Redigerer Holocaust (avsnitt)

===Tysklands allierte===
I [[Finland]] var det omkring 2000 jøder. Den finske regjeringen ville ikke utlevere egne borgere og heller ikke jødiske flyktninger fra andre land.<ref name="Vogt-s19">{{ Kilde bok | forfatter = Vogt, Johan  | utgivelsesår = 1966 | tittel = Det store brennoffer: jødenes skjebne under den annen verdenskrig | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007043001004 | side = 18-19}}</ref> Andre kilder oppgir at 11 av Finlands 2300 jøder ble drept i konsentrasjonsleirer.<ref name="Søbye 1998"/><ref name="Hetland 2012"/>

====Bulgaria====
[[Bulgaria]] var alliert av Hitlers Tyskland og landet innførte streng anti-jødisk lovgivning. Det bulgarske regimet satte seg mot utlevering av sine omkring {{formatnum:50000}} jødiske borgere. Fra [[Makedonia (region)|Makedonia]] og [[Trakia]] annektert av Bulgaria i 1941 fikk ikke jødene beskyttelse av bulgarske myndigheter og fra disse områdene ble det deportert {{formatnum:11000}} jøder til utryddelsesleirene tidlig i 1943. Deportasjonene skjedde etter en avtale fremforhandlet av Adolf Eichmanns utsending i Bulgaria. Eichmann reserverte 26 tog til operasjonen. Flere hundre døde underveis og likene ble kastet ut av vognene ved stans underveis. Transporten gikk til Treblinka der alle ble avlivet. Ofrenes eiendom ble avhendet og salgssummen (fratrukket kostnaden ved transporten til Treblinka) ble satt på konto.<ref name="Gilbert" /> Lutz oppgir tapene i Trakia og Makedonia til {{formatnum:14000}}, noe som utgjorde 22 % av {{formatnum:64000}} jødiske innbyggere før krigen.{{Sfn|Lutz|1995|p=349-352}}

[[File:Birkenau Jewish mothers and their children walking to the gas chambers.jpg|thumb|Kvinner og barn fra gettoen i [[Tét]], Ungarn, på vei til gasskammeret i Auschwitz-Birkenau. Deportasjonen av de ungarske jødene i 1944 var den siste store.]] 

====Italia====
[[Italia]] var en alliert av Tyskland og deporterte ikke sine jødiske borgere. Den italienske okkupasjonsmakten i Jugoslavia og Albania tok i mot jødiske flyktninger og utleverte ikke jøder.<ref name="Rozett16" /> Det var omkring {{formatnum:50000}} jødiske borgere i landet (inkludert [[Rhodos]]) og omkring 7000 forlot landet etter at Mussolini iverksatte antijødiske tiltak fra 1938.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vogt, Johan  | utgivelsesår = 1966 | tittel = Det store brennoffer: jødenes skjebne under den annen verdenskrig | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007043001004 | side = 22}}</ref> Etter at Italia gikk over til alliert side og tyske styrker tok kontroll ble omkring 8000 italienske jøder deportert fra 16. oktober 1943.<ref>Black, J. (2016). ''The Holocaust: History and Memory.'' Indiana University Press.</ref> Deportasjonene fra Italia begynte 12. september 1943 da Himmlers mann i Roma fikk ordre fra Berlin om å deportere jødene i byen. Ernst Kaltenbrunner sendte ny ordre 7. oktober om at en rask og grundig fjerning av jødene i Italia var absolutt nødvendig.<ref>Breitman, R. (2002). New Sources on the Holocaust in Italy. ''Holocaust and Genocide Studies,'' 16(3), 402-414.</ref> Den tyrkiske konsulen på Rhodos, [[Selahattin Ülkümen]], tok stor personlig risiko da han forsøkte å redde øyens jødiske innbyggere fra deportasjon.<ref>Govrin, Y., & Shumacher, Y. (2014). Romania's Raoul Wallenberg: The Untold Story of Constantin Karadja. ''Israel Journal of Foreign Affairs'', 8(3), 95-99.</ref> De fleste av Rhodos 1700 jøder ble deportert til Auschwitz i juli 1944.<ref>https://www.yadvashem.org/righteous/stories/ulkumen.html</ref>

Etter at massakrene under Aksjon Reinhardt var fullført flyttet en god del av SS-personalet, blant andre [[Odilo Globocnik]] og [[Hermann Höfle]], til Nord-Italia, med base i San Sabba rett utenfor [[Trieste]]. Der drev Globocnik jakt på partisaner og gjenværende jøder.<ref name="Webb" /> På øya Arbe ved [[Rijeka]] og i Abazia ble gjenværende jøder samlet og ført til leiren Sussak. En del jøder ble drept i Sussak, de øvrige i drapsanlegget [[Risiera di San Sabba]]. [[Simon Wiesenthal]] skriver at Globocnik forsøkte å unngå at hans lojale medhjelpere skulle bli tatt til fange av de allierte der de kunne komme med tilståelser. I kamp med partisanene i Jugoslavia var det stor mulighet for at de ikke ville overleve. [[Franz Reichleitner]] og [[Christian Wirth]] ble drept av partisaner. [[Gustav Franz Wagner]] og Franz Stangl overlevde krigen og flyktet til Brasil. [[Ernst Lerch]] prøvde å gjemme seg i Kärnten sammen med Globocnik.<ref name="Wiesenthal" />

