Redigerer Holocaust i Norge (avsnitt)

===Dokumentasjon og beretninger===
[[Fil:Snublesteinar.jpg|mini|Snublesteiner til minne om familien Bodd i Lørenskog. Kvinner og barn ble drept 1. desember 1942, voksne menn ble drept vinteren 1943. {{byline|Atle Råsberg}}]]
Fjorten av de overlevende (inkludert Lisa Segal som ble sluppet fri) avga forklaring for norske domstoler for å bidra til å fastslå hvem som var døde i lovens forstand. Etter norsk lov var de deporterte som ikke hadde kommet tilbake bare forsvunnet og retten måtte dermed fastslå dødsdato. Dato for dødsfall var også av betydning for arveoppgjøret fordi det innenfor en familie var avgjørende i hvilken rekkefølge personene døde. Marcus Levin var den første som intervjuet overlevende.<ref>[[#refBruland2012|Bruland (2012)]] s.8</ref>

Flere overlevende fortalte om sine opplevelser i bøker eller intervju. [[Kai Feinberg]] (1995), [[Moritz Nachtstern]] (1949),<ref>[[#refNachtstern2006|Nachtstern (1949/2006)]]</ref> [[Herman Sachnowitz]] (''[[Det angår også deg]]'', 1976)<ref>[[#refSachnowitz1976|Sachnowitz & Jacoby (1976)]]</ref> og [[Robert Savosnick]] (1986) skrev bøker.<ref name=Bruland/> [[Josef Berg]] etterlot seg et upublisert manuskript. [[Vera Komissar]] formidlet [[Julius Paltiel]]s historie (1995).<ref>[[#refKomissar1995|Komissar (1995)]]</ref> [[Samuel Steinmann]], den siste overlevende, fortalte om sine opplevelser så lenge han levde. Elsa Kvamme fortalte i 2012 Steinmanns historie i dokumentarfilmen ''Trikken til Auschwitz''.<ref>{{Kilde www|url=http://www.vg.no/nyheter/innenriks/historie-og-arkeologi/siste-norske-holocaust-overlevende-hyllet-av-kongen-jeg-er-roert-ennaa/a/10057838/|tittel=Siste norske holocaust-overlevende hyllet av Kongen: - Jeg er rørt ennå!|besøksdato=2015-12-06|forfattere=|dato=4. mai 2012|verk=VG|forlag=|sitat=}}</ref> [[David Abrahamsen]] ga i 1935 ut boken ''[[Jeg er jøde (bok)|Jeg er jøde]]''; boken kom i ny, utvidet utgave 1985 med erfaringene fra krigen.<ref>{{Kilde bok|tittel=Jeg er jøde|etternavn=Abrahamsen|fornavn=David|utgiver=Tano|år=1985|isbn=8251820979|utgave=2. utgave (første utgave 1935)|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> [[Mendel Szajnfeld]] kom til Norge som flyktning etter krigen og fortalte om sine opplevelser i boken ''Fortell hva som skjedde med oss'' i 1993.<ref>[[#refSzajnfeld1993|Szajnfeld (1993/2003)]]</ref> [[Max Tau]] skrev om sine opplevelser i ''En flyktning finner sitt land'' (1964).

Pavel Fraenkel snakket ikke om tiden i Auschwitz, men datteren Ellinor F. Major tok hovedoppgave og doktorgrad om hvordan foreldrenes lidelser i fangenskap påvirket barna.<ref>Major, Ellinor F.: ''Effekten av holocaust på 2. generasjon - en kontrollert undersøkelse av overlevende norskfødte jødiske konsentrasjonsleirfanger og deres barn.'' Hovedoppgave i psykologi, Universitetet i Oslo, 1990.</ref><ref>Major, Ellionr F.: ''War stress in a transgenerational perspective. Norwegian concentration camp survivors and two other resistance groups and their children.'' Avhandling for dr.philos. Department Group of Psychiatry, University of Oslo, 1996.</ref> Major fikk høre om farens opplevelser gjennom Leo Eitinger.<ref>{{Kilde avis|tittel=Angsten for flyktningene|avis=Aftenposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=12. oktober 1997|side=20|sitat=}}</ref> Farens historie har hun fortalt i en popularisert versjon av avhandlingen.<ref>[[#refMajor1997|Major (1997)]]</ref> Eitinger utga også et verk om overlevende<ref>{{Kilde bok|tittel=Concentration camp survivors in Norway and Israel|etternavn=Eitinger|fornavn=Leo|utgiver=Universitetsforlaget|år=1964|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> og beskrev blant annet [[Posttraumatisk stresslidelse|KZ-syndromet.]]<ref>{{Kilde bok|tittel="Og livet går videre ..." : ekstreme påkjenninger, menneskets reaksjoner : festskrift til Leo Eitinger på 70-årsdagen|etternavn=Retterstøl|fornavn=Nils (red.)|utgiver=Universitetsforlaget|år=1982|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

I 1994 trykket ''[[Aftenposten]]'' for første gang et foto av «Donau» som seilte fra Oslo havn 26. november med 532 jøder om bord. Bildet ble tatt av [[Georg W. Fossum]] som fotograferte for motstandsbevegelsen. Fossum ble tipset av noen i politiet om at noe foregikk ved havnen. Ifølge [[Marte Michelet]] finnes ikke ett eneste bilde av at norsk politi arresterer norske jøder og frakter dem vekk for deportasjon til Auschwitz. Fossums mørke kornete fotografi av tilskuere på kaia i Oslo som ser «Donau» legge fra er det eneste som finnes. Michelet tror denne mangelen på fotodokumentasjon er en av årsakene til at det har vært vanskelig for nordmenn å ta inn over seg at holocaust også skjedde i Norge. Fossums foto omtales som «ikonisk».<ref>{{Kilde avis|tittel=Bildet av en av landets verste begivenheter ble trykket først 52 år etter det skjedde|avis=Aftenposten|url=http://www.aftenposten.no/kultur/Bildet-av-en-av-landets-verste-begivenheter-ble-trykket-forst-52-ar-etter-det-skjedde-609657b.html|besøksdato=2016-11-25|etternavn=|fornavn=|dato=24. november 2016|side=|sitat=}}</ref>

Spørreskjema for jøder og dokumentene fra legasjonen i Bern oppbevares av Arkivverket.<ref name=":4" />

Læreplanen for grunnskolen og videregående skole (2006) i Norge omtaler, som et av få land i Europa, ikke holocaust som konkret læringsmål.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Nazisme uten antisemittisme - Om fremstillingen av nazismen i norske skolebøker|publikasjon=Nytt Norsk Tidsskrift|doi=10.18261/issn.1504-3053-2016-01-02-10|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1504-3053-2016-01-02-10|dato=2016-05-25|fornavn=Harald|etternavn=Syse|serie=|språk=no|bind=33|hefte=1-2|sider=111–122|issn=0800-336X|besøksdato=2023-11-01}}</ref>