Redigerer Wales’ historie (avsnitt)

== Den normanniske invasjon ==
[[Fil:Dinefwr Castle.jpg|thumb|300px|Festningen Dinefwr Castle var hovedsetet til dynastiet Dinefwr. Den tidligste bevarte delen av det nåværende festningen kan ha vært bygd av Rhys eller hans sønn, Rhys Gryg.]]
Da [[normannerne]] erobret England i [[1066]] var den dominerende herskeren i Wales [[Bleddyn ap Cynfyn]] og som var konge av Gwynedd og Powys. Som ved romerne tidligere, etter at England var erobret sto Wales for tur. Den innledende normanniske suksess var i sør hvor [[William FitzOsbern, 1. jarl av Hereford|William Fitz Osbern]] hadde tatt [[Gwent]] før [[1070]]. Ved [[1074]] hadde styrkene til [[Roger de Montgomerie, 1. jarl av Shrewsbury|Roger de Montgomerie]] herjet [[Deheubarth]].<ref name="ReferenceA">Davies, R. R.: ''Conquest, coexistence and change'', ss. 28–30.</ref>

Drapet på Bleddyn ap Cynfyn i [[1075]] førte til walisisk borgerkrig, noe som ga normannerne anledningen til å erobre landområder i nordlige Wales. I [[1081]] ble [[Gruffydd ap Cynan]], som akkurat hadde vunnet Gwynedds trone fra [[Trahaearn ap Caradog]] i [[slaget ved Mynydd Carn]], lokket til et møte med jarlene av Chester og Shrewsbury; [[Hugh d'Avranches, 1. jarl av Chester|Hugh d'Avranches]] og Roger de Montgomerie. Da den walisiske kongen kom til møtet ble han øyeblikkelig grepet og kastet i fengsel, og deretter ble det meste av Gwynedd erobret av normannerne.<ref name="ReferenceA"/> I sør gikk [[Vilhelm Erobreren]] selv inn i [[Dyfed]] og reiste festninger ved [[St David's]] og [[Cardiff]].<ref>''Political Chronology of Wales'', s. 4-5.</ref> [[Rhys ap Tewdwr]] av Deheubarth ble drept i [[1093]] i [[Brycheiniog]] og hans kongedømmet ble erobret og deretter del ut til forskjellige normanniske herredømmer.<ref>Lloyd, J.E.: ''A History of Wales'', s. 398.</ref> Den normanniske erobringen av Wales synes da bortimot fullført.

[[Fil:RhysapG.png|thumb|150px|left|Avbildning som feilaktig har blitt tilskrevet Rhys ap Gruffydd i [[St David's katedral]]]]
I [[1094]] kom det et større walisisk opprør mot det normanniske styret, og gradvis ble områder erobret tilbake. [[Gruffydd ap Cynan]] greide etterhvert å bygge opp et sterkt kongedømme i Gwynedd. Hans sønn, [[Owain Gwynedd]], alliert med [[Gruffydd ap Rhys]] av Deheubarth, vant en knusende seier over normannerne i [[slaget ved Crug Mawr]] i [[1136]], og kunne deretter overta [[Ceredigion]]. Owain etterfulgte sin far på Gwynedds trone det påfølgende året og styrte fram til sin død i 1170.<ref>Maund, Kari: ''The Welsh kings'', ss. 162-171.</ref> Han var i stand til å dra fordel av [[Det engelske kaos under Stefan|uroen i England]] på denne tiden da [[Stefan av England|Stefan av Blois]] og [[Maud av England]] kjempet intenst om den engelske trone. Han kunne således strekke grensene til Gwynedd lengre mot øst enn noen gang tidligere.

