Redigerer Norge (avsnitt)

=== Olje og mineraler ===
{{se også|Norges berggrunn|Petroleumsvirksomhet i Norge}}

Landet er rikt på [[naturressurser]] som [[Petroleum|olje]], [[naturgass]], [[vannkraft]] og [[fiskeri]]er. Andre naturressurser Norge har er [[landbruk|jordbruk]], [[skogbruk]], [[kull]] og [[mineral]]er. De store naturressursene har samtidig gjort landet avhengig av internasjonale [[råvare]]priser, særlig [[oljeprisen]].<ref>[https://www.norgeshistorie.no/oljealder-og-overflod/teknologi-og-okonomi/1909-oljen-i-norsk-okonomi.html Norgeshistorie.no – ''Oljen i norsk økonomi''], besøkt 8. august 2017.</ref><ref>[https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/_attachment/180823?_ts=14662dc53a8 SSB – ''Virkninger på norsk økonomi av et kraftig fall i oljeprisen''], besøkt 8. august 2017.</ref> I 2016 var eksportverdien av råolje, naturgass og kondensat ca. 350 milliarder kroner, og utgjorde 47&nbsp;% av eksportinntektene. Norge dekker ca. 2&nbsp;% av verdens oljeetterspørsel.<ref>[http://www.norskpetroleum.no/produksjon-og-eksport/eksport-av-olje-og-gass/ Norsk Petroleum – ''Eksport av olje og gass''], besøkt 8. august 2017.</ref> Staten får store deler av oljeinntektene gjennom høye skattesatser for oljeselskaper.<ref>[https://verdtavite.kpmg.no/petroleumsbeskatning.aspx KPMG – ''Petroleumsbeskatning''], besøkt 27. september 2018.</ref> Oljeutvinningen begynte rundt 1970, nådde en topp mellom 1990 og 2000, og har siden gått nedover i volum.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/norsk-oljeproduksjon-tilsvarer-en-drape-i-mjosa/236684|tittel=Norsk oljeproduksjon tilsvarer en dråpe i Mjøsa|besøksdato=2022-08-24|dato=2012-09-16|fornavn=Roald|etternavn=Ramsdal|verk=Tu.no}}</ref>

Bergfriheten innført i 1539 ga alle rett til å undersøke drivverdige mineraler ved [[muting]]. Norges første store gruve var [[Kongsberg Sølvverk]] fra 1623 og denne produserte 1330 tonn sølv i løpet av over 300 år. [[Kvikne kobberverk|Kobberfunnet i Kvikne]] i 1632 var det første av flere i Trøndelag. Kobberverket i [[Kåfjord]] hadde opp til {{formatnum:1000}} mann i arbeidet på 1800-tallet.<ref>[[#Norge|''Norge'' (1971)]], s. 80–81.</ref> [[Blaafarveværket]] på Modum sto på det meste for 80&nbsp;% av verdens blåfarge. På 1600-tallet var det 12–15 relativt store jernverk i drift og et tilsvarende antall kobberverk. I Finnmark har bergverk utgjort en relativt stor del av økonomien særlig i Syd-Varanger. På Svalbard er det [[steinkull|kullforekomster]]. [[Knaben]] hadde Europas eneste molybdengruve med opp til 400 ansatte. Utenom petroleumsvirksomheten utgjør bergverk en beskjeden del av Norges samlede økonomi.<ref>[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 30.</ref> Skaland gruve på Senja har Europas viktigste forekomst av naturlig [[grafitt]] av høy kvalitet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ngu.no/publikasjon/mineraler-det-gronne-skiftet|tittel=Mineraler for det grønne skiftet {{!}} Norges geologiske undersøkelse|besøksdato=2020-12-05|verk=www.ngu.no|dato=2019|arkiv-dato=2020-07-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200722180538/https://www.ngu.no/publikasjon/mineraler-det-gronne-skiftet|url-status=yes}}</ref>