Redigerer Arnhem-operasjonen (avsnitt)

==== Etterretningssvikt ====
I motsetning til de amerikanske luftbårne divisjonene i området, ignorerte britiske styrker ved Arnhem den lokale nederlandske motstanden. Det var en grunn til dette: Storbritannias spionnettverk i Nederland var blitt grundig og beryktet kompromittert – det såkalte ''[[Englandspiel]]'' (også omtalt som «Operasjon Nordpol»),<ref>[https://codenames.info/operation/nordpol-i/ «Operation Nordpol (i)»], ''Codenames''</ref> som først ble oppdaget i april 1944, derfor sørget britisk etterretning for å minimere all sivil kontakt. Amerikanske enheter, uten denne dårlige erfaringen, benyttet seg derimot av nederlandsk hjelp. Som ting viste seg, kunne kunnskap om Driel-fergen eller om undergrunnens hemmelige telefonnett ha endret resultatet av operasjonen, spesielt ettersom alliert radioutstyr sviktet, og de måtte stole på budbringere. Sistnevnte ville gitt XXX korps og Airborne High Command kunnskap om den alvorlige situasjonen ved Arnhem.

Etter krigen oppsto det påstander om at den nederlandske motstanden faktisk var blitt penetrert. En høytstående nederlandsk offiser som hadde jobbet med kontraetterretning ved [[Supreme Headquarters Allied Expeditionary Force|Hovedkvarteret for de allierte styrkene i Europa]] (SHAEF), oberstløytnant [[Oreste Pinto]], ga ut en populær bok, ''Spy Catcher'' (1952), delvis memoar og delvis en håndbok i kontraetterretning. Pinto, som hadde gjort seg bemerket i [[første verdenskrig]] for sin andel i å avdekke spionen [[Mata Hari]], hevdet at en mindre skikkelse i den nederlandske motstanden, [[Christiaan Lindemans]] (kallenavnet «King Kong») hadde vært en tysk agent og hadde forrådt Operasjon Market Garden til tyskerne.<ref> Laurens (1971), s. 168–169.</ref> Lindemans ble arrestert i oktober 1944, men begikk selvmord på sin celle i 1946, mens han ventet på rettssak. I 1969 konkluderte den franske journalisten og historikeren Anne Laurens med at Lindemans hadde vært en dobbeltagent.<ref> Laurens (1971), s. 180–181.</ref>