[[Fil:StDavidsCathedral.jpg|thumb|St. Davids katedral sett fra vokterhuset, kjent som Porth-y-Twr]]
Kongedømmet Powys hadde også en sterk hersker på denne tiden i [[Madog ap Maredudd]]. Sa han døde i 1160 døde hans arving, Llywelyn ap Madog, kort tid etter, og Powys ble delt i to og aldri siden forent.<ref>Lloyd, J.E. ''A History of Wales'', ss. 508-509.</ref> I sør ble [[Gruffydd ap Rhys]] drept i [[1137]], men hans fire sønner, som alle styrte Deheubarth etter hverandre, greide etterhvert å vinne tilbake det meste av deres bestefars kongedømme fra normannerne. Den yngste av de fire, [[Rhys ap Gruffydd]] (''Lord Rhys'' eller ''Herre Rhys'') styrte fra [[1155]] til [[1197]]. I [[1171]] møtte Rhys [[Henrik II av England]] og kom til en overenskomst med ham. Avtalen gikk ut på at Rhys måtte betale en tributt, men fikk bekreftelse på at hans erobringer var hans egne og ble senere gitt tittelen ''justiciar av Sør-Wales''. Owain Gwynedds død førte til at Gwynedd ble delt mellom hans sønner mens Rhys gjorde Deheubarth til det dominerende kongedømme i Wales for en tid.<ref>Lloyd, J. E.: ''A History of Wales'', s. 536</ref>

Rhys holdt en festival for poesi og sang ved hans hoff i [[Cardigan, Ceredigion|Cardigan]] i jula [[1176]]. Det er generelt anerkjent som den første dokumenterte ''[[Eisteddfod]]''.

[[Fil:Caernafon Wards.jpg|thumb|[[Caernarfon Castle]], en av de mest fryktinngytende av Edvard I av Englands walisiske festninger.]]
Ut av maktkampen i Gwynedd steg til slutt en av de største walisiske lederen, [[Llywelyn ab Iorwerth]], også kjent som ''Llywelyn Fawr'' (Llywelyn den store). Han var enehersker av Gwynedd i [[1200]]<ref>Moore, D.: ''The Welsh wars of independence'', ss. 108-109</ref> og ved hans død i [[1240]] var han i praksis hersker over det meste av Wales.<ref>Moore, D.: ''The Welsh wars of independence'', s.124</ref> Llywelyn plasserte sin «hovedstad» og base i [[Garth Celyn]] på nordkysten med utsikt over [[Menaistredet]] (''Afon Menai''). Hans sønn [[Dafydd ap Llywelyn]] fulgte ham som hersker av Gwynedd, men kong [[Henrik III av England]] tillot ham ikke å arve sin fars posisjon andre steder i Wales.<ref>Lloyd, J. E.: A History of Wales, s.693</ref> Henrik invaderte Gwynedd i 1241, og tvang for en tid Dafydd til underkastelse. En ny krig brøt ut i [[1245]] og utfallet var fortsatt ikke avklart da Dafydd døde brått i sitt kongelige hjem Garth Celyn og Gwynedd var uten en arving tidlig i [[1246]]. Llywelyn den stores andre sønn, [[Gruffydd ap Llywelyn Fawr|Gruffydd]], hadde blitt drept da han forsøkte å flykte fra sitt fangenskap i [[Tower of London]] i [[1244]]. Gruffydd etterlot seg fire sønner, og etter en periode med indre maktkamp mellom tre av disse endte med at den som tok makten var [[Llywelyn ap Gruffydd]] (også kjent som ''Llywelyn den siste leder'').

[[Fil:Llywelyn5.jpg|thumb|right|Llywelyn-monument ved Cilmeri]]
[[Montgomery-traktaten]] i [[1267]] bekreftet at Llywelyn hadde kontrollen, direkte og indirekte, over den største delen av Wales. Imidlertid var Llywelyns krav i Wales i direkte konflikt med [[Edvard I av England]]s maktinteresser, og den engelske kongen gikk til krig i [[1277]]. Llywelyn måtte søke en overenskomst, og [[Aberconwy-traktaten]] begrenset i stor grad hans autoritet. Krigen brøt ut på nytt da Llywelyns bror [[Dafydd ap Gruffudd]] angrep festningen [[Hawarden Castle]] [[palmesøndag]] [[1282]]. Den 11. desember 1282 ble Llywelyn lurt inn i et møte i festningen ved [[Builth Wells]] av ukjente ''marchere'' (engelske grenseherrer), og hvor han selv ble drept og hans hær deretter knust. Hans bror Dafydd ap Gruffudd fortsatte en stadig mer håpløs motstandskamp. Han ble tatt til fange i juni 1283 og ble deretter henrettet ved [[hengning, trekking og kvartering]]. I praksis ble Wales Englands første [[koloni]] inntil landet ble endelig og formelt lagt inn under England ved [[Laws in Wales Acts 1535–1542]], noe som innlemmet walisiske lover i de engelske og som innførte engelsk administrasjon i Wales i den hensikt å skape et enhetlig rike.