Redigerer William Wallace (avsnitt)

=== Mot full krig med England ===
Blind Harry har påstått at i mai 1297 utryddet Wallace en hel engelsk garnison og ikke bare drepte sir William Heselrig, den engelske sheriffen i [[Lanark]], men også parterte og delte opp liket hans. Etter sigende oppsto blodrusen i trangen for hevn på drapet av en Marion Braidfute fra Lamington, en ung pike som Wallace var hemmelig gift med. Nyheten om at Wallace hadde massakrert garnisonen sendte sjokkbølger mot [[London]]. I den engelske rettssaken mot Wallace i 1305 ble denne hendelsen ført som bevis og han ble anklaget for å ha angrepet, myrdet og «i forakt for kongen, kuttet sheriffens kropp opp i småbiter». Ifølge engelske kilder synes denne hendelsen å ha vært utløsningen for et generelt opprør mot England.

Det offisielle opprøret, som i ettertid huskes som det aristokratiske opprøret, ble ledet av to tidligere voktere, James Stewart (the Steward) og Robert Wishart, biskopen i Glasgow, og en annen involvert var Robert Bruce, den unge jarlen av Carrick. Aristokratenes opprør ebbet ut i en ydmykende overgivelse da en engelsk styrke ledet krysset grensen i juli og omringet opprørernes leir ved Irvine på kysten av Ayrshire. Etter forhandlinger overga de seg den 7. juli 1297 uten et sverdslag.

Mer betydningsfullt var et fullt opprør i nord hvor unge [[Andrew Murray]] (de Morey) erobret festning etter festning ([[Urquhart Castle|Urquhart]], [[Inverness Castle|Inverness]], [[Elgin Castle|Elgin]] og [[Banff Castle|Banff]]) og hadde tatt kontrollen over områdene [[Moray]] og [[Aberdeenshire]]. Øyensynlig var Andrew Murray en kraftig inspirasjon for en mann av Wallaces kaliber og han forflyttet seg nordover med en kavalerigruppe av håndplukkede menn. I [[Scone, Perthshire]] sitter den engelske ''justitiarius'', [[William de Ormesby]]. I møte med Wallace flyktet de Ormesbys hæravdeling og han selv til [[Edinburgh]] for å slå alarm. Engelskmennene armerte seg bak festningsmurene mens skotske opprører rådet over landskapet. I England er kong Edvard I fortsatt opptatt med forberedelsene til krigføringen mot [[Frankrike]]. Han instruerte to av sine veteraner, [[John de Warenne, 7. jarl av Surrey]] og finansrådmann for Skottland, [[Hugh Cressingham]], til å knuse opprøret og legge Skottland under den engelske hælen.

Wallace beleiret [[Dundee Castle]] da nyheten om at en enorm engelsk hærstyrke var på veg nordover. Han avbrøt øyeblikkelig beleiringen og sendte en beskjed til Andrew Murray om at opprørerne måtte møtes og slå seg sammen. Murray var enig. Dette historiske møtet er ikke dokumentert, men de to hæravdelingene kom sammen ved [[Stirling]] for å vente på engelskmennenes overveldende hær.