Redigerer Wannsee-konferansen (avsnitt)

====Perspektiver====
[[File:Margareta and Hans Mommsen IEIS Conference Arno J Mayer-001.jpg|thumb|Historikeren [[Hans Mommsen]] var en ledende ekspert på nazismen og holocaust, og mente at holocaust var resultat av kumulativ radikalisering. [[Margareta Mommsen]], professor i statsvitenskap, til venstre.{{byline|Olli Eickholt}}]]
Det er usikkert hva som var den utløsende faktoren for holocaust og forskningen frembragt på bakgrunn av den faglige debatten mellom intensjonalister og funksjonalister på 1970-1980-tallet skapte en god del uklarhet om hvilken rolle Wannsee-konferansen spilte.<ref name="Roseman2003" /> 

De såkalte intensjonalistene blant andre [[Eberhard Jäckel]] (tysk) og [[Daniel Goldhagen]] (amerikansk) mener at holocaust var et resultat av en tidlig og stor plan hos Hilter og de ledende nazistene, eller i det minste at holocaust var resultat av Hitlers presist uttrykte ønske. For eksempel Goldhagen har antatt at Hitler tok beslutningen om utryddelse en gang tidlig i 1941 før de omfattende massakrene begynte senere samme år.<ref name="Mason" /><ref name="Moses" /><ref name="NYT1998" /> Den amerikanske historikeren [[Lucy Dawidowicz]] mente at holocaust var en del av Hitlers politikk og ideologi så tidlig som i 1919, slik det fremgår blant annet av Hitlers taler. Den tyske historikeren [[Eberhard Jäckel]] mente at Hitler var den eneste eller avgjørende drivkraften bak holocaust med henvisning til brev fra 1919 og ''[[Mein Kampf]]''.<ref name="Davis" />

De såkalte funksjonalistene mener at holocaust vokste frem gradvis tildels på lavere nivå i statsapparatet som resultat av stadig flere anti-jødiske tiltak - noe som var mulig på grunn av de kaotiske forholdene i nazistaten med konkurrerende administrative enheter med overlappende ansvarsområder. Den amerikanske historikeren [[Wendy Lower]] skriver at naziregimet var preget av til dels motstridende tiltak fra ledere i ulike deler av apparatet. Handlingene var drevet dels av egeninteresse, preget av rivalisering og med ulike perspektiver på det tredje rikets fremtid. Regionale ledere valgte ofte de mest radikale alternativene og iverksatte målrettede initiativer.<ref>Lower, W. (2005). ''Nazi empire-building and the Holocaust in Ukraine''. Univ of North Carolina Press.</ref> For eksempel ble [[Alfred Rosenberg]] som [[Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete|riksminister for de okkuperte områdene i øst]] utkonkurrert av Himmlers SS. [[Martin Broszat]] stilte spørsmål ved om Hitler hadde gitt ordre om å drepe alle jødene. Historikeren Hans Mommsen mente det ikke var belegg for en tidlig og klar plan.<ref>Schleunes, K. A. (1970). ''The twisted road to Auschwitz: Nazi policy toward German Jews, 1933-1939.'' University of Illinois Press.</ref><ref name="Zukier" /><ref name="Boyd" />{{Sfn|Mixon|2019|s=39}} Mommsen regnet Hitler som en svak diktator som ble drevet av omstendighetene og motstridende fraksjoner.<ref name="NYT1998" /><ref name="Moses">Moses, A. D. (1998). [https://doi.org/10.1111/0018-2656.00049 Structure and agency in the Holocaust: Daniel J. Goldhagen and his critics]. ''History and Theory'', 37(2), 194-219.</ref><ref name="Mason" /> [[Ian Kershaw]] beskrev situasjonen som ''working towards the Führer'' der det ble valgt stadig mer radikale tiltak som tilsammen skapte politikken antydet ideologisk av Hitler.<ref>{{Kilde artikkel|url=https://doi.org/10.2307/j.ctvw0498r.4|verk=The Participants: The Men of the Wannsee Conference|forfattere=Kulka, Otto Dov|dato=2017|utgiver=Berghahn Books|isbn=978-1-78533-671-3|utgave=1|tittel=Foreword|sider=xi-xix|redaktør1-fornavn=Hans-Christian |redaktør1-etternavn= Jasch |redaktør2-etternavn= Christoph |redaktør2-fornavn = Kreuttzmüller|doi=10.2307/j.ctvw0498r.4}}</ref>

