Redigerer Ytre Arna (avsnitt)

====== Kommunal tilknytning og kulturelt ståsted ======
Frem til 1964 soknet tettstedet inn under det som het [[Haus]] herad, som bestod av områder på begge sider av fjorden, noe som var naturlig i en tid da fjordene med båttrafikk bandt bygder og kirkesokn sammen. Helt frem til midt på 1970-tallet var det ferje mellom Haus, [[Garnes]], [[Votlo]] og Ytre Arna. Fra 1964 hørte Ytre Arna innunder [[Arna]] kommune, før den ble innlemmet i [[Bergen]] kommune i 1972. Folk i Arna gjennomførte store aksjoner både før og etter innlemmingen, fordi de ønsket å beholde sitt lokalstyre. For bare en generasjon eller to siden snakket de fleste i Ytre Arna en [[stril]]edialekt, også kalt å «snakka arnastril». En person fra Ytre Arna er en arnabuar. En person fra Ytre Arna kan også sies å være en person fra «Elvæ». Dette kommer av at om man kom i fra «Elvæ», så kom man fra Ytre Arna, noe som har sammenheng med elven som drev fabrikken. Striledialekten har etterhvert blitt kraftig utvannet, men det finnes ennå personer som benytter denne dialektsformen, faktisk overraskende mange i Ytre Arna.

Norges første [[samvirkelag]], Arna Forbrugsforening, sitt bygg fra 1882 er flyttet fra Ytre Arna til [[Samvirkemuseet]] på [[Gjettum]] i [[Bærum]]. [[Ytre Arna Historielag]] jobber for å få bygget tilbakeført. ''Hauahusene'' i Ytre Arna fra slutten på [[1800-tallet]] var modell for tilsvarende bygg i [[Berger]] i [[Svelvik]] i [[Vestfold]]. Husene i Berger er fredet. Det ble også bygget tilsvarende hustype i [[Göteborg]], men disse er revet for lengst. Når det gjelder [[Ytre Arna kirke]] er det motsatt, slik at kirken i Ytre Arna er en kopi av [[Berger kirke]]. At det ble bygget tilsvarende på flere steder, har sammenheng med at Jebsen-slekten etablerte tekstilindustri på disse stedene både i [[Norge]] og [[Sverige]].