Redigerer Ynglingeætten (avsnitt)

=== Brukt i rikssamlingsprosessen ===
Før rikssamlingstiden i Norge, fantes det trolig forestillinger om at alle de store [[høvding]]ættene hadde guddommelig opphav. Under rikssamlingstiden, som begynte på slutten av [[800-tallet]] på [[Vestlandet]] og i [[Trøndelag]], endret dette seg. Bare to ætter ble nå regnet for å stamme fra gudene: Ynglingeætten og [[Håløygætten]] (også kjent som [[Ladejarlene]]). Både [[Heimskringla]] og [[Islendingesagaene]] forklarer [[Harald Hårfagre]]s seire med at han hadde større [[Flaks|hell]] ([[Norrønt (språk)|norrønt]]: ''gæfa'' eller ''hamingja'') enn motstanderne. Dette hellet kom fra gudene. Det nyttet ikke kjempe mot Harald, for gudene var på hans side. Dette hellet, som før hadde vært knyttet til alle høvdingfamilier, gjaldt nå bare for to ætter. Dermed var opphavsmyten med på å svekke de andre høvdingslektenes posisjon, og tilsvarende øke Harald Hårfagres og Ladejarlenes makt. At bare to ætter kunne føre sin slekt tilbake til gudene, var et argument for at bare menn fra disse slektene kunne være konger eller [[jarl]]er.<ref>Jon Vidar Sigurdsson (1999): 94-95</ref>