Redigerer William Godwin (avsnitt)

== Datteren Mary og Godwins siste år ==
Godwin innså at han ikke kunne oppdra sine døtre alene og etter å ha kurtisert en rekke kvinner møtte han [[Mary Jane Clairmont]], en enke med to yngre barn, som han giftet seg med. Clairmont var derimot en vanskelig kvinne med et bråsinne og som ikke kom overens med hans barn, særlig [[Mary Shelley|Mary Godwin]], og Clairmont mislikte at hennes stedatter fikk en utmerket utdannelse, noe som var uvanlig for unge kvinner på denne tiden.

[[Fil:Portrait of Percy Bysshe Shelley by Curran, 1819.jpg|thumb|Portrett av Percy Shelley av Amelia Curran (1819)]]
Den unge poeten [[Percy Bysshe Shelley]] besøkte William Godwins hjem og bokhandel i London. Den gjeldstyngede Godwin fikk også økonomisk hjelp fra Shelley. Hos Godwin møtte Shelley Godwins unge døtre, først og fremst den intellektuelle Mary Godwin og de ble forelsket. Shelley var misfornøyd med sitt da tre år gamle ekteskap med [[Harriet Westbrook]]. Dessverre for dem oppdaget Godwin deres forhold, og han la ned absolutt forbud mot at de så hverandre. Mary forsøkte innledningsvis å innrette seg etter sin fars påbud, men da Shelley truet med å begå selvmord ga hun etter for ham.

Den 28. juli 1814 forlot Shelley sin gravide hustru og lille barn for å rømme med den da sytten år gamle Mary. Med seg tok de også Marys seksten år gamle stesøster [[Clare Clairmont]], den senere elskerinnen til [[lord Byron]], og de dro til Frankrike. Etter seks uker kom de tre unge, pengeløse menneskene tilbake til England. Der fant de en rystet og sjokkert William Godwin, en gang talsmann for opphevelse av ekteskapet, og nå nektet han å snakke med hverken Mary eller Shelley. Godwins selvpålagt taushet holdt stand i to år, men da Mary giftet seg med Shelley i 1816 var det med Godwins velsignelse. Godwin var ingen øm far, men han hadde vært tett knyttet til sine barn.<ref>Godwin, William (1876): [http://dwardmac.pitzer.edu/anarchist_archives/godwin/friends/ch8v2.html ''His Friends and Contemporaries''], Vol. 2 by C. Kegan Paul. Henry S. King and Co., London</ref>

Det påfølgende tiåret ble preget av kriser, både familiekriser og av økonomiske kriser, selvmordene til Shelleys første hustru [[Harriet Westbrook]], Godwins stedatter [[Fanny Imlay|Fanny]], og hans unge protesjé Patrickson, og deretter av dødsfallene til tre av Mary Godwin Shelleys barn, og til slutt også fulgt av dødsfallet til Shelley selv i 1822 da han druknet kun en måned før han fylte 30 år.

Samtidig var denne tiden også et produktiv tid for Godwin. Han skrev ''Lives of Edward and John Philips, nephews of Milton'' (''Livene til Edward og John Philips, nevøer av Milton'', 1815), hans skrekkinngytende fortelling om galskap i ''Mandeville'' (1817), og hans fire binds tunge verk ''History of the Commonwealth'' (''Samveldets historie'', 1824–1828). Han skrev også om [[pedagogikk]] (1818) og han møtte [[Thomas Malthus|Malthus]]' kritikk (se nedenfor) som ga ham ny respekt i de sirkler hvor han tidligere hadde mistet den.

I de siste fem årene av sitt liv skrev han ytterligere to romaner, og han vendte tilbake til det filosofiske terreng fra sin tidligere karriere med ''Thoughts on Man'' (''Tanker om mennesket'', 1831). Hans siste verk, ikke utgitt i hans egen tid, var en rekke essayer om [[kristendom]]men, noe som førte tilbake til tanker han hadde som ung mann. I 1833 fikk han endelig en del anerkjennelse da han fikk en posisjon av regjeringen og [[Robert Peel]]s administrasjon sa seg enig til utvide den til han døde i april 1836.