Redigerer Norges vassdrags- og energidirektorats historie (avsnitt)

====Kraftutbygging i distriktene og utvidet samkjøringsområder====
[[Fil:Smestad samkjøringssal.jpg|thumb|250px|Smestad samkjøringssal styrer kraftsystemet på Østlandet. [[Samkjøring (kraftnettet)|Samkjøring]] vil si samarbeid og lastfordeling mellom mange sammenkoblede kraftstasjoner. Dette bød på organisatoriske og tekniske utfordringer da kraftsystemene ble stadig større i etterkrigstiden. [[Foreningen Samkjøringen|Samkjøringen av kraftverkene i Norge]] var en sammenslutning der Staktkreftverkene var medlem, men var ikke en del av NVEs organisasjon. I dag er dette en funksjon tillagt [[Statnett]].{{byline|Oslo lysverker/Oslo Energi}}]]

I 1938 ble det etablert en statsstøtteordning for kraftutbygging i distrikter uten elektrisitet. Først etter krigen fikk ordningen stor betydning, og mellom 1945 og 1958 bevilget Stortinget hele 350 millioner kroner. Støtten ble gitt direkte over statsbudsjettet og med en elektrisitetsavgift på 0,1 øre per kWt for all kraftproduksjon. I tillegg til statsstøtten kom NVE sin utbygging av kraftlinjer (sentralnettet) og flere store kraftstasjoner. Flere av de store kraftstasjonene som ble bygget rett etter andre verdenskrig var i regioner med dårligst utbygget kraftforsyning. Eksempler er kraftverkene Aura, [[Tunnsjødal kraftverk|Tunnsjødal]], Nedre og Øvre Røssåga, [[Rana kraftverk|Rana]], [[Innset kraftverk|Innset]] og [[Straumsmo kraftverk|Straumsmo]]. Til midten av 1960-tallet skjedde hele 60 % av NVEs kraftproduksjon i kraftanlegg i Nord-Norge. Mye gikk til industri, og en mindre del til alminnelig forsyning i den landsdelen som fra før hadde dårligst dekning. Det var stor grad av omfordeling i denne strategien, og på slutten av 1940-tallet besluttet Stortinget at statens kraftverk skulle produsere elektrisitet til samme pris over hele landet. Dermed kom de eldre store statskraftverkene på Østlandet som allerede var nedskrevet, til å subsidiere de nye kraftverkene i periferien.<ref>[[#SKVI|Dag Ove Skjold:''Statens Kraft 1947-1965'' side 45-46.]]</ref>

I 1950 ble det vedtatt en lov der staten kan tvinge små kraftselskaper til samarbeid og samkjøring om det hindrer en rasjonell utnyttelse av ressursene i distriktene. Imidlertid turte ikke styresmaktene å tvinge denne loven gjennom av frykt for lokal motstand. Politisk ble det vurdert slik at de lokale kraftselskapene selv ville innse svakhetene som manglende samarbeide ga. I noen få tilfeller stilte NVE krav om samarbeid i tilfeller der statsstøtteordningen for elektrisitetsforsyningen ble benyttet.<ref>[[#SKVI|Dag Ove Skjold:''Statens Kraft 1947-1965'' side 47.]]</ref> Det som virkelig fremmet lokalt samarbeid var utbygging av større kraftstasjoner, der staten som kraftleverandør utnyttet sin posisjon til å fremme kraftutveksling og samkjøring. I Nord-Norge, Trøndelag og Møre og Romsdal stilte staten som krav for sin leveranse av strøm til de lokale kraftselskapene, at de gikk inn i formelt samarbeid. Der staten bygget kraftstasjoner ble det også bygget kraftlinjer som del av regionale samkjøringsområder. Fredrik Vogt hadde en viktig rolle i å få etablert og utviklet slike kraftnett.<ref name="ReferenceP">[[#SKVI|Dag Ove Skjold:''Statens Kraft 1947-1965'' side 48.]]</ref>

Rundt 1960 begynte NVE planlegingen av store kraftlinjer for knytte sammen de regionale samkjøringsområdene i Sør- og Midt-Norge. I begynnelsen av dette tiåret ble Østlandet, Sør-Vestlandet, Agder-fylkene, Trøndelag og Nordvestlandet knyttet sammen av NVEs kraftlinjer. Først på 1970-tallet var tiden moden for en nasjonal samkjøringsorganisasjon, kjent som Samkjøringen av kraftverkene i Norge. På denne tiden var det også etablert flere kraftlinjer til Sverige.<ref name="ReferenceP"/> En ulempe med måten samkjøringen ble bygget ut på var at i regioner der staten ikke hadde kraftutbyggingsprosjekter ble det heller ikke bygget kraftlinjer mellom regionene. Dette var tilfelle på Vestlandet der store områder først på midten av 1960-tallet ble knyttet sammen. Staten med NVE fikk altså etterhvert etablert systemintegrasjon, til tross for mange forhold som talte mot dette.<ref>[[#SKVI|Dag Ove Skjold:''Statens Kraft 1947-1965'' side 49.]]</ref>