Redigerer Zinken Hopp (avsnitt)

=== Barnebøkene ===
Hopps tolv barnebøker, utgitt fra 1943 til 1978, kan inndeles i tre kategorier:<ref name="CLLI3">Carl Lauritz Lund-Iversen. «Kunnskap, forstand, fantasi. Mønstre i Zinken Hopps barnebøker». I: ''Zinken : en bok om Zinken Hopp''. 2005</ref><ref>Lund-Iversen teller ''fem'' bøker med kulturhistorie for barn, ved at han teller ''Et eventyr om Norge'' som ''to'' bøker.</ref>
* Fire bøker med historisk og kulturhistorisk kunnskap: ''Barn og blomster'', ''Da mor var liten'', ''Et eventyr om Norge'' og ''Hvem er hvem i kongerekken''
* Fem psykologisk-realistiske romaner for barn og ungdom, med reflekterende, utforskende og kunnskapssøkende barn i hovedrollene: ''Milla hos moster'', ''Kari'', ''Nils'', ''Arven fra Adamson'' og ''Papegøyen''
* Tre bøker med fantastiske elementer: ''[[Trollkrittet]]'', oppfølgeren ''Jon og Sofus'' og ''Boblene''
I tillegg kommer fire bøker med gjenfortellinger fra klassisk litteratur: [[kong Arthur]], [[Odyssevs]], [[Njåls saga]] og norrøn mytologi.

{{Sitat|Når ugla, som ligner på Jons lærerinne, spår: "Når et snes egg kommer på 1 krone og 15 øre, hva kommer da en høne på?", da kan svaret være som hun påstår, nemlig at: "En høne kommer på to ben!" Eller det kan være som Jon innvender: "Ikke den rugehøna som min mor har bestilt hos fru Jacobsen. For hun kommer på fredag."|Utdrag fra ''Trollkrittet'' gjenfortalt.<ref name="KOJ06" />|right}}
Hennes første barnebøker, ''Barn og blomster'' (1943) og ''Da mor var liten'' (1945) beskrives som «fredelig hverdagsidyll».<ref name="SH">[[Sonja Hagemann]]. ''Barnelitteratur i Norge 1914-1970''. Aschehoug, 1974. ISBN 82-03-06186-9 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061804087 ebok fra bokhylla.no])</ref> I den første fortelles på rim om blomster og blomstenes kulturhistorie, mens den andre er en introduksjon til tidligere tiders leker, rollelek og formingsaktiviteter – basert på enkel nøysomhet og sparsom tilgang til materialer.<ref name="CLLI3" />

''Et eventyr om Norge'' er «kultur og historie støpt i fiksjonens form».<ref name="CLLI3" /> Boka kom i to bind 1943–44, og var et samarbeid mellom Zinken Hopp og broren, arkitekt og illustratør [[Odd Brochmann]]. Norsk historie framstilles gjennom 13 noveller som fanger hver sin tidsalder, fra bronsealderen til 1911.<ref>I den reviderte utgaven fra 1978 er det tilføyd et fjortende kapittel: «Gro og Arne. År 1970»</ref> Boken var en hårfin balansegang vis-à-vis sensuren i [[Norge under andre verdenskrig|det okkuperte Norge]], med sin skildring av «det forrådte Norge» i senmiddelalderen, og med den fiktive dikteren Fridjof Bryns 17. mai-tale i 1911.<ref name="CLLI" />

«Karakteristisk for Hopps øvrige barnebøker etter Trollkrittet var at alle i første omgang plasserte seg innenfor et mangfold av kjente barneboksjangre, som den egensindige forfatteren imidlertid snart sprengte dem ut av igjen.»<ref name="BRV" /> ''Milla hos moster'' (1951) har sjangretrekk fra ungpikeboka, ved at ei foreldreløs jente på 18 kommer til byen for å bo hos tante. Hopp «styrer etterhvert sin beretning over i en vilter komedie.»<ref name="BRV" /> Også den tolv år gamle Nils som er hovedperson i ''Kari'' (1960) og ''Nils'' (1961) kommer til byen for å bo hos ei tante. ''Kari'' i boktittelen er en lavinehund.

