Redigerer Donau (avsnitt)

== Næringslivet langs Donau ==
=== Vannressurser ===
==== Drikkevann ====
Donau er en viktig drikkevannskilde for ca. 10 millioner mennesker. I [[Baden-Württemberg]] får vannverkene i området [[Stuttgart]], [[Bad Mergentheim]], [[Aalen]] og Alb-Donau-området dekket ca. 30 % av sitt behov fra Donau. Byer som [[Ulm]] og [[Passau]] får det meste av sitt drikkevann fra Donau.

Derimot baserer [[Østerrike]] opptil 99 prosent av sitt drikkevann på grunnvann og kildevann og bare svært sjelden, for eksempel i tørkeperioder, blir vann hentet fra Donau.  Det samme gjelder for Ungarn som henter 91 % av sitt drikkevann fra grunnvann. Også de andre statene langs Donaus midtre løp avstår på grunn av den sterke forurensningen å bruke vann fra Donau som drikkevann. Bare områder langs Donau i Romania hvor elven er blitt renere, forsyner seg i større grad av vann fra Donau, for eksempel [[Drobeta Turnu Severin]] og i [[donaudeltaet]].

==== Vannkraft ====

Fem nabostater til Donau får nevneverdige deler av sin energi fra vannkraftverkene i Donau. Det gjelder [[Tyskland]], [[Østerrike]], [[Slovakia]], [[Serbia]] og Romania. For de øvrige statene mangler det enten territorial kontroll for å kunne bygge egne kraftverk (Kroatia, Bulgaria og Moldova disponerer for eksempel kun over en av elvebreddene), vannkraftverk er ikke politisk gjennomførbare som i Ungarn, eller så egner elvens løp seg ikke til slike formål som for eksempel i Ukraina.

I Tyskland ble de første kraftverkene bygget mot slutten av det 19. århundre, særlig i øvre Donau, men også som eksempel i Ulm. På denne strekningen gir imidlertid elven for lite energi til å bli av noen særlig betydning for området.

Situasjonen for Østerrike er ganske annerledes, også fordi utbyggingen av vannkraft startet relativt sent med Ybbs-Persenbeug i 1953 som ble fullført i 1957. I dag dekker Østerrike etter [[Island]] og [[Norge]] den største andel av sitt energibehov ved vannkraft. Donaukraftverkene dekker ca. 20 % av det nasjonale kraftbehovet i Østerrike. Langs den østerrikske er det kun [[elvekraftverk]] uten mulighet for å oppdemme vannet. Dette medfører komplikasjoner for miljøet, idet kraftverket påvirker elvevannets gjennomstrømshastighet og medvirker til oversvømmelser av verdifulle våtmarksområder. Videre utgjør demningene barrierer for fisk og annet som ikke lenger kan bevege seg fritt i elven.

I [[Slovakia]] utgjør vannkraften ca. 16 % av energitilførselen og dermed den nest viktigste energikilden etter brunkullet. Den største andel av vannkraften, nemlig 11 prosent kommer fra vannkraftverket Gabčíkovo som opprinnelig var planlagt som en del av det store kraftverket mellom Gabčíkovo og Nagymaros i Ungarn og i samarbeid med Ungarn.

Det hittil største vannkraftverk i Europa ble i 1972 sluttført ved Jernporten. Prosjektet ble utført i samarbeid mellom daværende [[Jugoslavia]] og [[Romania]]. Kraftverket dekker 37,1 prosent av [[Serbia]]s hhv 27,6 prosent av [[Romania]]s energibehov og utgjør dermed en av det mest betydningsfulle energikilder for de to landene.

=== Skipsfart og navigasjon ===
[[Fil:Felle Kelheim 1.jpg|thumb|Postkortmaleri av [[Eugen Felle]] som til høyre viser elven [[Altmühl]] hvor den avslutter [[Main-Donau-kanalen]] i Donau ved [[Kelheim]]]]
Den øvre delen av Donau er kun farbar for mindre båter. Mellom [[Ulm]] og [[Kelheim]] er det laget 22 m x 4 m store sluser i samtlige demninger. Offentlig skipstrafikk med større fartøyer foregår først etter Kelheim (nesten 500&nbsp;km etter kilden) og de neste 2 415&nbsp;km til munningen. Med [[Main-Donau-kanalen]] som munner ut ved [[Kelheim]], er det etablert en gjennomgående vannvei fra [[Nordsjøen]] opp [[Rhinen]] og [[Main]] til [[Svartehavet]].

