Redigerer Wien (avsnitt)

== Geografi ==
Wien er med et areal på 414,65&nbsp;km² den minste [[Østerrikes delstater|delstaten]] i Østerrike. Samtidig er det den eneste delstaten som ikke grenser opp til et annet land, da den er avgrenset av delstaten [[Niederösterreich]] på alle sider. På grunn av sin særstatus som delstat og samtidig statutarby råder Wien over det største trafikk- og byggeareal av de 9 delstatene i forhold til størrelsen. 11,3 % av det samlede arealet er bebygget, 11,1 % er ferdselsarealer og 2,2 % er banelegemer. Dessuten er Wien delstaten med størst andel parkarealer som utgjør 28,4 % eller 117,76&nbsp;km². Wien er også en av fire delstater som driver [[vinifikasjon]], 1,7 % av arealet er dekket av vinmarker. Skogarealet dekker 16,6 % og landbruksjord utgjør i alt 15,8 %.

=== Beliggenhet ===
At Wien har utviklet seg til en av Europas viktigste storbyer kan byen blant annet takke sin geografiske plassering for. Byen ligger mellom den nordøstlige enden av [[Alpene]] i den nordøstlige delen av [[Wienbekkenet]]. Den historiske byen [[Vindobona]] oppsto opprinnelig på den sydlige siden av [[Donau]], men i dag strekker byområdet seg på begge sider av elven. Wien oppsto i skjæringspunktet mellom de gamle ferdselsårene i øst-vestlig retning (Donau) og nord-sydlig-retning (Bernsteinstrasse). Her kunne Donau lett passeres, ettersom elven i Wienbekkenet forgrenet seg i tallrike elvearmer med mellomliggende småøyer.

Siden [[Jernteppet]]s fall i 1989 har trafikk- og handelsforbindelsene til de nordlige og østlige nabolandene vokst. Den geografiske nærheten til den forhenværende [[østblokken]] er særlig viktig i denne sammenhengen. Wien ligger for eksempel kun 60&nbsp;km fra den [[Slovakia|slovakiske]] hovedstaden [[Bratislava]], noe som er den korteste avstanden mellom to hovedsteder i Europa.

=== Landskap ===
[[Fil:Wien, vom Kahlenberg.jpg|thumb|Utsikt over byen.]]
Av Wiens byområder er kun en relativt liten del bebygget. Omkring halvparten av Wiens areal er [[gresslette]]r, hvorav store deler blir utnyttet til landbruk.

Wien stiger fra 151 moh i Lobau til 542 m, som nås på Hermannskogel. I nordvest, såvel som i den vestlige og sydvestlige delen av Wien, strekker [[Wienerwald]] (Wienskogen) seg med sine høye fjell (Leopoldsberg og Kahlenberg) og skoger helt inn til byområdet. Donau løper gjennom «Wienerporten», som er en snever åpning mellom Leopoldsberg på høyre bredde og Bisamberg på venstre bredde, på sin vei inn mot Wien. Fra Wienerwald flyter også tallrige små elver inn i byen, hvorav den mest kjente er [[Wien (elv)|Wienerelven]]. Fjellene i vest går i syd over i [[Terrasser (geologi)|jernalderterrassene]] (Wienerberg og Laaer Berg). Dette samlede området blir utnyttet til dyrking av vindruer.

Den østlige delen av byen er preget av flate områder omkring Moravafeltet, som benyttes til [[landbruk]], men som riktignok i tiltagende grad blir bebygget. I sydøst ligger [[Donau-Auen nasjonalpark]], et landskap langs Donau som i 1996 ble nasjonalpark.

Byen er som mange europeiske byer preget av den fremherskende vestavinden, som muligens har medvirket til at beboelsesområdene fortrinnsvis ligger mot vest, mens de forurensende industriområdene overveiende er plassert i byens østlige del.

=== Inndeling ===
Wien er oppdelt i 23 bydeler ("bezirke") som hver ledes av en bezirksformann. Inndelingen har eksisteret i sin nåværende form siden 1954. 
{| 
|valign=top width=180px|
* I. Bezirk: [[Innere Stadt]]
* II. Bezirk: [[Leopoldstadt]]
* III. Bezirk: [[Landstraße]]
* IV. Bezirk: [[Wieden]]
* V. Bezirk: [[Margareten]]
* VI. Bezirk: [[Mariahilf]]
* VII. Bezirk: [[Neubau]]
* VIII. Bezirk: [[Josefstadt]]
* IX. Bezirk: [[Alsergrund]]
* X. Bezirk: [[Favoriten]]
* XI. Bezirk: [[Simmering]]
* XII. Bezirk: [[Meidling]]
|valign=top width=250px|
* XIII. Bezirk: [[Hietzing]]
* XIV. Bezirk: [[Penzing]]
* XV. Bezirk: [[Rudolfsheim-Fünfhaus]]
* XVI. Bezirk: [[Ottakring]]
* XVII. Bezirk: [[Hernals]]
* XVIII. Bezirk: [[Währing]]
* XIX. Bezirk: [[Döbling]]
* XX. Bezirk: [[Brigittenau]]
* XXI. Bezirk: [[Floridsdorf]]
* XXII. Bezirk: [[Donaustadt]]
* XXIII. Bezirk: [[Liesing]]
||[[Fil:Wien districts with numbers.png|thumb|300px|right|Wiens bydeler (die Wiener Gemeindebezirke).]]
|}

