatortoppen opp og ofte er det kun sleperingene med hus som er synlig. Turbin og generator har i større kraftverker som nevnt vertikal aksling. Dermed blir det naturlig å plassere turbinen i en etasje og generatoren i etasjen over. Turbinen med tilløpsrør og grenrør for en peltonturbin, eller turbintrommen for en kaplan- eller fransisturbin, støpes inn i betong. Dermed kan disse bare inspiseres fra innsiden under stans. Ofte er det en egen etasje mellom turbinen og generatoren, og her er gjerne en rekke apparater og systemer plassert, som turbinregulatoren og tilhørende hydraulikkaggregat. Generatoren må ha kjøling og typisk skjer det med en [[varmeveksler]] av typen luft til vann. For store generatorer er det gjerne ikke nok med luftkjøling, og da brukes kjølevann som sirkulerer i viklingene. Det vil si at viklingene både i stator og rotor er hule slik at kjølevannet strømmer gjennom dem.

Over generatoren er selve maskinsalen, og for å kunne demontere generatoren er gulvet formet som store luker. Oppe ved taket er det en traverskran som kan løfte opp akslingen med generatorens rotor og turbinens løpehjul i et stykke. Dette er grunnen til at maskinsalen har stor takhøyde. I forbindelse med maskinsalen er det gjerne et eget kontrollrom. Transformatorene plasseres av sikkerhetshensyn i et helt eget rom i fjellet(Grunnen til dette er at de er oljefylte noe som representerer en viss risiko for eksplosjon og brann) det samme er [[effektbryter]]e og andre høyspentkomponenter(Grunnen til dette er berøringsfare og faren for lysbuer). 
Tidligere var kraftstasjonene for vannkraftverk som nevnt alltid en egen frittstående bygning, med aggregater med horisontal aksling. Generatorene stod rett inntil turbinene og flere [[lagerbukk]]er virket som opplagring for akslingen. Kraftstasjonen hadde i disse arrangementene gjerne en stor maskinsal der de fleste av anleggsdelene stod. Under gulvet i maskinhallen var det kanaler for luftkjøling av generatorene, samt nedstøpte tilløpsrør. Selve kontrollrommet var ofte en åpen balkong med utsikt over maskinhallen. Dette ble kalt «brettet» og den som stod vakt ved kontrollpanelet ble kalt «brettvakten».

I dag er det helst i små-, mini- og mikrokraftverker at akslingen er horisontal og denne klassiske oppstillingen fortsatt forekommer.