Med tanke på skipstrafikken blir Donau oppdelt i tre ruter:

* ''Øvre Donau'' fra [[Kelheim]] til [[Komárom]]/[[Komárno]]
* ''Midtre-Donau'' fra Komárom/[[Komárno]] til [[Drobeta Turnu Severin]]
* ''Nedre Donau'' fra Drobeta Turnu Severin til munningen.

I motsetning til en rekke andre elver blir lengden av Donau og elvens sideelver, målt oppstrøms. Det offisielle nullpunktet er fyrlykten i [[Sulina (Romania)|Sulina]] ved Svartehavet. Fra nullpunktet til [[Galați]] i Romania måles elven i [[sjømil]] / [[nautiske mil]]{{klargjør}}{{trenger referanse}} (Donaus munningsområde). Videre fra Galați måles elven i [[kilometer]].

==== Skipsfartshistorie på Øvre Donau ====
Donau er en av de eldste og viktigste europeiske handelsruter. Allerede i førhistorisk tid tjente den som transportvei for handelsvarer som for eksempel pels, som ble fraktet på enkle flåter langs elven. Allerede i romertiden ble det drevet skipsfart og da med fartøyer som kun var ment for nedstrøms transport. Fremme ved ankomststedet ble de demontert og brukt som byggemateriale. Dersom den vanskelige returen oppstrøms ikke kunne betales med returfrakt ble også skipene etterlatt. Typisk for skipsfarten langs Donau var derfor enkle skipsfartskonstruksjoner som prammer og langbåter uten kjøl, såkalte «ulmkasser» (Ulmer Schachtel). Disse fartøyene trafikkerte ruten fra Ulm og krevde mindre forbruk av materialer enn flåter. Større prammer opptil ca. 30 meter og 2 tonn lastevekt, de såkalte Kelheimer, eller Ulmer Ordinarischiffe ble leilighetsvis dratt oppstrøms med kostbare varer som vin og salt. Vanligvis returnerte man bare med mindre prammer for å få med seg mannskapets pikk og pakk.

Gjennom årtusenene kunne båter bare ferdes oppstrøms ved hjelp av trekkraft. Først skjedde det ved hjelp av menneskenes egen kraft og deretter fra det 15. århundre med trekkdyr. Disse skipstrekkene krevde en omfattende organisering. Det kunne være nødvendig med opp til 60 hester og enda flere mannskaper når det skulle trekkes en Kelheimer (kalt Hohenau) eller de stadig flere prammene som ble brukt som hjelpefartøyer for tauverk, hester og forråd. Donau var på denne tiden ofte et vidt forgrenet system med ujevne dybdeforhold, i motsetning til dagens kanaliserte og mudrete elveløp. Slike transporter kunne derfor ta svært lang tid. Ofte klarte man ikke mer en få kilometer per dag. Hester måtte byttes ruten skiftet fra elvebredd til elvebredd, vær og vannføring hindret framdriften.

==== Dampskipsfart på Donau ====
Med dampskipene og senere lokomotivene begynte en ny periode i skipsfarten på Donau. De siste skipstrekkene skjedde rundt 1900. I 1812 ble det første dampskipet satt i trafikk i Wien. Kort tid etter, i 1829, ble det første dampskipsselskap på Donau etablert. Dermed økte også hastigheten. For eksempel brukte det første dampskipet ”Franz I” 14 timer og 15 minutter fra [[Wien]] til [[Budapest]]. For den motsatte strekning brukte skipet 48 timer og 20 minutter. I september 1837 gikk det første skipet (”Maria Anna”) fra Wien til [[Linz]]. Et av de siste eksemplarer av disse fartøyene kan ses i [[Regensburg]] som museumsskip.

Fra midten til slutten av det 19. århundre var også en blomstringstid for kjedeskipene. Det dreide seg om spesialkonstruerte dampskip som ved hjelp av et vaiersystem kunne skyve en rekke lektere foran seg. Slike kjedeskip ble først konstruert for strekningen Wien-Bratislava og fra 1891 ved Ybbs og Regensburg.

Gjennom Jernporten ble skipene i det 20. århundre trukket med lokomotiv inntil demningen ble bygget.

==== Skipsfarten i dag ====
Nærmere 100 hotellskip trafikkerer hovedsakelig strekningen mellom [[Passau]], [[Budapest]] og [[Svartehavet]]. I tillegg finnes bl.a. i [[Passau]] i [[Tyskland]] og [[Wachau]] i [[Østerrike]] en rekke skip som gjør dagsutflukter. Strekningen Vidin – Passau trafikkeres av tunglastekatamaranen Khan Asparu.

