Redigerer Slaget om Frankrike (avsnitt)

=== Media, propaganda, litteratur og film ===

I årene før krigsutbruddet arbeidet tysk propaganda systematisk med å fremstille Tyskland som fredselskende, for å dekke over at landet rustet opp sine væpnede styrker og forberedte krig. Ett virkemiddel som ble brukt var kontakt mellom tyske, franske og britiske krigsveteraner på ulike samlinger, gjerne i Tyskland. I et slikt fredsmøte i 1937 deltok Adolf Hitler selv og fortalte med gråtkvalt stemme hvor mye han hadde lidd ved fronten og hvordan han midlertidig mistet synet i et gassangrep. Den tyske historikeren [[Karl-Heinz Frieser]] bemerket at det var påfallende hvordan ledende nazi-propagandister på denne tiden i tekst og tale fremsto som [[pasifisme]]ns ryggrad i Tyskland. Før og under angrepet i 1940 bidro også tysk propaganda til å bygge opp under myten om [[femtekolonnist]]er i Frankrike (franskmenn som sympatiserte med Tyskland og undergravde innenfra).<ref>Frieser 2012, s. 16–17, 320–321</ref>

Da det tyske angrepet begynte 10. mai 1940 rapporterte tysk radio bredt om fremgangen under invasjonen av Nederland og Belgia, som armégruppe B utførte. Armegruppe A, som angrep med hovedstyrken gjennom Ardennene, ble ikke nevnt. Hensikten var å underbygge de alliertes tro på at hovedstøtet kom fra armégruppe B.<ref>Frieser 2012, s. 87–88</ref> Mens tysk propaganda overfor franske soldater ved frontlinjen fokuserte på at de ble ofret for britiske interesser, sviktet både fransk og britisk innenriks propaganda under The Phoney War (norsk: «den falske krigen») når det skulle forklares hvorfor krigen ble utkjempet.<ref>Carswell 2019, s. 55–56</ref><ref>Jackson 2004, s. 200–201</ref> I den korte perioden etter det tyske angrepet 10. mai var pressen sent ute med meldinger om krigens gang, sensuren var streng og selv etter nederlaget ble det kun beskrevet i helt generelle og svevende formuleringer.<ref>Carswell 2019, s. 113</ref>