Redigerer Norges geografi (avsnitt)

====Byenes beliggenhet og utstrekning====
De fleste norske byene ligger ved kysten. De er i stor grad vokst frem i tilknytning til utenrikshandel og skipsfart. Bare to gruvebyer, Kongsberg og Røros, er innlandsbyer, ved siden av bispesetet Hamar som gikk tilbake etter reformasjonen.<ref name="byhistorie" />{{rp|33–48}} [[Tønsberg]] er en av landets eldste byer og lå sentralt i forhold til vannveiene til Østersjøen og til Nordsjøen. [[Bergen]] og [[Trondheim]] ligger stadig sentralt i hver sin landsdel, som de gjorde alt i tidlig middelalder.{{tr}} For eksempel var Tvedestrand var utskipingshavn for [[Næs Jernverk|Nes jernverk]]. Fra industrialiseringen har flere steder vokst frem som omlastingshavner. [[Narvik]] ble anlagt som utskipingshavn for [[jernmalm]] fra Nord-Sverige, [[Finneid]] for malm fra Sulitjelma.<ref name="nordisk" />

[[Fil:Skien-Porsgrunn.jpg|miniatyr|[[Konurbasjon]]en i [[Grenland]] med tettstedet [[Porsgrunn/Skien]] (Skien, Porsgrunn, [[Brevik]], [[Langesund]] og [[Stathelle]]). Fra Porsgrunn er det 8&nbsp;km til Skien i nord og 12&nbsp;km til sundet som skiller småbyene Brevik og Stathelle. Derfra er det 6&nbsp;km videre til Langesund.]]
På Sørlandskysten hadde skipsfart særlig betydning for sysselsetting og bosetting, med seilskutetiden på 1800-tallet som høydepunkt. Dampdrevne jernskip håndterte is mye bedre enn seilskutene slik at uthavnene Drøbak og Svelvik mistet sin betydning da Oslo og Drammen fikk helårs skipsforbindelse. Særlig Christiania/Oslo ble stimulert av utbygging av samferdselen på land (veier og jernbane) på siste halvdel av 1800-tallet. Jernbanen utvidet på 1800-tallet byenes oppland betydelig: [[Hovedbanen]] til Eidsvoll og [[Hamar-Grundsetbanen|Hamar-Elverum-banen]] (1862) knyttet store deler av det indre Østlandet til Christiania.<ref name="nordisk" /> 

Norge har få tydelige ''[[konurbasjon]]er'' der byspredning skjer ved at byer vokser sammen. Noen unntak er Stavanger-Sandnes, Lillstrøm-Oslo-Bærum-Asker, [[Grenland]], nedre Glomma ([[Fredrikstad/Sarpsborg]]) og omkring [[Drammenselva]]. Listen over de syv største norske byene har vært nesten uendret siden 1845.<ref name="Herstad">{{ Kilde bok | forfatter = Herstad, Eli Bentseng | utgivelsesår = 1995 | tittel = Geografi. Landskaper, ressurser, mennesker. | isbn = 8202146283 | utgivelsessted = Oslo| forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009102604078 | side = }}</ref><ref name="geolex1982" /><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1992 | tittel = Nyere byhistorie i Norden: en seminarrapport | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Institutt for samfunnsvitenskap, Universitetet i Tromsø | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007101800055 | side = }}</ref>{{rp|26–28}} Byvekst blir blant annet drevet frem av at økende andel arbeidsplasser er innenfor tjenesteyting i byer. I form av bredden av funksjoner og tjenestetilbud er Oslo den klart mest sentrale i Norge, mens typisk regionsentra som Tromsø og Kristiansand er på et nivå under i sentralitet. Utbygging av samferdsel har ført til at mer handel foregår i kjøpesentre utenfor den opprinnelige bykjernen. Byspredning skjer blant annet ved byplanlegging og utbygging av samferdsel som gjør det mulig å bo i forsteder og i bygder lenger fra arbeidsplassen. Mange bykjerner er etterhvert nesten helt uten boliger og fastboende.<ref name="Herstad" />

Byene Halden, Fredrikstad, Drammen, Larvik, Trondheim og Skien vokste frem ved elvemunninger med adkomst til opplandet innenfor. Jernbane og veier endret betydningen av den opprinnelige lokaliseringsfordelen.<ref name="Nystad" /> Byer som Drammen (Bragernes), Halden og Larvik vokste frem rundt sagbruk og utskiping av trelast fra 1500-tallet av og fikk byprivilegier med rett til å handle med utlandet. Industrialisering fra rundt 1900 særlig knyttet til vannkraft skapte en del tettsteder dominert av en eller få store bedrifter, såkalte ensidige industristeder for eksempel Odda, Mo i Rana og Høyanger.<ref name="Herstad" />

Innenfor den enkelte by er det forskjeller i arealbruk, bosetning, innbyggernes inntekt og områdenes status. Dette er særlig tydelig i Oslo der forskjellene særlig går mellom øst (for eksempel [[Groruddalen]]) og vest (for eksempel [[Holmenkollen|Holmenkollåsen]]). Deler av Oslo ([[Grünerløkka]], [[Aker Brygge]]) har gjennomgått [[gentrifisering]] der tidligere arbeider- og industristrøk har blitt oppgradert og fått status som dyre og ettertraktede strøk. Lignende utvikling har skjedd med [[Bakklandet]] i Trondheim og [[Nordnes]] i Bergen.<ref name="Nystad" />