==== Rettsutviklingen for den internasjonale skipsfarten ====
Opprinnelig var Donau en åpen handelsvei som enhver kunne benytte, men på tross av dette krevde alle nabolandene handelstoll. [[Wienerkongressen]] fra [[1814]] til [[1815]] vedtok regler om fri skipstrafikk i internasjonale farvann. Under [[Parisfreden (1856)|Pariskonferansen]] i 1856 ble disse reglene gjort gjeldende for Donau på strekningen fra [[Sulina (Romania)|Sulina]] til [[Isaccea]]. Samtidig ble [[Den europeiske Donaukommisjonen]] grunnlagt. [[Den internasjonale Donaukommisjonen]] ble opprettet i 1921 med ansvar for strekningen fra [[Braila]] til [[Ulm]]. Begge kommisjonene ble opphevet av Tyskland i [[1940]].

Fredstraktatene 1947 mellom de allierte og Ungarn, Romania og Bulgaria gjentok de tidligere bestemmelser om at skipsfarten på Donau skulle være åpen for alle staters borgere, handelsfartøyer og varer på like fot.<ref>
[http://www.snl.no/Donau/elv_i_Europa SNL]</ref>
I 1948 ble det holdt en konferanse i Beograd, hvor det mot vestmaktenes stemmer ble vedtatt en ny konvensjon. Østerrike og Tyskland var ikke invitert til konferansen. De to Donau-kommisjoner ble erstattet av én ny [[Donaukommisjonen|Donaukommisjon]], som skulle bestå av en representant fra hvert Donau-land. Østerrike ble medlem av kommisjonen i 1960 og Tyskland i 1998.

=== Tømmerfløting ===
I det 18. og 19. århundre tjente Donau som transportvei for tømmer fra [[Böhmerwald]]. Tømmeret ble fløtet fra de böhmiske skogene over Schwarzebergske fløtekanal og inn i [[Grosse Mühl]]. Der ble trevirket trukket opp av elven brakt om bord i fartøyer og deretter transportert til Wien hvor det ble solgt som ved.

=== Fiskerier ===
I middelalderen livnærte befolkningen langs Donau seg på mange steder helt og holdent av fiske. I løpet av 19. og 20. århundre er imidlertid fiskeriet gått sterkt tilbake. I Østerrike blir det i beskjeden grad fisket rundt [[Linz]] og [[Wien]]. Av større betydning er fiskeriene i [[donaudeltaet]].

=== Vinproduksjon ===
[[Fil:Terrassenweingaerten Wachau.jpg|thumb|Vinranker i [[Wachau]], [[Østerrike]]]]
Det vokser vindruer langs Donau fra sør i Tyskland til slettene i Romania.

Tysklands bidrag er noen mindre vingårder i [[Bach an der Donau]]. Derimot har Østerrike en meget betydelig vinproduksjon i [[Wachau]] hvor det hovedsakelig er druesortene [[Grüner Veltliner]], [[Riesling]] og [[Chardonnay]] som anvendes.

I Ungarn blir det produsert vin nesten over alt mellom [[Visegrád]] og landets sørlige grense. Hovedstaden for den ungarske vinen var tidligere [[Vác]]. Under den sosialistiske perioden mistet de tidligere berømte ungarske vinene sterkt sin kvalitet, men etter nittiårene i det 20. århundre opplever den ungarske vinproduksjonen en renessanse.

Hovedtyngden av Serbias vinproduksjon langs Donau finnes i området rundt [[Smederevo]].

Langs den rumenske ruten finnes vinprodusenter særlig i fylket [[Mehedinți]], sørvest i landet, og i [[Murfatlar]], langs [[Donau-Svartehavskanalen]].

På bulgarsk side av Donau finnes vinproduksjon særlig ved [[Svisjtov]] og [[Ruse (by)|Ruse]]<ref>[http://store.bulgarianwine.com/bulgaria.html Hjemmeside BulgarianWine]</ref>

=== Turisme ===
I tillegg til de berømte og severdige høydepunkter langs Donau finnes flere landskaper og naturparker av betydning. Særlig på den øvre strekningen er det rike muligheter for kanopadling. Langs Donau går [[Donauradweg]] – [[sykkelvei]]en langs Donau – som er særlig hyppig trafikkert i [[Tyskland]] og [[Østerrike]].

Cruisetrafikken er også betydelig. I tillegg til strekningen fra Wien til Budapest trafikkerer fartøyer også hele strekningen fra Passau til deltaet og tilbake. I høysesongen finnes over 70 cruiseskip på elven samtidig.