Redigerer Klasehodepine (avsnitt)

==== Behandling med triptaner ====
[[Triptan]]er er en gruppe med smertelindrende anfallsmedisiner ([[agonist|serotoninreseptoragonister]] som binder seg til 5-HT-reseptorer (5-hydroksytryptamin) i de kranielle [[arterie]]lle åreveggene og gir smertelindring) som brukes mot noen typer kraftig hodepine, som klasehodepine og migrene. Det er mest vanlig å behandle akutte tilfeller av klasehodepine med [[subkutan terapi|subkutan]] (injeksjon under huden) [[sumatriptan]] {{nowrap|(6 mg sc)}},<ref name="Cohen, Burns & Goadsby (2009)"/><ref name="Gooriah, Buture & Ahmed (2015)"/><ref name="Kingston & Dodick (2018)"/><ref name="Wei, Khalil & Goadsby (2019)"/> men absolutt ikke alle pasienter (av ulike årsaker) reagerer like godt på dette.<ref name="Gooriah, Buture & Ahmed (2015)"/> En nylig (2020) undersøkelse publisert i ''Cephalalgia'' sammenligner kliniske karakteristikker for pasienter med klasehodepine som responderer med pasienter som ikke responderer. Av 206 pasienter som hadde brukt sumatriptan (snittalder 45,6 år; 16% kvinner; 48% kronikere) hadde 91% effekt og 9% ikke-effekt. Sammenlignet med respondere, hadde ikke-respondere lengre og oftere anfall (ubehandlet); respondere i snitt 60 minutter (38–90 minutter); ikke-respondere i snitt 100 minutter (60–120 minutter).<ref name="Giani, Cecchini, Astengo, Lauria & Leone (2020)"/> Sjansen for at subkutan sumatriptan ikke virker etter hensikten, øker altså med lengden og frekvensen av anfallene.<ref name="Giani, Cecchini, Astengo, Lauria & Leone (2020)"/> Subkutan sumatriptan kan også, selv om det gir hurtig smertestillende effekt, gi økt anfallsfrekvens, men denne normaliseres i løpet av noen dager om medisinen trekkes tilbake eller erstattes av noe annet.<ref name="Rossi, Lorenzo, Formisano & Buzzi (2004)"/> Sumatriptan ({{nowrap|20 mg}}) eller [[zolmitriptan]] ({{nowrap|5 mg}}) som [[nesespray]] er er et alternativ,<ref name="Gooriah, Buture & Ahmed (2015)"/><ref name="Wei, Khalil & Goadsby (2019)"/> men spray er typisk mindre effektiv enn injeksjoner.<ref name="Law, Derry & Moore (2013)"/><ref name="Kingston & Dodick (2018)"/> Virkestoffet finnes også som tabletter, men disse har [[triptan|langsommere virkning]] og det er på ingen måte enighet om at tabletter gir god og hurtig nok effekt under anfall.<ref name="Goadsby (2015)"/><ref name="Kingston & Dodick (2018)"/> Faktisk er det sånn ifølge den belgiske forskeren Koen Paemeleire og hans kolleger (2006), at tabletter på grunn av sin ineffektive virkning kan gjøre anfallene verre.<ref name="Paemeleire ''et al.'' (2006)"/><ref name="Eller & Goadsby (2016)"/>

===== Medikamentoverforbrukshodepine =====
Klasehodepinepasienter er ikke like utsatt for [[medikamentoverforbrukshodepine]] (MOH) som migrene- og spenningshodepinepasientene, men det forekommer og det er spesielt aktuelt når pasienter av ulike årsaker bruker opioider i mer enn ni dager.<ref name="Choong ''et al.'' (2017)"/> Og pasienten er også svært utsatt om man lider av flere typer hodepine. [[Medikamentoverforbruk|Overforbruk]] av triptaner fører raskere til MOH enn mange andre legemidler.<ref name="Lundqvist ''et al.'' (2019)"/> Det er blant annet kjent at bruk av subkutane injeksjoner av sumatriptan over lengre tid kan gi økt frekvens av anfall og [[kronisk migrenelignende hodepine]] mellom anfallene.<ref name="Connelly & Sekhon (2019)"/> Triptaner skal ikke brukes mer enn i ni dager (eller tilsvarende 18 brukerdoser) i måneden over en periode på tre måneder, ellers risikerer man å utvikle medikamentoverforbrukshodepine i tillegg til klasehodepinen.<ref name="Vandenbussche ''et al.'' (2018)"/><ref name="Lundqvist ''et al.'' (2019)"/><ref name="Vandenbussche et al. 2020"/> De som lider av klasehodepine bør derfor bare bruke triptaner når oksygen ikke virker eller er tilgjengelig. Får en først MOH bør man [[detoksifisering|detoksifiseres]].<ref name="Vandenbussche ''et al.'' (2018)"/><ref name="Vandenbussche et al. 2020"/> Detoksifisering fra triptaner er imidlertid ofte en enklere og raskere prosess enn fra mange andre substanser.<ref name="Evers & Marziniak (2010)"/><ref name="Vandenbussche et al. 2020"/>