Den tyskfødte historikeren [[Gerhard Weinberg]] tror at nazistenes beslutning om å drepe alle jødene kan ha vært påvirket eller utløst av reaksjonene på de første veldige massakrene på jøder straks etter invasjonen av Sovjetunionen.<ref name="McKale">McKale, D. M. (2011). ''Nazis after Hitler: how perpetrators of the Holocaust cheated justice and truth.'' Rowman & Littlefield Publishers.</ref>  [[Christopher Browning]] mener at euforien ved den raske fremrykkingen sommeren 1941 var den avgjørende drivkraften bak holocaust: Følelsen av å være uovervinnelige gjorde at nazistene ville utvide folkemordet fra Sovjetunionen (der det pågikk for fullt) til alle områder de kontrollerte.<ref>{{Kilde avis|tittel=Observer review: The Origins of the Final Solution by Christopher Browning|url=https://www.theguardian.com/books/2004/may/23/historybooks.features1|avis=The Observer|dato=2004-05-22|besøksdato=2019-11-17|issn=0029-7712|språk=en-GB|fornavn=Neal|etternavn=Ascherson|sitat=Browning shows that this is wrong. The decisive impulse was not defeat but the euphoria of victory in Russia, in the summer of 1941. It was the sense that they were invincible which persuaded the Nazis that the genocide of Soviet Jews, which they were already carrying out, could be extended to the Jews of every nation they controlled.}}</ref> Browning konkluderte med at beslutningen om å drepe jødene Sovjetunionen ble tatt i juli 1941, mens beslutningen om å drepe jødene i resten av Europa ble tatt i oktober 1941. Browning antar at beslutningene ble tatt etter flere måneder med planlegging igangsatt av Hitler.<ref name="Browning1994" />

Det er ifølge blant andre [[Timothy Snyder]] mye som tyder på at invasjonen av Sovjetunionen var en utløsende faktor for holocaust.<ref name="Snyder2012">Snyder, T. (2012). The causes of the Holocaust. ''Contemporary European History,'' 21(2), 149-168. «Physical extermination was already German policy well before Auschwitz became the extermination facility with which we are familiar. Whether or not there was a camp at Auschwitz the Holocaust would have happened; indeed most of it happened before the major gas chambers at Birkenau were even on line; the same cannot be said about the German invasions of Poland and the Soviet Union – without these, the Holocaust is inconceivable.»</ref><ref name="Matthaus2007" /> Snyder tror at Tysklands [[Slaget om Moskva|tilbakeslag ved Moskva]] og [[Angrepet på Pearl Harbor|USAs inntreden i krigen]] side medvirket til opptrapping av massedrapene fra desember 1941. Hitler ga jødene skylden for tilbakegangen.<ref name="Snyder2015" /> Med Tysklands krigserklæring mot USA (11. desember) var det en virkelig verdenskrig og Hitler kunne trekke frem sin profeti fra januar 1939. Den tyske historikeren Christian Gerlach tror at denne nye og farlige situasjonen for det tyske regimet skapte en forestilling hos Hitler om jødene som sabotører, spioner eller partisaner - Heydrich og Rosenberg betraktet situasjonen på lignende måte. Basert på en detaljert studie av bakgrunnen for Wannsee-konferansen mener Christian Gerlach at den prinsipielle beslutningen om å drepe alle jødene ble tatt mellom den 7. og den 14. desember 1941.<ref name="Gerlach1998" />