=== Klima ===
[[Fil:Tramwien E2 schwarzenberplatz.jpg|thumb|Vinter i Wien byr på snø]]
Wien ligger i overgangen mellom et [[maritimt klima]] og [[fuktig kontinentalklima]] i henhold til [[Köppens klimaklassifisering]]. Byen har varme somre med gjennomsnittlig høye temperaturer på 22 til 26 °C, med maksimumstemperaturer over 30 °C og minimumstemperaturer på rundt 15 °C. Vintrene er relativt kalde med gjennomsnittlig temperaturer rundt frysepunktet, og snøfall forekommer hovedsakelig fra desember til mars. Vår og høst er kjølig til mildt. Nedbør er generelt moderat gjennom hele året, i snitt 620 mm årlig, med betydelige lokale variasjoner, Wienskogen i vest er den våteste delen (700 til 800 mm årlig) og de flate slettene i øst den tørreste delen (500 til 550 mm årlig).
{{Klimatabell|sted= Vienna
|metric first= Y
|single line= Y
|Jan varmerekord C = 16.7
|Feb varmerekord C = 19.1
|Mar varmerekord C = 25.5
|Apr varmerekord C = 27.8
|Mai varmerekord C = 30.7
|Jun varmerekord C = 35.9
|Jul varmerekord C = 36.0
|Aug varmerekord C = 37.0
|Sep varmerekord C = 31.1
|Okt varmerekord C = 26.4
|Nov varmerekord C = 20.8
|Des varmerekord C = 16.1
|år varmerekord C = 37.0
|Jan maks C= 2.9
|Feb maks C= 5.1
|Mar maks C= 10.3
|Apr maks C= 15.2
|Mai maks C= 20.5
|Jun maks C= 23.4
|Jul maks C= 25.6
|Aug maks C= 25.4
|Sep maks C= 20.3
|Okt maks C= 14.2
|Nov maks C= 7.5
|Des maks C= 4.0
|år maks C= 14.5
|Jan normal C = 0.1
|Feb normal C = 1.6
|Mar normal C = 5.7
|Apr normal C = 10.0
|Mai normal C = 15.2
|Jun normal C = 18.2
|Jul normal C = 20.2
|Aug normal C = 19.8
|Sep normal C = 15.3
|Okt normal C = 9.9
|Nov normal C = 4.6
|Des normal C = 1.5
|år normal C = 10.2
|Jan min C= -2.0
|Feb min C= -0.9
|Mar min C= 2.4
|Apr min C= 5.8
|Mai min C= 10.5
|Jun min C= 13.5
|Jul min C= 15.4
|Aug min C= 15.3
|Sep min C= 11.7
|Okt min C= 7.0
|Nov min C= 2.4
|Des min C= -0.5
|år min C= 6.7
|Jan kulderekord C = -19.6
|Feb kulderekord C = -17.2
|Mar kulderekord C = -15.3
|Apr kulderekord C = -2.7
|Mai kulderekord C = 1.0
|Jun kulderekord C = 4.8
|Jul kulderekord C = 8.4
|Aug kulderekord C = 7.0
|Sep kulderekord C = 3.1
|Okt kulderekord C = -4.5
|Nov kulderekord C = -9.6
|Des kulderekord C = -18.1
|år kulderekord C = -19.6
|nedbørsfarge= green
|Jan nedbør mm= 37.2
|Feb nedbør mm= 39.4
|Mar nedbør mm= 46.1
|Apr nedbør mm= 51.7
|Mai nedbør mm= 61.8
|Jun nedbør mm= 70.2
|Jul nedbør mm= 68.2
|Aug nedbør mm= 57.8
|Sep nedbør mm= 53.5
|Okt nedbør mm= 40.0
|Nov nedbør mm= 50.0
|Des nedbør mm= 44.4
|Jan snø cm = 18.6
|Feb snø cm = 15.6
|Mar snø cm = 8.3
|Apr snø cm = 1.5
|Mai snø cm = 0.0
|Jun snø cm = 0.0
|Jul snø cm = 0.0
|Aug snø cm = 0.0
|Sep snø cm = 0.0
|Okt snø cm = 0.0
|Nov snø cm = 7.9
|Des snø cm = 16.4
|år snø cm = 68.3
|enhet nedbørdager = 1.0 mm
|Jan nedbørdager= 7.3
|Feb nedbørdager= 7.6
|Mar nedbørdager= 8.3
|Apr nedbørdager= 7.5
|Mai nedbørdager= 8.5
|Jun nedbørdager= 9.1
|Jul nedbørdager= 9.0
|Aug nedbørdager= 8.0
|Sep nedbørdager= 7.0
|Okt nedbørdager= 6.0
|Nov nedbørdager= 8.3
|Des nedbørdager= 8.2
|enhet snødager = 1.0 cm
|Jan snødager = 13.9
|Feb snødager = 10.0
|Mar snødager = 4.0
|Apr snødager = 0.4
|Mai snødager = 0.0
|Jun snødager = 0.0
|Jul snødager = 0.0
|Aug snødager = 0.0
|Sep snødager = 0.0
|Okt snødager = 0.0
|Nov snødager = 2.7
|Des snødager = 8.3
|år snødager = 39.3
|Jan sol= 60.9
|Feb sol= 90.1
|Mar sol= 131.5
|Apr sol= 173.8
|Mai sol= 228.0
|Jun sol= 222.8
|Jul sol= 241.8
|Aug sol= 239.2
|Sep sol= 167.6
|Okt sol= 131.2
|Nov sol= 65.5
|Des sol= 52.0
|år sol = 1804.4
|kilde= Central Institute for Meteorology and Geodynamics<ref name="ZAMG">{{Cite web|url=http://www.zamg.ac.at/fix/klima/oe71-00/klima2000/klimadaten_oesterreich_1971_frame1.htm|title=Klimadaten von Österreich 1971 - 2000 - Wien-Hohe Warte|language = tysk| publisher= Central Institute for Meteorology and Geodynamics|accessdate=2012-09-06}}</ref>
|date = September 2012}}