Redigerer William Marshal, 1. jarl av Pembroke (avsnitt)

=== I kongelig gunst ===
[[Fil:Chateau de Tancarville12.jpg|thumb|Festningen Tancarville, ''Château de Tancarville'', Tancarville, Seine-Maritime, Frankrike]]
[[File:Chepstow Castle.jpg|thumb|Chepstow Castle i Wales.]]
Da William kom tilbake fra Frankrike sent i 1185 eller tidlig i 1186<ref>Asbridge (2015), s. 175</ref> ble han en del av hoffet til kong Henrik II av England. Han tjente kongen under hans siste år som en lojal kaptein under de mange opprørene til kongesønnene [[Rikard Løvehjerte|Rikard]], [[Geoffrey II, hertug av Bretagne|Geoffrey]] og [[Johan av England|Johan]]. Han fikk kongens gunst og takknemlighet og ble belønnet med den store kongelige eiendommen til Cartmel i [[Cumbria]], og oppdraget å ha Heloise, arvingen til den nordlige baroniet Lancaster, i sin varetekt. Det kan være at kongen forventet at han skulle benytte anledningen til å gifte seg med henne og bli en nordlig baron, men William ser ut til å ha hatt større ambisjoner for ekteskapet sitt. 

I 1188 etter et forsøk fra [[Filip II August av Frankrike]] på å erobre den omstridte regionen [[Berry]] sentralt i dagens Frankrike, kalte Henrik II inn William til sin side. Brevet han gjorde dette med har blitt bevart for ettertiden, og har noen sarkastiske kommentarer til Williams klager om at han ikke hadde blitt belønnet på riktig måte til dags dato for sin tjeneste for kongen. Henrik lovet ham derfor ekteskapet og landene til Dionisia, frue av [[Châteauroux]] i Berry. I den resulterende krigføringen falt kongen ut med sin arving Richard Løvehjerte, da greve av [[Poitou]], som følgelig allierte seg med Filip II August mot sin far.

I 1189, mens han dekket flukten til Henrik II fra [[Le Mans]] til [[Chinon]], slo William kongesønnen Rikard av hesten under striden. William kunne ha drept kongens opprørske sønn, men valgte isteden å drepe Rikards hest for å gjøre det åpenbart. Ikke desto mindre, etter Henrys død, ble William Marshal ønsket velkommen ved hoffet av sin tidligere motstander, nå kong [[Richard I av England]]. Rikard var tilsynelatende klok nok til å tilgi sine tidligere fiender og belønne de som hadde stått trofast ved hans fars side, som ikke minst til å omfatte William Marshal, som var blitt en mann med stadig større berømmelse og voksende innflytelse, og hans militære prestasjoner var for nyttige til å overse, særskilt for en konge som hadde til hensikt å dra på [[korstog]].<ref name="Kingsford"/>

I løpet av den gamle kongens siste dager hadde William Marshal gitt løftet om [[Isabel de Clare]]s hånd og eiendom (ca. 1172–1220), men hadde ikke fullført ordningene. Kong Richard bekreftet imidlertid tilbudet, og i august 1189, i en alder av 43, giftet William seg med den 17 år gamle datteren til [[Richard de Clare, 2. jarl av Pembroke|Richard de Clare]] (kjent som «Strongbow» etter erobringen av [[Irland]]).<ref>[https://www.ireland-information.com/articles/dermotmacmurrough-strongbow.htm «Dermot MacMurrough and the Norman Invasion of Ireland»], Ireland Information''</ref> Faren hennes hadde vært jarl av Pembroke, og Marshal skaffet seg store eiendommer og eiendomsbesitter i [[England]], [[Wales]], [[Normandie]] og [[Irland]]. Noen eiendommer ble imidlertid utelatt fra avtalen. Marshal fikk ikke Pembroke og tittelen som jarl, som hans svigerfar hadde hatt glede av, før i 1199, ettersom den ble tatt av kongen i 1154. Ekteskapet forvandlet imidlertid den jordløse ridderen fra en familie fra småadelen til en familie blant de rikeste i riket, et tegn på hans makt og prestisje ved hoffet. Med Isabel fikk han fem sønner og fem døtre, og har mange etterkommere.<ref name="Kingsford"/> William gjorde mange forbedringer av sin kones landområder, blant annet omfattende utvidelser og forbedringer av [[Pembroke Castle]] og [[Chepstow Castle]].<ref>Kenyon, John R. (2011): ''The Medieval Castles of Wales''. University of Wales. ISBN 978-0708321805; s. 67.</ref> Selv om ekteskapet var en belønning for hans politiske og militære tjenester, og til tross for tjueseks års aldersforskjell, ser det ut til at paret har utviklet en ekte kjærlighet og hengivenhet for hverandre. Det er også bemerkelsesverdig at det ikke er bevis for at Marshall noen gang tok en elskerinne, noe som var vanlig for adelsmenn og ofte mye diskutert og rapportert.<ref>Asbridge (2015), s. 210</ref>

William ble en del av regentrådet som kong Richard utnevnte ved sin avreise til [[det tredje korstog]]et i 1190. Han tok parti for [[Johan av England|Johan]], kongens bror, da sistnevnte utviste [[Justitiarius|justiciar]], [[William Longchamp]], fra kongeriket, men snart oppdaget at interessene til Johan skilte seg fra de til Richard. Derfor slo han seg sammen med lojalistene i 1193 for å føre krig mot ham.<ref name="Chisholm_78">Chisholm (1911), s. 78.</ref> Våren 1194, i løpet av fiendtlighetene i England og før kong Richard kom tilbake, ble William Marshals eldste bror John Marshal (som tjente som [[seneskalk]]) drept mens han forsvarte byen [[Marlborough]] for kongens bror Johan. Richard lot William Marshal etterfølge sin bror i den arvelige rangen som [[Earl Marshal|marskalk]]. Han tjenstgjorde for kongen i krigene hans i Normandie mot Filip II August. På Richards dødsleie utpekte kongen ham som bestyrer av [[Rouen]] og av den kongelige skattekiste under [[interregnum]] (tiden mellom kongene).<ref name="Kingsford"/>

Fra en liste over festninger som er blitt satt sammen for perioden 1153 til 1214 holdt William Marshal festningene Chepstow, Cilgerran, Emlyn, Goodrich, Haverford, Inkberrow, Pembroke, Tenby, og Usk i England og Wales. Bare disse festningene ville ha produsert mer enn to hundre ridderes lønninger som Marshal eide til kronen. Blant disse foruten hva han styrte i Normandie og Irland, kontrollerte han en enorm mengde landeiendommer, rikdom og riddere og vasaller i [[Angevin-riket]].<ref name="Armstrong">Armstrong, Catherine: [http://www.castlewales.com/marshall.html «William Marshal – Earl of Pembroke»], ''Castlewales.com''</ref>