Redigerer Ferje (avsnitt)

=== Ferjer til Storbritannia ===
[[File:Fjord Norway.jpg|thumb|[[MS Fjord Norway|MF «Fjord Norway»]] i elvemunningen av Tyne fra Newcastle, 2006]]
Tidligere har det vært ferjeforbindelse mellom [[Stavanger]] - [[Newcastle upon Tyne]], og [[Bergen]] - Newcastle upon Tyne. Det var i 1871 passasjerskipsruten mellom Bergen, Stavanger og Newcastle ble åpent av Peter Gabriel Halvorsen, som vedvarte fram til etterkrigstiden med forskjellige rederier og det var der den norske cruisefarten fikk en kort tyvstart med et «flyende palass» med «Britannia» i 1890-91.<ref>Color Line, s. 17-19</ref> Newcastle var «porten til England» fordi alle norsk-engelske skipsruter endt opp der etter hvert som et nettverk av ruter på Nordsjøen ble skapt etter Norges selvstendighet i 1905. Men da etterkrigstiden kom, hadde situasjonen forvandret seg, det bli etter hvert færre skip mellom Norge og England, og de første ferjene som tok biler med seg var ikke annet enn passasjerskip i praksis.

[[Fred. Olsen Cruise Lines|Fred. Olsen Lines]] var dermed ansvarlig for «Nordsjøferjen» sammen med [[Det Bergenske Dampskibsselskab]], men de så etter en standardferje som kunne påta seg mer enn bare frakt av passasjer og biler, dette skulle gi større økonomisk fortjeneste. «Black Watch» og «Black Prince» i 1966 var ferjefartøyer som også kunne fungere som lasteskip, dermed var en ny ferjetype skapt, ''fraktferje'' (cargo/cruise ferry).<ref>The Ferry, s. 112–115</ref> Dette skyldes at det var for lav aktivitet utenom sommerferietiden, og ettersom rask lasting og lossing var viktig, ble pallelast tatt i bruk for første gang. Dette var begynnelsen på containerskipet i nyere tid.<ref>Color Line, s. 54</ref> Fred. Olsen Lines ferjer hadde stor brukspotensialitet fra fruktfrakt til cruisefart og var dermed «overalt» til sjøs, med tradisjonell interiør for reisende.

Men i 1970-årene ble Storbritannia kastet ut i meget turbulente økonomiske tider samtidig som Norge bli et for dyrt ferieland for engelske reisende. Dette fulgt til gradvis tap av interesse for å opprettholde ferjen til England. Et forsøk på gjenopplivelse gikk galt da Fred. Olsen Lines satt inn jumboferjen «Viking Song» fra Østersjøen som «Braemar» i 1986, bare for å oppdage at den kunne ikke opereres trygt på Nordsjøen. «Braemar» på 13,378 grt var dårlig egnet for høy sjø med tunge bølger.<ref>Color Line, s. 74, s. 81-82</ref> ''Norway Lines'' tok opp konkurransen fra 1985 med lik lite hell, med unntak av «Braemar» var eldre annenhåndsferjer tatt i bruk av begge rederier. Fred. Olsen & Co deretter solgt seg ut i 1990. I året 1991 var det dermed bare en ferjerute tilbake under kontroll av Color Line.<ref>Color Line, s. 91</ref>

I slutten avhendet Color Line ferjeruten til Fjord Line i 1998 sammen med jumboferjen «Color Viking».<ref>Color Line, s. 105-107</ref> Siden overtok det danske ferjerederiet DFDS Stavanger-Newcastle ruten i 2006 fra Fjord Line, men bare to år senere kom beslutningen om å legge ned all ferjetrafikk mellom Norge og Storbritannia. De siste ferjene var «Fjord Norway» på 31,356 grt og DFDS «Queen of Scandinavia».<ref>Color Line, s. 138</ref>