Redigerer Wales (avsnitt)

== Styresett ==
[[Fil:Senedd.JPG|mini|[[Senedd]], [[Nasjonalforsamlingen for Wales|den walisiske nasjonalforsamlingens bygning]], tegnet av [[Richard Rogers]] og åpnet på festdagen for [[David av Wales]], 1. mars 2006]]
[[Fil:Cynhadledd i'r wasg gyda'r Prif Weinidog Mark Drakeford - Press conference with the First Minister.webm|mini|start=7:09|end=58:10|Mark Drakeford, førsteminister i Wales, i en av den walisiske regjeringens daglige covid-19 pressekonferanser.]]
[[Fil:Carwyn Jones 2011 (crop).jpg|mini|[[Carwyn Jones]], [[Førsteminister av nasjonalforsamlingen for Wales|førsteminister av Wales]] fra 2009 til 2018]]
[[Nasjonalforsamlingen for Wales]] utgjør dagens [[styresmakt]], men den har bare begrenset myndighet delegert fra [[det britiske parlamentet]].

Wales er et land som er en del av Storbritannia.<ref name="Stats 1">[http://www.ons.gov.uk/ons/guide-method/geography/beginner-s-guide/administrative/the-countries-of-the-uk/index.html The UK and its countries: facts and figures] statistics.gov.uk., besøkt 23. juni 2014</ref><ref>[http://www.iso.org/iso/iso_3166-2_newsletter_ii-3_2011-12-13.pdf ISO 3166-2 NEWSLETTER, 2011, s.27], besøkt 23. juni 2014</ref> Konstitusjonelt sett er Storbritannia ''[[de jure]]'' en [[enhetsstat]] med sin folkevalgte forsamling og regjering i [[Det britiske parlamentet|Westminster]]. I [[Underhuset (Storbritannia)|Underhuset]] er Wales representert med 40 [[parlamentsmedlem]]mer (av totalt 650) valgt inn fra valgkretser i Wales. Etter [[parlamentsvalget i Storbritannia 2017|valget 2017]] har  [[Labour Party]] 28 av disse plassene, [[Plaid Cymru]] fire og [[Det konservative parti (Storbritannia)|de konservative]] åtte plasser. Wales har en egen minister («Secretary of State for Wales») i den [[Storbritannias regjering|britiske regjeringen]] og denne er ansvarlig for saker som er særlig knyttet til Wales. ''[[Wales Office]]'' ([[engelsk]]) eller ''Swyddfa Cymru'' ([[walisisk]]) er et [[departement]] i regjeringen med ansvar for gjennomføring av [[selvstyre]] i Wales og «reserverte» (ikke-delegerte) saker som angår Wales. Departementet ble opprettet i 1999 og har kontorer i [[London]] og [[Cardiff]].

Det ble avholdt folkeavstemninger i Wales og Skottland i 1997 som bestemte at det skulle etableres en form for selvstyre i begge land. I Wales begynte denne [[devolusjon]]-prosessen med en lov av 1998 («[[Government of Wales Act 1998]]», som etablerte [[Nasjonalforsamlingen for Wales]] (walisisk: ''Cynulliad Cenedlaethol Cymru'').<ref name="Westminster 1">{{Cite web|title=UK Parliament -Parliament's role|url=http://www.parliament.uk/about/how/role.cfm|accessdate=23. juni 2014|publisher=[[Det britiske parlamentet]]|date=29. juni 2009|work=Den britiske regjeringens nettside}}</ref> Fullmakter som tidligere lå hos Wales-ministeren ble overført til de nye walisiske myndighetene 1. juli 1999, og den walisiske nasjonalforsamlingen fikk ansvaret for disponeringen av den britiske regjeringens bevilgninger for de walisiske områdene.<ref name="WAG 1">{{Cite web |url=https://www.justice.gov.uk/guidance/docs/dgn04.pdf |title=The role of the Secretary of State for Wales |accessdate=23. juni 2014 |publisher=[[Den walisiske regjeringen]] |year=2005 |work=[[Den walisiske regjeringen]]s nettside |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110903192944/https://www.justice.gov.uk/guidance/docs/dgn04.pdf |archivedate=2011-09-03 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-06-23 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110903192944/https://www.justice.gov.uk/guidance/docs/dgn04.pdf |arkivdato=2011-09-03 |url-status=død }} {{Kilde www |url=https://www.justice.gov.uk/guidance/docs/dgn04.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-06-22 |arkiv-dato=2011-09-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110903192944/https://www.justice.gov.uk/guidance/docs/dgn04.pdf |url-status=yes }}</ref> Loven fra 1998 ble supplert med en ny lov i 2006 ([[Government of Wales Act 2006]]) som utvidet nasjonalforsamlingens myndighet ved at det fikk lovgivningsmyndighet tilsvarende [[Skottlands parlament]] og [[Den nordirske forsamling]]. Den walisiske nasjonalforsamlingen har 60 medlemmer, kalt [[Member of the National Assembly for Wales|Assembly Members]] (walisisk: ''Aelodau y Cynulliad''). Medlemmene er valgt for fire år gjennom et blandet, proporsjonalt system. 40 av medlemmene representerer geografiske [[valgkrets]]er hvor de er valgt gjennom [[flertallsvalg]] i en-mannskretser. De resterende 20 representantene blir valgt fra fem regioner hvor hver av dem representerer mellom syv og ni valgkretser, beregnet ved [[D'Hondts metode]] for [[forholdstallsvalg]].<ref name="Cynulliad 1">{{Cite web |title=How the Assembly is elected |url=http://www.assemblywales.org/abthome/abt-nafw/abt-assembly-elections-2/abt-nafw-how-assembly-elected.htm |accessdate=23. juni 2014 |publisher=[[National Assembly for Wales]] |year=2010 |work=[[National Assembly for Wales]] nettside |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090109000000/http://www.assemblywales.org/abthome/abt-nafw/abt-assembly-elections-2/abt-nafw-how-assembly-elected.htm |archivedate=2009-01-09 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-06-23 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090109000000/http://www.assemblywales.org/abthome/abt-nafw/abt-assembly-elections-2/abt-nafw-how-assembly-elected.htm |arkivdato=2009-01-09 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.assemblywales.org/abthome/abt-nafw/abt-assembly-elections-2/abt-nafw-how-assembly-elected.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-06-22 |arkiv-dato=2009-01-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090109132651/http://www.assemblywales.org/abthome/abt-nafw/abt-assembly-elections-2/abt-nafw-how-assembly-elected.htm |url-status=unfit }}</ref> Nasjonalforsamlingen velger en [[Førsteminister av nasjonalforsamlingen for Wales|førsteminister]], som velger medlemmer av den walisiske regjeringen.
{{Utdypende|Hovedområde (Wales)}}
Med hensyn til det lokale styret, er Wales delt inn i 22 distrikter, eller hovedområder («principal areas»<ref>Part 1, Local Government (Wales) Act 1994</ref>) som er en [[enhetlig myndighet]] med lokalt selvstyre. De 22 hovedområdene i Wales har forskjellige benevnelser &ndash; 9 grevskap (''counties''), 3 byer (''cities'') og 10 grevskapsdistrikter (''county boroughs'') &ndash; men alle har samme status. Hovedområdene ble opprettet [[1. april]] [[1996]].

