Redigerer Xerxes I av Persia (avsnitt)

=== Thermopylene og Athen ===
I [[slaget ved Thermopylene]] klarte en liten gresk styrke ledet av kong [[Leonidas I]] av [[Sparta]] å stå imot en langt større persisk styrke, men ble til sist nedkjempet. I henhold til [[Herodot]], brøt perserne den spartanske [[falanks]] etter at en gresk mann ved navn [[Efialtes]] forrådte sitt land ved å fortelle perserne om en annen fjellovergang rundt fjellene. Etter Thermopylene ble Athen erobret og athenerne ble fordrevet tilbake til deres siste forsvarslinje ved [[Korinteidet]] og i [[Saroniabukta]].

Hva som skjedde deretter er preget av en del kontrovers. I henhold til Herodot, da perserne kom til [[Athen]], som var forlatt og folketomt, lot Xerxes i et raseri som var lite karakteristisk selv for persiske konger, byen brenne ned i grunnen. Neste dag skal derimot ha angret seg og beordret gjenoppbygging. Imidlertid skal persiske forskere ha bestridt dette som gresk [[propaganda]] ved å argumentere at det var ikke Athen, men [[Sparta]] som var Xerxes' fremste fiende i hans angrep på det greske fastlandet, og at han ingenting på å vinne ved å ødelegge det fremste senteret for handel som Athen hadde vært.

På samme tid var de antipersiske følelsene sterke blant grekerne, og ryktene om at Xerxes hadde ødelagt byen spredte seg raskt, selv om det er sannsynlig at brannen hadde startet da athenerne flyktet fra byen. At det også var en bevisst handling av «[[brent jord]]» for å frata Xerxes' hær byen som krigsbytte er også en mulighet.

Ved Artemision i [[Evvia|Euboia]] hadde store stormer ødelagt greske skip og [[Slaget ved Artemision|slaget]] stoppet tidlig da grekerne mottok nyhetene om nederlaget ved Thermopylene, og de trakk seg tilbake mens perserne erobret [[Boiotia]] og [[Attika]]. Xerxes ble påvirket av beskjeden fra den athenske hærføreren [[Themistokles]] om at han nå stilte seg på persisk side, noe som var en psykologisk krigslist.<ref>Herodotos, [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126;query=chapter%3D%231384;layout=;loc=8.76.1 VIII, 75]</ref> Xerxes ville angripe straks, ivrig etter en endelig seier over grekerne, men hans greske allierte [[Artemisia av Halikarnassos|Artemisia]] fra [[Halikarnassos]], som selv hadde fem skip i den persiske flåten,<ref>[http://www.livius.org/person/artemisia-of-halicarnassus/ «Artemisia of Halicarnassus»], ''Livius.org''</ref> advarte imot det. Han overhørte hennes råd og beordret angrep på den greske flåten til tross for at forhold var ugunstige. En bedre strategi hadde vært å sende en del av sine skip til [[Peloponnes]] og vente på oppløsningen av den greske hæren. [[Slaget ved Salamis]] ble utkjempet i september [[480 f.Kr.]] i sundet mellom [[Hellas|det greske fastlandet]] og [[Salamis]], en liten øy i [[Saroniabukta]] ved [[Pireus]] nær [[Athen]]. Selv om de greske allierte i stor grad var underlegen i antall, lot de seg overtale av Themistokles til å gå i kamp mot den persiske flåten på nytt i håp om at en mulig seier ville forhindre angrep på Peloponnes. Den persiske flåten seilte inn i stredet ved Salamis og forsøkte å blokkere begge ankomstene. I de trange forholdene til stredet var det store persiske antallet en aktiv hindring da skipene strevet med å manøvre og de ble uorganisert og kaotiske. Grekerne grep anledningen, dannet en linje og vant en avgjørende seier.

Resultat av det persiske nederlaget var at Xerxes trakk seg tilbake til Asia med det meste av hæren og overlot til hærføreren [[Mardonios (persisk feltherre)|Mardonios]] å fortsette erobringen av Hellas. En årsak på at han trakk seg tilbake var beskjeden om opprør i Babylon. Det påfølgende året ble den gjenværende persiske hæren avgjørende beseiret i [[slaget ved Plataiai]] og den persiske flåten gikk på et nytt nederlag i [[slaget ved Mykale]]. I tiden etter gjorde perserne ingen flere forsøk på å erobre det greske fastlandet. Disse slagene ved Salamis og Plataiai markerte et vendepunkt i krigene mellom Hellas og Persia; fra da av var de greske bystatene som ble den angripende part. Et antall historikere mener at en persisk seier ved Salamis ville ha ført til en lammelse av utviklingen av [[antikkens Hellas]], og i forlengelsen også den vestlige sivilisasjon, og det har ført til konklusjonen at Salamis er et av de mest [[Sjøkrig#Liste over de største sjøslag i historien|betydningsfulle sjøslag i historien]].<ref name=hanson>Hanson, Victor Davis (2001): ''Carnage and Culture: Landmark Battles in the Rise of Western Power''. New York: DoubleDay, s. 12–60</ref>