Redigerer Andre verdenskrig (avsnitt)

== Etterspill ==
[[Fil:Churchill waves to crowds.jpg|miniatyr|Winston Churchill vinker til folkemengde den 8. mai 1945, seiersdagen over Tyskland {{Byline|IWMCollections IWM Photo No.: H 41849}}]]
[[Fil:Colonization 1945.png|miniatyr|Kartskisse over ulike lands kolonier etter andre verdenskrig ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/a9/Colonization_1945.png stor versjon])]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-14059-0018, Berlin, Oberbefehlshaber der vier Verbündeten.jpg|miniatyr|De øverste allierte militære ledere i Berlin, juni 1945, Storbritannias [[Bernard Montgomery]], USAs [[Dwight D. Eisenhower]], Sovjetunionens [[Georgij Zjukov]] og Frankrikes [[Jean de Lattre de Tassigny]] {{Byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 183-14059-0018}}]]

Frankrike, Storbritannia, Nederland og Belgia fortsatte etter 1945 sin imperialistiske kolonipolitikk,<ref group="note">{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2005/may/07/russia.secondworldwar|tittel=We must not forget how war was won|besøksdato=23. desember 2021|forfattere=Richard Overy|dato=7. mai 2005|forlag=The Guardian|sitat=Nor should we forget, when condemning Soviet repression in eastern Europe that allied airforces bombed German and Japanese cities up to the very end of the war, inflicting the deaths of more than 600,000 civilians and opening the nuclear age. After 1945 Britain and France re-imposed undemocratic imperial rule in Africa and south-east Asia. None of the victors has anything to feel smug about. The pursuit of victory made all the allies do things they might never have imagined themselves doing.}}</ref> det tok flere tiår og en rekke kriger før alle de europeiske imperialistmaktenes kolonier ble frigjort fra sine europeiske okkupanter; de siste ble frigjort så sent som i 1990-årene.<ref group="note">{{Kilde www|url=https://www.un.org/en/global-issues/decolonization|tittel=Decolonization|besøksdato=10. juni 2024|forlag=United Nations|sitat=The Charter also created the Trusteeship Council as a main organ of the UN. It was to monitor the situation in 11 specific “Trust Territories” which were subject to separate agreements with administering States. These territories had been formally administered under mandates from the League of Nations, or separated from countries defeated in the Second World War, or voluntarily placed under the system by their administering Power. Eleven Territories were placed under this system. All 11 territories that were once under the United Nations Trusteeship have either become independent states or have voluntarily joined neighboring independent countries. The Trust Territory of the Pacific Islands (Palau), which was administered by the United States, was the last territory to become independent in 1994. This happened after a plebiscite in 1993, through which Palau chose to have a free association with the United States. The island country became the 185th member state of the United Nations after it gained independence.}}</ref> Mens resultatet av andre verdenskrig styrket det liberale demokratiet i Vest-Europa, førte det til at autoritære styresett ledet av kommunister styrket seg i Øst-Europa, Sovjetunionen, Kina og deler av Asia.<ref>Overy 1995, s. 2–3</ref>

{{Sitat|Det store paradokset ved den andre verdenskrig er at demokratiet ble reddet ved kommunismens anstrengelser.|note=<ref group="note">The great paradox of the Second World War is that democracy was saved by the exertions of communism.</ref><ref>Overy 1995, s. 3</ref>|Den britiske historikeren [[Richard Overy]] i boken ''Why the Allies Won''}}

For å forsøke å løse fremtidige konflikter fredelig etablerte de allierte [[de forente nasjoner]], offisielt opprettet den 24. oktober 1945, og vedtok [[Menneskerettighetserklæringen]] i 1948 som en generell standard for alle medlemsland. Stormaktene som vant krigen, USA, Sovjetunionen, Kina, Storbritannia og Frankrike, ble permanente medlemmer av [[FNs sikkerhetsråd]]. Alliansen mellom de vestlige allierte og Sovjetunionen begynte å bli dårligere allerede før krigen var avsluttet.{{tr}}