I ''Arven fra Adamson'' (1969) er handlingen lagt til Israel og Midtøsten, inspirert av Hopps egen reise dit i 1963.<ref name="CLLI" /> Boka er skrevet i første person, med den 16 år gamle Anton, kalt DonQ, som forteller.<ref name="CLLI3" /> Det er en kombinert reiseskildring, skattejakt og underholdende kunnskapsformidling, og har trolig mest å gi som «intellektuell, ironisk ungdomsroman.»<ref name="BRV">[[Tone Birkeland|Birkeland]], [[Gunvor Risa|Risa]], [[Karin Beate Vold|Vold]]. ''Norsk barnelitteraturhistorie''. 2. utg. Samlaget, 2005 ISBN 82-521-5933-8</ref> Både Nils og Anton framstår som reflekterte, distanserte observatører på spranget fra barn til voksen; «alle de realistiske barnebøkene til Hopp kan leses som fortellinger om identitet og utvikling».<ref name="CLLI3" />

Hennes fantastiske bøker er ''[[Trollkrittet]]'' (1948), oppfølgeren ''Jon og Sofus'' (1959) og ''Boblene'' (1973). [[Malvin Neset]] illustrerte de to første, mens [[Reidar Johan Berle]] stod for en ny, fargeillustrert utgave av ''Trollkrittet'' i 1968. 

''Trollkrittet'' begynner med at Jon finner et magisk kritt på gaten; med dette krittet tegner han både den nye kameraten Sofus og en port inn i eventyrenes verden. Handlingen i boka «er bygd over en reise gjennom et landskap, i konfrontasjon med forskjellige figurer av menneske- og dyreart.»<ref name="BRV" /> ''Trollkrittet'' framstår som en verbal lek basert på et annet logisk prinsipp: «Dette er språkets umiddelbare logikk, og den er bokstavelig. Barn kjenner denne logikken godt, den danner grunnlaget for mange vitser og gåter.»<ref name="KOJ06" /> Boka leses også som en omvendt fortelling hvor Sofus framstår som en negativ projeksjon av Jon: Sofus «representerer alle Jons ønskedrømmer og negative sider. Men samtidig sitter Jon så fast i de normer han er oppdratt i, at han prøver å innpode i Sofus de sentenser for veloppdragenhet som han er blitt innprentet.»<ref name="SH" /> 

Sjangermessig er ''Trollkrittet'' først og fremst inspirert av engelsk nonsenslitteratur<ref name="CLLI3" /><ref name="TØ">[[Tordis Ørjasæter]]. «Barne- og ungdomslitteraturen» I: [[Kjølv Egeland]]. ''Norges litteraturhistorie. Bind 5: Mellomkrigstid''. Cappelen, 1975/1996. ISBN 82-02-15343-3 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060700028 ebok])</ref>, men passer også inn i et mønster av nonsensaktige barnedikt og barnebøker i Norden i årene etter 1945: [[Pippi Langstrømpe]], [[Mummitrollet]] og dikt av [[Lennart Hellsing]] og [[Halfdan Rasmussen]].<ref name="CLLI3" /> Boka sies å ha introdusert nonsensdiktning på norsk<ref name="BRV" /><ref name="TØ" /><ref name="KOJ06" />, og har gitt Hopp navn som den eneste internasjonalt kjente norske nonsensforfatter.<ref name="SH" />

I oppfølgeren ''Jon og Sofus'' er guttenes kontrasterende personligheter videreført: Sofus er kunstner og opptatt av utfordringer, mens Jon er jordnær. «Boka er mer fabulerende, uten ''Trollkrittet''s klare struktur, bortsett fra reisen som det narrative grep.»<ref name="BRV" /> 

Hopp ble engasjert som oversetter av barnebøker da [[Eide Forlag]] ble reetablert i 1945. I 1946 utkom hennes oversettelser av ''[[Peter Pan]]'', ''[[Alice i Eventyrland]]'' og ''Milly-Molly-Mandy''. Senere fulgte [[E. B. White]]s ''Stuart mus'', ''[[Det suser i sivet]]'',  ''[[Doktor Dyregod]]'', ''[[Huckleberry Finn|Huck Finn]]'', ''[[Tom Sawyer]]'', ''[[Gjennom speilet]]'', fortellinger om [[Baron von Münchhausen]], [[Åke Holmberg]]s ''Ture Sventon'' og flere andre.<ref name="bib" /> 

For barn skrev hun også skuespillene ''Trollet som spant'' (1956) – oppført flere ganger på [[Bergen Offentlige Bibliotek]], ''Tesevs og Aradne'' (1965), ''Uglene i Mosen'' ([[Den Nationale Scene]], 1966) og ''Jul i gamle dager'' (1967).<ref name="CLLI2" /> ''Uglene i Mosen'' omtales som et konglomerat og overflødighetshorn, med teaterlek, musikk og pantomime.<ref name="KGL" />