====Ungarn====
{{utdypende|Holocaust i Ungarn}}
Fra 15. mai til 8. juli 1944 ble {{formatnum:437402}} jøder sendt fra Ungarn (inkludert Transilvania) til Auschwitz for å bli avlivet.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 54</ref> Hver dag på forsommeren ble opp mot {{formatnum:12000}} jødiske ungarere sendt med tog gjennom Slovakia til utryddelsesleiren. Ungarn hadde i 1944 det siste intakte jødiske samfunnet i Europa og dette var den siste store transporten til Auschwitz. Ungarn var formelt en uavhengig stat med mange utenlandske [[legasjon]]er og diplomater fra nøytrale land kunne kommunisere fritt med omverdenen. Internasjonalt press på den ungarske regjeringen førte til at deportasjonene stanset 8. juli og da var Ungarns provinser utenom Budapest praktisk talt tømte for jøder.<ref name="Levy">Levy, R. H. (1996). The Bombing of Auschwitz Revisited: A Critical Analysis. ''Holocaust and Genocide Studies'', 10(3), 267-298.</ref><ref name="Erez">Erez, T. (1988). Hungary—Six Days in July 1944. ''Holocaust and Genocide Studies'', 3(1), 37-53.</ref><ref>Wetzler, A., & Lánik, J. (2007). ''Escape from Hell: The true story of the Auschwitz Protocol''. Berghahn Books.</ref> Etter deportasjonene til Auschwitz var de gjenværende jødene samlet i arbeidsleirer eller i Budapest der flere tusen ble myrdet før byen ble frigjort.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 70</ref>

Holocaust i Ungarn omfattet også landområder Ungarn hadde avstått etter 1. verdenskrig, blant annet nordre [[Transilvania]], [[Karpato-Ruthenia]] og det sørlige Slovakia. Innenfor Ungarns grenser av 1930 bodde det {{formatnum:445000}} jøder, og {{formatnum:725000}} i 1941 innenfor de utvidete grensene. Den ungarske regjeringen motsatte seg lenge tysk krav om å deportere sine jødiske borgere. Da tyske styrker i mars 1944 tok kontroll over Ungarn og ungarsk politi internerte jødene og deporterte dem til grensen.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 14, 69-70</ref><ref name="Erez" /><ref>Eisen, G., & Stark, T. (2013). The 1941 Galician Deportation and the Kamenets-Podolsk Massacre: A Prologue to the Hungarian Holocaust. ''Holocaust and Genocide Studies'', 27(2), 207-241.</ref>

====Romania====
{{se også|Holocaust i Ungarn|Holocaust i Romania}}
[[Fil:Death train from Iaşi.jpg|miniatyr|Progromen i [[Iaşi]] sommeren 1941 krevde over {{formatnum:13000}} liv og ble gjennomført rett etter invasjonen av Sovjetunionen. Bildet viser avlasting av lik fra et av «dødstogene» sendt fra Iaşi mot [[Călăraşi]] med flere tusen om bord hvorav om lag 1000 overlevde. Toget brukte 6-8 dager på 500 km.<ref>Ioanid, R. (1993). The Holocaust in Romania: The Iasi Pogrom of June 1941. ''Contemporary European History'', 2(2), 119-148.</ref>]]
[[Bukovina]] og [[Bessarabia]] ble annektert av Sovjetunionen i 1939, og Ungarn overtok nordlige Transilvania og [[Dobrudsja]] ble overført til Bulgaria. Landet hadde i 1930 om lag {{formatnum:760000}} jødiske borgere, vel 4 % av befolkningen, redusert til {{formatnum:342000}} etter avgivelse av territorier.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 14-15</ref> Romania under fascisten [[Ion Antonescu]] deltok i Tysklands angrep på Sovjetunionen i juni 1941. Rumenske og tyske styrker inntok Bukovina, Bessarabia og [[Transnistria-guvernementet|Transnistria]] inkludert [[Odessa]].<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 14-15</ref><ref name="Dumitru" /> 
Bortsett fra Tyskland var Romania det landet som på egen hånde drepte flest jøder under holocaust.<ref name="Solonari" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Hitler's Forgotten Ally: Ion Antonescu and his Regime, Romania 1940-1944|publikasjon=The English Historical Review|doi=10.1093/ehr/cen381|url=https://academic.oup.com/ehr/article/CXXIV/506/239/475413|dato=2009-02-01|forfattere=|fornavn=Tom|etternavn=Lorman|via=|serie=506|språk=en|bind=CXXIV|hefte=|sider=239–241|issn=0013-8266|besøksdato=2020-03-02|sitat=Moreover, under Antonescu's leadership, Romania was responsible for the deaths of more Jews (some 300,000) than any other country, bar Germany.}}</ref>

I Bessarabia og nordre Bukovina ble {{formatnum:150000}} massakrert i juli og august 1941, samtidig ble eiendommer plyndret. De overlevende ble deportert til [[Transnistria]] i september og oktober og måtte gå dit til fots.<ref name="ReferenceI">[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 51</ref> I Transnistria ble jødene massakrert av SS-styrker, rumenske soldater, rumensk politi (''gendarmerie'') og lokale kollaboratører fra ukrainsk politi og frivillige etnisk tyske. I alt var tapstallene i Transnistria (årene 1941-1944) {{formatnum:250000}} der omkring {{formatnum:130000}} var jøder som bodde der fra før.<ref name="ReferenceI"/><ref name="Solonari" /> Holocaust i Bessarabia og Bukovina ble i hovedsak utført av det rumenske regimet. Jødene i det rumenske kjerneområdet (''Regat'') ble terrorisert, men ikke forsøkt utryddet.<ref name="Ancel2016">Ancel, J. (2016). ''The history of the Holocaust in Romania.'' University of Nebraska Press.</ref> Omkring {{formatnum:20000}} jøder ble drept i forskjellige massakrere i det rumenske kjerneområdet.{{Sfn|Lutz|1995|p=349-352}} Jødene i Transilvania delte skjebne med [[Holocaust i Ungarn|jødene i Ungarn]] der omkring tre fjerdedeler ble drept i krigens siste år.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 54, 62</ref>