Etterkrigstidens oppdeling av verden ble formalisert ved to internasjonale militære allianser, [[NATO]] ledet av USA og [[Warszawapakten]] ledet av Sovjetunionen. Den lange perioden med politisk og militær spenning mellom de to alliansene, kjent som [[den kalde krigen]], ble ledsaget av et omfattende våpenkappløp og krig ved stedfortredere.{{tr}}

===Tyskland og Europa===
{{Utdypende|fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig|den allierte okkupasjonen av Tyskland|myten om det rene Wehrmacht}}
Etter krigen var over etablerte de allierte okkupasjonsstyre av Tyskland og [[Den allierte okkupasjonen av Østerrike|Østerrike]]. Tyskland ble delt inn i tre vestlige og en østlig okkupasjonssone,<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1971 | tittel = Det femdelte Tyskland | isbn = 8205000417 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071901038 | side = }}</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter = Rastén, Adolph | utgivelsesår = 1965 | tittel = Vest-Tyskland etter krigen: fra nederlaget 1945 til Erhards dilemma 1965 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041801127 | side = }}</ref> kontrollert av de vestlige allierte og Sovjetunionen. Østerrike og Wien ble okkupert og delt i soner på samme måte som Tyskland og Berlin.<ref>Hills, A. (2000). ''Britain and the Occupation of Austria, 1943–45''. Springer.</ref> Tidlig i 1946 ble Østerrikes regjering anerkjent, fred ble inngåt med Jugoslavia i 1951, i [[Den østerrikske statstraktat|1955 ble landet etablert som selvstendig]], nøytral stat og okkupasjonen avsluttet.<ref>Fichtner, P. S. (2009). ''Historical dictionary of Austria'' (Vol. 70). Scarecrow Press.</ref> Umiddelbart etter [[slaget om Berlin]] okkuperte Sovjetunionen hele Berlin.<ref>Beevor, Antony (2002): ''Berlin: The Downfall 1945,'' Viking-Penguin Books, ISBN 978-0-670-03041-5</ref> Berlin ble i utgangspunktet administrert i fellesskap av [[Det allierte kontrollrådet]] og de fire okkupasjonsmaktene hadde ansvar for hver sin sektor av byen. Berlin forble okkupert og delt til gjenforeningen i 1990.<ref>Philip Broadbent and Sabine Hake, eds. ''Berlin: Divided City, 1945–1989'' (Berghahn Books; 2010)</ref> Tyskland betalte vesentlig mer i erstatning for krigsskade etter andre verdenskrig, enn hva landet hadde betalt etter første verdenskrig, uten at det fikk vesentlig negative konsekvenser for landets utvikling, tvert imot så ble landet rikere enn det hadde vært noen gang før.<ref>Weinberg 1994, s. 899–900</ref>

Et [[avnazifisering]] i Tyskland ledet til [[Nürnbergprosessen|rettssaker mot tyske krigsforbrytere]] og fjerning av [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialister]] fra maktposisjoner, selv om denne politikken etter hvert gikk i retning av amnestier og reintegrering av forhenværende nasjonalsosialister inn i samfunnslivet i Vest-Tyskland. Det ble først interesse for rettsforfølgelse av nazister mot slutten av 1960-årene, og den amerikanske TV-serien [[Holocaust (TV-serie)|''Holocaust'']] mot slutten av 1970-årene vakte stor oppsikt og bidro til at foreldelsesfrister på forbrytelser under krigen ble fjernet.<ref>Buruma 2016, s. 166</ref>

Tsjekkoslovakia ble i 1945 gjenopprettet innenfor grensene fra før [[Münchenavtalen]] (med unntak av [[Karpato-Ruthenia]] som ble overført til Sovjetunionen/Ukraina).<ref group="note">{{Kilde artikkel|forfatter=Cordell, Karl og Stefan Wolff|tittel=Ethnic Germans in Poland and the Czech Republic: a comparative evaluation|publikasjon=Nationalities Papers. Journal of Nationalism and Ethnicity|url=http://dx.doi.org/10.1080/00905990500088610|dato=2005|nummer=33(2)|sider=255–276|sitat=}}</ref> Tyskland mistet ¼ av det territorium landet hadde i 1937, de østlige områdene [[Schlesien]], [[Neumark]] og det meste av [[Pommern]] ble tatt over av Polen. [[Østpreussen]] ble delt mellom Polen og Sovjetunionen, etterfulgt av fordriving av rundt 9 millioner tyskere i disse områdene pluss rundt 3 millioner fra [[Sudetenland]], til Tyskland. I 1950-årene var hver femte vesttysker en flyktning fra øst. Sovjetunionen tok også over de polske områdene øst for [[Curzonlinjen]] (hvorfra rundt 2 millioner polakker ble fordrevet), det østlige Romania, deler av Finland og de tre [[Baltikum|baltiske statene]].{{tr}}

