Redigerer Yuan-dynastiet (avsnitt)

== Handel, administrasjon, kulturelle nyvinninger ==
[[Fil:Marco Polo at the Kublai Khan.JPG|thumb|right|250px|[[Marco Polo]] hos [[Kublai-khan|Kublai Khan]] – miniatyr fra boken ''Marco Polos reiser'']]
Yuán-styret representerte en stagnasjon når det sammenlignes med de forutgående dynastier. Men likevel var det en økning av transitthandel, og landet deltok og dro nytte av i den verdensvide kunnskapsutveksling. Islam fikk en oppsving i provinsene [[Yunnan]] og [[Gansu]], og to katolske bispedømmer ble opprettet. Det første var [[erkebispedømme]]t ''Cambalue'' (Běijīng) i [[1307]], og seks år etter fikk Sør-Kina et katolsk bispesete i den viktige havnebyen [[Quanzhou|Zaitun]]. (Den siste biskop av Zaitun ble drept i [[1362]], og Cembalue svant hen etter at erkebiskopen ble bortført i [[1375]].

Under Guo Shuojing kom en kalenderreform takket være persisk innflytelse. Irrigasjonssystemene ble forbedret. [[Marco Polo]]s store reise fant sted på denne tiden.

Mongolene var handelsorientert, noe som var et brudd med de gamle kinesiske [[konfucianisme|konfucianske]] idealer. Handelsfolket, som for det meste var muslimsk og organisert i handelslaug, fikk en aktet stilling i samfunnet. Mongolene stilte også ''joint-venture''-kapital til rådighet for dem, og tiltrodde dem utviklingen av finansvesenet. Dette siste hadde også sine negative sider, ettersom muslimene gjennomgående ila høyere skatter enn det som var tradisjonelt i landet. Allerede i [[1239]] hadde Abd al-Rahman fordoblet skattene, og finansminister Ahmed Fanakati (som ble myrdet i [[1282]]) hadde tredoblet dem i løpet av tre år.

De ikke-kinesiske navnene ovenfor er ingen tilfeldighet: Det var en gjennomgående politikk å hente inn personer for de viktigere embedsposter fra [[Midtøsten]], [[Sentral-Asia]] og til og med [[Europa]] dersom det ikke lot seg gjøre å finne nok skikkede mongoler. Kineserne ble stort sett holdt unna; dog kunne kinesere få tilsvarende poster i områder med gjennomgående ikkekinesisk befolkning.

For å fremme handelen og forbedre Nord-Kinas forsyningssituasjon konstruerte man i årene [[1279]] til [[1294]] det nordlige avsnitt av [[keiserkanalen]]. Den fulgte en ny kurs, ettersom den gamle var for lang og dessuten ikke lenger farbar for skip av vanlig størrelse. Parallelt med dette brukte man sjøveien for å frakte sydens rikdommer nordover.

Mongolene inndelte forvaltningen inn i ''det hemmelige statsråd'' (for forsvarsanliggender), ''sensorrådet'' for tiloppsynet med embedsverket, og ''sentralsekretariatet'' for alle sivile anliggender.  Dette siste rådet hadde seks avdelinger; for skatt, personal, riter, krig, justis, og offentlige arbeider. Men mange av provinsene var relativt selvstendige, som fremfor alt ([[Gansu]] og [[Yunnan]]). Forvaltningen var plaget av stadige maktkamper. Flere ministre, og særlig de mest hensynsløse, måtte bøte med livet (Ahmed Fanakati [[1282]], Lu Shih-jung [[1285]], Senge [[1291]], Bayan [[1340]], Toghta [[1356]]).

Et stort problem under mongoldynastiet var knyttet til [[Den kinesiske embedsmannseksamen|den gamle embedsmannseksamen]]. Denne var en bærebjelke for kinesisk forvaltning helt siden [[Tang-dynastiet]]s dager. Mongolene hadde innført et eget slikt system i [[1237]]/[[1238]] etter råd fra [[Yelü Chutsai]], men avskaffet det igjen nesten med det samme. Det ble ikke gjeninnført igjen før i [[1315]] av keiser [[Buyantu Khan|Ayurparibatra]]. Nord- og sørkineserne ble imidlertid holdt nede, slik at de endte opp med bare 30 % av stillingene. Og selve prøvene var for en parodi å regne sammenlignet med tidligere tiders krav.
[[Fil:Belt plaque with dragon design.jpg|thumb|right|200px|Belteplakett med dragemotif fra Yuán-tiden]]
Som i andre epoker der Kina ble regjert av fremmede makthavere, innebar også Yuán-styret et større kulturelt mangfold. Blant de viktigere kulturelle nyvinninger kan nevnes utviklingen av kinesisk drama og kinesisk romanlitteratur, og en tiltagende bruk av kinesisk dagligtale også skriftlig. Det mongolske storriket innebar en blomstrende øst-vest-handel og en del kulturell utveksling. Vestlige musikkinstrumenter beriket kinesisk musikk.

I denne perioden gikk mange kinesere over til [[islam]] i landets nordvestlige og sørvestlige hjørner. [[Nestorianisme]] og [[katolisisme]] nøt godt av en toleranseperiode. [[Tibetansk buddhisme]] seilte i medvind, mens den tradisjonelle [[taoisme]] ble forsøkt undertrykt av mongolene. Mongolene gjenopplivet de [[konfucianisme|konfusianske]] styringsskikker og embedsmannseksamener som kommet i bakleksen under de forutgående tiders splittelser.

Det ble gjort store fremskritt innen områdene reiselitteratur, kartografi, geografi og naturvitenskapelig dannelse. Visse viktige kinesiske innovasjoner, som trykketeknikker, [[porselen]]sproduksjon, spillkort og medisinske håndbøker ble introdusert i Europa, mens fremstilling av tynt glass og [[cloisonné]] ble populært i Kina.

Det beste porselenet ble – likesom i [[Song-dynastiet|Sòng-dynastiet]] – produsert i [[Jingdezhen]]-området og andre steder i Sør-Kina. Den høye kvalitet som den keiserlige porselen fra Jingdezhen oppnådde, har også sammenheng med mongolenes mistillit til kinesiske lærde. I stedet for å engasjere dem i sentrale embeder, ble de gjerne satt til manuelt arbeid. De mest intelligente lærde ble antagelig bestraktet som de potensielt mest farlige. Det er derfor grunn til å tro at nettopp de beste hjerner og de dyktigste kalliografer havnet nettopp i porselensindustrien.