Redigerer Sulitjelma gruber (avsnitt)

==== Omforent strategi om videre drift ====
Peder Rengård var formann i Samorganisasjonen i Sulitjelma, i et intervju fortalte han om hendelsene under krigen. Allerede mens det [[Angrepet på Norge i 1940|tyske felttoget]] var på vei oppover i Nordland ble en strategi diskutert. Rengård var med i en konferanse med direktør Quale og ingeniørene for å vurdere mulighetene de eventuelt hadde. De viste at kobberproduksjonen ville være krigsviktig, og diskutert derfor sabotasje av egen arbeidsplass. Blant annet ble det vurdert selv å sørge for at verket ble så ødelagt at det ville bli nedlagt.<ref name="JS" />

Ledelsen ville bare gå med på å sprenge kraftstasjonen i Fagerli, men dette ville for det første føre til at hele stedet ble mørklagt. For det andre fryktet direktøren å bli hard straffet om det ble oppdaget at det var utført med vilje. Drøftelsene ble avsluttet med at en konkluderte med at det beste var å la verket fortsette.<ref name="JS" />

Verket øke ikke produksjonen under krigen, selv etter press fra okkupasjonsmakten. De rikeste feltene ble ikke drevet under krigen, men bevisst spart. Rengård fikk også henvendelser fra tyskerne om økt arbeidsinnsatsen. Han besvart dette med at de ikke kunne forvente økt produksjon med de ernæringsforholdene som krigen hadde førte til. For å motivere gruvearbeiderne fant tyskerne på å øke tobbaksrasjonene,<ref name="JS" /> de ga julegratiale på to ukelønner i 1941 og innførte i 1943 et produksjonstillegg.<ref>[[#BE|Bjørg Evjen: ''Kobbereventyr'' side 220.]]</ref>

Bolaget fikk den 30. april 1943 pålegg fra Terboven om å øke produksjonen til 350 000 tonn råmalm i året. Nå hadde tyskerne bestemt at kobberkonsentrat (halvfabrikat) skulle fraktes til Tyskland for videre foredling. Smeltehytten ble derfor stoppet, slik at de som arbeidet der kunne overføres til gruvearbeid. Imidlertid ble ikke produksjonen dette året på mer enn 253 000 tonn.<ref name="BE221" />

Produksjonen i Sulitjelma gikk jevnt nedover under krigen, noe som også skjedde i gruveselskaper andre steder i landet. Arbeiderne satt nok ned tempoet med hensikt, men et stort ras i en av gruvene på Jakobsbakken hadde sannsynligvis enda større betydning.<ref name="BE221" />

Etter krigen kom det i et avhør av den tyske kommandøren i Bodø frem at en straffeaksjon i Sulitjelma ble planlagt. Aksjonen ble ikke gjennomført. Tyskerne innså at det bare ville føre til enda større reduksjon i produksjonen.<ref name="BE221" />