Etter andre verdenskrig ble Tyskland [[de facto]] (i praksis) delt. Ut fra den vestlige og østlige okkupasjonssonen ble to uavhengige stater etter hvert etablert, de tre vestallierte okkupasjonssonene ble til [[Vest-Tyskland]] og den sovjetiske okkupasjonssonen ble til [[Den tyske demokratiske republikk]]. Resten av Europa ble også delt i en vestlig og en sovjetisk [[interessesfære]]. De fleste land i Øst- og Sentral-Europa ble dominert av Sovjetunionen og fikk tilsvarende styresett, det eneste uavhengige landet i Øst-Europa var [[Jugoslavia]].{{tr}}

===Asia===
I Asia ledet USA okkupasjonen av Japan og administrerte Japans tidligere øybesittelser i den vestlige delen av Stillehavet, mens Sovjetunionen okkuperte og etter hvert annekterte [[Sakhalin]] og [[Kurilene]]. Korea, som tidligere ble styrt av Japan, ble delt og i årene 1945–1948 okkupert av USA i sør og Sovjetunionen i nord. I 1948 ble det etablert to separate koreanske republikker, begge gjorde krav på å representere hele landet og i 1950 ble [[Koreakrigen]] utløst ved at [[Nord-Korea]] angrep [[Sør-Korea]].{{tr}}

I Kina fortsatte nasjonalistene og kommunistene [[Den kinesiske borgerkrig|borgerkrigen]] i 1946, hvor kommunistene vant og etablerte folkerepublikken Kina på fastlandet, mens nasjonalistene flyktet til [[Taiwan]] i 1949. I Midtøsten markerte de arabiske statenes avvisning av [[FNs delingsplan for Palestina]] og etableringen av staten [[Israel]] en opptrapping av [[Midtøsten-konflikten]]. Mens europeiske kolonimakter forsøkte å holde fast ved deler av sine koloniområder medførte tapet av ressurser og prestisje at de ulike lands kolonier etter hvert ble selvstendige stater.{{tr}}

===Økonomi===
Verdensøkonomien ble utsatt for store belastninger under og etter krigen, selv om berørte land ble påvirket i svært ulik grad. USA kom bedre ut av krigen enn noen annen nasjon, dets [[BNP]] (bruttonasjonalprodukt) per innbygger var større enn for noe annet land og USA dominerte verdensøkonomien. I årene 1945–1948 forsøkte USA og Storbritannia å [[Morgenthauplanen|begrense Tysklands industri]], dette berørte også andre europeiske land og førte til at den europeiske gjenreisningen ble forsinket med flere år.{{tr}}

Den tyske og vesteuropeiske økonomien begynte å forbedres etter den [[Tysk mark|vesttyske valutareformen]] i 1948 og liberaliseringen av økonomien som innføringen av [[Marshallplanen]] medførte var også en faktor for økonomisk vekst. Den raske økonomiske gjenreisningen i Vest-Tyskland ble etter hvert kjent som [[Wirtschaftswunder]] og den franske og italienske økonomien vokste også. I kontrast var Storbritannias økonomi dårlig og selv om landet mottok 1/4-del av Marshallplanen fortsatte landets økonomiske nedgang i tiår fremover.{{tr}}

Selv om Sovjetunionen hadde svært store menneskelige og materielle tap under krigen så oppnådde landet hurtig vekst i produksjonen i de første årene etter krigen. Japan opplevde en svært hurtig økonomisk vekst etter krigen og ble snart en stor eksportør av både forbruksvarer og industriutstyr. Kina hadde en lavere økonomisk vekst og nådde ikke sin førkrigskapasitet før 1952.{{tr}}