De åtte grevskapene som fantes mellom [[1974]] og 1996 kalles nå [[bevart grevskap i Wales|bevarte grevskap]], og har visse seremonielle funksjoner. Hovedområdene er ansvarlige for alle lokale offentlige tjenester, herunder utdanning, sosiale tjenester, miljø og veier.<ref>{{Cite web |url=http://new.wales.gov.uk/topics/localgovernment/localauthorities/?lang=en |title=Local Authorities |publisher=Welsh Assembly Government |accessdate=23. juni 2014 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140530004428/http://new.wales.gov.uk/topics/localgovernment/localauthorities/?lang=en |archivedate=2014-05-30 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-06-23 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140530004428/http://new.wales.gov.uk/topics/localgovernment/localauthorities/?lang=en |arkivdato=2014-05-30 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://new.wales.gov.uk/topics/localgovernment/localauthorities/?lang=en |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-06-22 |arkiv-dato=2014-05-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140530004428/http://new.wales.gov.uk/topics/localgovernment/localauthorities/?lang=en |url-status=yes }}</ref>

{| class="wikitable"
|- valign="top"
|<center>'''Kart over Wales hovedområder'''</center>[[Fil:Wales Administrative Map 2009.png|noframe|500px|link=]]
||
* [[Blaenau Gwent]] †
* [[Bridgend (grevskapsdistrikt)|Bridgend]] (''Pen-y-bont ar Ogwr'') †
* [[Caerphilly (grevskapsdistrikt)|Caerphilly]] (''Caerffili'') †
* [[Cardiff]] (''Caerdydd'') *
* [[Carmarthenshire]] (''Sir Gaerfyrddin'')
* [[Ceredigion]]
* [[Conwy (grevskapsdistrikt)|Conwy]] †
* [[Denbighshire]] (''Sir Ddinbych'')
* [[Flintshire]] (''Sir y Fflint'')
* [[Gwynedd]]
* [[Anglesey]] (''Ynys Môn'')
* [[Merthyr Tydfil]] (''Merthyr Tudful'') †
* [[Monmouthshire]] (''Sir Fynwy'')
* [[Neath Port Talbot]] (''Castell-nedd Port Talbot'') †
* [[Newport]] (''Casnewydd'') *
* [[Pembrokeshire]] (''Sir Benfro'')
* [[Powys]]
* [[Rhondda Cynon Taf]] †
* [[Swansea]] (''Abertawe'') *
* [[Torfaen]] (''Tor-faen'') †
* [[Vale of Glamorgan]] (''Bro Morgannwg'') †
* [[Wrexham (grevskapsdistrikt)|Wrexham]] (''Wrecsam'') †
|}
''Hovedområdene er ''counties'', med mindre det er markert * for byer (''cities'') eller † (for County Boroughs). Walisiske benevnelser er i parentes der hvor de er annerledes enn engelsk.''

NB: Wales har seks byer med [[Bystatus#Engelsktalende_land|bystatus (cities)]]. I tillegg til [[Cardiff]], [[Newport]] og [[Swansea]], er dette [[Bangor (Wales)|Bangor]], [[St Asaph]] og [[St Davids]].