Redigerer Russland (avsnitt)

=== Billedkunst, byggekunst og museer ===
[[Fil:Malevich.black-square.jpg|miniatyr|[[Kasimir Malevitsj]]s verk ''Svart kvadrat'' (1913). Malevitsj grunnla [[suprematisme]]n og var blant de viktigste russiske billedkunstnerne i det 20. århundre. Han kom senere på kant med [[Stalin]] og ble arrestert flere ganger.]]

{{Se også|Liste over russiske malere}}

Den tidlige russiske billedkunsten har sine røtter i [[Det bysantinske rike]], blant annet med [[Ikon (kristendom)|ikoner]], [[mosaikk]]er og [[freske]]r. Den betydeligste russiske ikon- og freskomaleren fra middelalderen var [[Andrej Rubljov]]. Fra og med [[Peter den store]] ble den russiske kunsten mer vestvendt, og kjente russiske kunstnere fra 1700-tallet omfatter [[Aleksej Antropov]], [[Fjodor Rokotov]], [[Dmitrij Levitskij]] og [[Vladimir Borovikovskij]]. På andre halvdel av 1800-tallet var ''[[Peredvizjniki]]''-bevegelsen sentral i russisk kunst. Sentrale ''Peredvizjniki''-kunstnere omfatter [[Ilja Repin]], [[Ivan Kramskoj]], [[Vasilij Surikov]] og [[Nikolaj Ge]]. Omkring 1900 ble ''[[Mir iskusstva]]''-bevegelsen toneangivende, en gruppe som blant annet omfattet [[Leon Bakst]] og [[Aleksandr Golovin]]. Fra 1920 kom «Ruter knekt-malerne», med [[Mikhail Larionov]], [[Natalja Gontsjarova]], [[Marc Chagall]], [[Vasilij Kandinskij]], [[Kasimir Malevitsj]] og [[Vladimir Tatlin]].<ref name="Jostein Børtnes" />

Den russiske arkitekturen er spesielt kjent for kirker og klostre. Tidlige eksempler omfatter [[St. Sofia-katedralen (Novgorod)|St. Sofia-katedralen i Novgorod]], [[Uspenskijkatedralen (Moskva)|Uspenskijkatedralen i Moskva]] og [[Troitse-Sergijeva Lavra]]-klosteret i [[Sergijev Posad]]. Senere ble kirkene enda mer overdådige, med [[Kazan-katedralen (Moskva)|Kazan-katedralen i Moskva]] og [[Vasilijkatedralen]] som de mest kjente eksemplene. Med [[Peter den store]] og senere også [[Katarina II av Russland|Katarina den store]] kom [[barokken]] til Russland, noe som blant annet resulterte i palasset [[Tsarskoje Selo]] og en rekke sentrale bygg i St. Petersburg. Inn mot 1800-tallet kom klassisismen til Russland, noe som ble den dominerende retningen for gjenoppbyggingen av Moskva etter at byen ble svidd ned i forbindelse med [[Napoleons felttog i Russland 1812|Napoleons felttog i 1812]]. Mot slutten av 1800-tallet kom nasjonalromantikken til russisk byggekunst, men etter [[oktoberrevolusjonen]] og etableringen av Sovjetunionen kom [[konstruktivisme (arkitektur)|konstruktivismen]] til å dominere. Under [[Stalin]] kom den [[Stalinistisk arkitektur|sosialistiske klassisismen]], som kom til uttrykk i blant annet [[De syv søstre (Moskva)|«Stalin-skyskraperne» i Moskva]].

Russland har en rekke museer i verdensklasse. Best kjent er kanskje [[Eremitasjen]] i [[St. Petersburg]]. Dette museet omfatter hele seks bygninger, med [[Vinterpalasset]] som det mest kjente. I tillegg til russisk kunst slik som [[Peter Carl Fabergé|Fabergés]] [[Fabergéegg|berømte egg]] er Eremitasjen store på vesteuropeisk kunst, og har blant annet verdens største [[Rembrandt]]samling. Av museene med fokus på russisk kunst er [[Tretjakovgalleriet]] i Moskva størst, med en samling bygget opp siden midten av 1800-tallet. Samlingen omfatter nå over {{Formatnum:130000}} verker, og inneholder alt fra [[Andrej Rubljov|Rubljov]]-ikoner, [[Vasilij Kandinskij|Kandinskij]]-malerier og [[avantgarde]]-verker av [[Kasimir Malevitsj]].

Russland har totalt 23 steder på [[UNESCO]]s [[verdensarv]]liste. De første kom i 1990 med gamlebyen i St. Petersburg, [[Kreml (Moskva)|Kreml i Moskva]] og [[Kizji|Kirkegruppen på Kizji]]. Senere har blant annet [[Solovkiklosteret]], [[Kristi himmelfartskirke i Kolomenskoje]], økosystemet på [[Vrangeløya]] og urskogene i [[Komi]] kommet med på listen.