Redigerer WP:K (avsnitt)

=== Referanser ===

: ''Se utdypende avsnitt om korrekt plassering i tekst av referanser/fotnoter i [[Wikipedia:Stilmanual#Referanser]].''

Når det ikke lenger er tilstrekkelig å navngi en kilde, bruker man referanser. I Wikipedia angis dette med <code><nowiki><ref></nowiki></code> som settes inn i teksten rundt det man vil skal bli en fotnote. Dette vil se slik ut<syntaxhighlight lang="html5">
<ref>Denne teksten er inne i en slik ref-tagg og blir samlet opp for å bli skrevet ut litt lengre ned på siden.</ref>
</syntaxhighlight>(Fordi teksten over er et eksempel så vil det ikke skje noe med den.)

Sammen med en slik ref-tagg brukes <code><nowiki><references/></nowiki></code> for å skrive ut alt som er samlet opp av slike fotnoter frem til der referansene er satt inn. Elementet plasseres under en overskrift ''Referanser''<syntaxhighlight lang="html5">
==Referanser==
<references />
</syntaxhighlight>Dersom du flere steder i en artikkel refererer til det samme verket, kan du navngi referansen<syntaxhighlight lang="html5">
<ref name="unikt-navn">Denne fotnoten kan nå gjenbrukes.</ref>
</syntaxhighlight>Denne referansen kan nå gjenbrukes andre steder ved å bruke formen <code><nowiki><ref name="unikt-navn"/></nowiki></code>. Det er ikke nødvendig å fylle inn innhold på akkurat den første navngitte referansen, det er tilstrekkelig at en av de navngitte referansene har innhold.

Om det henvises til sider i en bok eller annen tekst med mange sider, kan denne koden for fotnoten brukes<syntaxhighlight lang="html5">
{{Sfn|forfatter(e)s etternavn|år|s=sidenummer}}
</syntaxhighlight>I seksjonen som lister opp litteratur (typisk bøker eller tidsskrifter) for hele artikkelen, skal hele forfatternavnet stå, dette er forklart i [[wikipedia:Bruk av kilder#Trykt_litteratur_som_kilde|Trykt litteratur som kilde]].  Samme referanse (sidetall) kan gjenbrukes mange steder.

Hvis du bruker VisualEditor så har Sitér-verktøyet en arkfane for gjenbruk av referanser. Når du bruker dette så settes det inn et navn med en kolon og et løpende nummer. Verktøyet holder selv greie på hvor referansen med innhold befinner seg, og du kan redigere denne fra hvilken som helst av henvisningene.

Om dette unike navnet inneholder mellomrom, enkle eller doble anførselstegn eller spesialtegnet <code>></code>, så må det omsluttes av engelske anførselstegnene ("et unikt navn"). Det finnes noen regler for hvordan et slikt navn skal lages, og det enkleste er å holde seg til alfanumeriske tegn, bindestrek og underscore, og ikke starte med et tall. Det brukes også kolon i automatisk genererte navn. Navn som er skrevet annerledes vil ikke lage problemer i Wikipedia, men det kan skape problemer ved gjenbruk.
{| class="wikitable"
!Wikikode
!Utlegg
|-
|<nowiki>Det er uvanlig at terningkapiteler er utskåret. I andre kirker er de som regel glatte. En teori er at de må ha bakgrunn i [[Norske middelalderkirker i stein|steinarkitektur]]. Et eksempel på [[romansk]]e kapiteler i europeisk sammenheng er krypten i [[Canterburykatedralen]]. Problemet i norsk sammenheng er at det er få romanske steinkirker, med en sikker datering, som er bevart i Norge. Kanskje er dette et av de fineste norske eksemplene på spesielle trekk i romansk steinarkitektur.<ref> ''Anker, 1997'' s. 60. Det er enighet om at terningkapiteler stammer fra steinarkitekturen hos diverse forfattere. Se også ''Holder, 1999'' s. 71. </ref> Et forbilde kan være kapitelene i [[Stavanger domkirke]] som har relieffer som minner om Urneskapitelene. Andre forbilder kan være miljøet rundt [[Nidarosdomen]] i det 12-århundre. Den seneste forskningen daterer kapitelene til 2. fjerdedel av  det 12-århundre.<ref>''Hohler, 1999'' Bind 1. side 240</ref></nowiki>
<nowiki>==Referanser==</nowiki>

<nowiki><references /></nowiki>
|Det er uvanlig at terningkapiteler er utskåret. I andre kirker er de som regel glatte. En teori er at de må ha bakgrunn i [[Norske middelalderkirker i stein|steinarkitektur]]. Et eksempel på [[Romansk|romanske]] kapiteler i europeisk sammenheng er krypten i [[Canterburykatedralen]]. Problemet i norsk sammenheng er at det er få romanske steinkirker, med en sikker datering, som er bevart i Norge. Kanskje er dette et av de fineste norske eksemplene på spesielle trekk i romansk steinarkitektur.<ref>''Anker, 1997'' s. 60. Det er enighet om at terningkapiteler stammer fra steinarkitekturen hos diverse forfattere. Se også ''Holder, 1999'' s. 71.</ref> Et forbilde kan være kapitelene i [[Stavanger domkirke]] som har relieffer som minner om Urneskapitelene. Andre forbilder kan være miljøet rundt [[Nidarosdomen]] i det 12-århundre. Den seneste forskningen daterer kapitelene til 2. fjerdedel av  det 12-århundre.<ref>''Hohler, 1999'' Bind 1. side 240</ref>
<span style="font-size:125%;font-weight:bold;">Referanser</span>
<references />
|}
En referanse inne i teksten består i disse tilfellene bare av et tall som viser til en referanse som skrives ut senere. Denne kan være mye mer omfattende enn det som normalt ville være fornuftig å plassere som løpende tekst. I mange tilfeller er det nok å angi det aktuelle verket mens i andre tilfeller må en ikke bare angi side og avsnitt men også ta med sitatet eller en forklaring og tolkingen av det som står i det siterte verket.

De mest brukte fotnotemalene malene er

* [[Mal:Ref]]
* [[Mal:Sfn]]
* [[Mal:SfnRef]]
* [[Mal:Efn]]

Det finnes også en del fotnotemaler til eksterne oppslagsverk

* [[Mal:Store norske leksikon]]
* [[Mal:Norsk biografisk leksikon]]
* [[Mal:NAOB]] (oppslag i ''[[Det Norske Akademis ordbok]]'' (NAOB).
* [[Mal:Runeberg.org]] (lenke til ''[[Prosjekt Runeberg]]'' og videre til forskjellige skandinaviske oppslagsverk)
* [[Mal:NDB]] (oppslag i det tyske leksikonet ''[[Neue Deutsche Biographie]]'' (NDB)
* [[Mal:SEP]] (oppslag i ''[[Stanford Encyclopedia of Philosophy]]'')

Komplett liste over referansemaler finnes på [[:Kategori:Referansemaler|Referansemaler]].