Redigerer Zenon (avsnitt)

=== Vestromerrikets sammenbrudd ===
[[Fil:Solidus-Odoacer-ZenoRIC 3657cf.jpg|thumb|Denne [[solidus]] ble preget av [[Odoacer]] i navnet til Zenon. Kongen av [[skirere]] hersket over Italia under den formelle beskyttelsen til den østlige keiseren.]]
Våren 474 forlot [[Julius Nepos]] Østromerriket for å erobre Vestromerriket fra [[Glycerius]], en keiser opphøyet av den vestlige patriarken [[Gundobad]]. [[Leo I (keiser)|Leo I]] hadde valgt Julius Nepos på grunn av at han var beslektet med keiseren gjennom sin egen hustru, en nevø av Leos, og således mottatt tilnavnet «Nepos», «nevø»; utnevnelsen skjedde i 473, men dårlig vær på havet om vinteren hadde forsinket og utsatt operasjonen fram til neste år. Det var derfor at Zenon, som hadde støttet Julius Nepos' krav på den vestlige tronen. Julius kom til Italia, avsatte Glycerius og ble keiser i juni 474. Julius hadde et godt forhold til Zenon, og myntet faktisk mynter i hans navn, i navnet til Leo II, og sitt eget.<ref name="Mathisen_Nepos">Ralph W. Mathisen, [http://www.roman-emperors.org/nepos.htm «Julius Nepos (19/24 June 474 – <nowiki>[28. august 475]</nowiki> – 25. april/9. mai/22. juni 480)»], ''De Imperatoribus Romanis''</ref>

I august 475, i løpet av Basiliskos' styre, mens Zenon var i Isauria, ble Julius Nepos veltet fra tronen av sin egen  ''patricius'' [[Orestes]] og tvunget til å flykte til [[Dalmatia]]. Orestes satte sin egen sønn [[Romulus Augustus]] på den vestlige tronen.<ref name="Mathisen_Nepos" /> Et år senere, da Zenon ankom Konstantinopel for å velte Basiliskos' styre, ble Romulus avsatt av høvdingen til den germanske stammen [[herulere|herulerne]], [[Odovakar]]. Sammen med det romerske senatet sendte Odovakar utsendinger til Zenon med keiserkåpen til Romulus og med beskjeden at vesten ikke lenger hadde behov for sin egen keiser, men at de anerkjente Zenon som deres lovlige hersker. Samtidig ba senatet Zenon om å utnevne Odovakar til både ''patricius'' og som offisiell keiserlig guvernør over Italia. På den samme tid mottok Zenon en annen ambassadør, sendt av Julius Nepos, som ba om penger og soldater som han trengte for å erobre tilbake sin tapte trone. Zenon svarte senatet at de skulle ønske tilbake Julius Nepos, deres rettmessige keiser, og sa også at Odovakar skulle motta ham, og at ville gladelig støtte dette.<ref>Malchus, fragment 10, cited in Ralph W. Mathisen, [http://www.roman-emperors.org/auggiero.htm "Romulus Augustulus (475–476 A.D.)--Two Views"], ''De Imperatoribus Romanis''.</ref>

Etter at Julius Nepos død i 480 anerkjente Odovakar Zenon som keiser, myntet mynter i hans navn, men begynte i økende grad å kalle seg selv ''Rex'' (konge).<ref>Williams & Friell, s. 187.</ref>