Redigerer Vor Frelsers kirke (København) (avsnitt)

===Kirkens historie etter 1752===
Med ferdigstillelsen av spiret hadde Vor Frelsers Kirkes eksteriør fått sin endelige form, som det ikke er endret vesentlig ved siden. Det er utført reparasjoner og vedlikehold opp gjennom århundrene, men ingen grunnleggende endringer. Den største forskjell i kirkens ytre i dag i forhold til det opprinnelige, er at sandsteinsdetaljene og vestportalen var forgylt og marmorert. Denne utsmykkingen ble vedlikeholdt opp gjennom 1700-tallet, men siden har fasaden fått lov å stå med sitt naturlige utseende.

Da Tessins alter ble bygget opp i 1720-årene (se nedenfor), ble de to sidevinduene i korets østgavl murt igjen, etter Tessins ønske, for at altertavlen ikke skulle stå i motlys, men belyses harmonisk fra vinduene i korets sider. Midtvinduet i østgavlen, som opprinnelig var rundbuet, som de øvrige vinduene, er på et senere tidspunkt – kanskje 1890 – blitt endret til et mindre sirkulært vindu.

Opprinnelig var det planlagt at nord- og sørdøren også skulle ha sandsteinsportaler, akkurat som vestdøren, men det ble det aldri noe av. Sørdøren er blitt skiftet ut på 1700-tallet, mens norddøren skal forestille å være den originale. En dør i korets sørside ble gjenmurt i 1747 (antakelig). Alle innganger var forsynt med vindfang frem til 1780-årene. Tårninngangens vindfang har sannsynligvis vært innvendig, men på de andre inngangene var det utvendige 'skur' av tre med kobberinndekking.

I 1744 ble det foretatt en istandsetting av mur- og tømmerverk, men man kjenner ikke til detaljene. Ettersom [[Didrick Gercken|Diderik Gercken]] var involvert, har den sikkert også omfattet sandsteinsarbeider. I 1772 ble det foretatt en hovedreparasjon, men igjen er det ikke overlevert noen detaljer. I 1791-93 ble det foretatt reparasjoner av taket.

Statsbyggmester [[Peder Malling]] ledet en hovedreparasjon i 1813-15 av tårn, kirke og [[gjerde]], «hvortil den høiligen trængte», som det står på minnetavlen som fremdeles henger i kirken. Fra 1850 og fremover ble det reparert på sandsteinsgesimsen og fra 1863-68 foresto [[N.S. Nebelong]] reparasjonsarbeider på de øverste delene av muren og de nederste delene av taket. Ved denne anledningen ble det også bygget et [[lik]][[kapell]] på østsiden av tomten. I 1890 ble spiret reparert. Deler av tømmeret ble skiftet ut og det meste av kobberbekledningen ble fornyet og forgyllingene frisket opp. Sandsteinsfigurene ved spirets fot ble nyhugget av Hans Christian Petersen.
[[Fil:Vor Frelsers Kirke Copenhagen portal west.jpg|thumb|left|Hovedinngangen{{byline|Ib Rasmussen}}]]
I begynnelsen av 1900-tallet ble det foretatt reparasjoner på kransgesimsen, et arbeid som først ble meldt ferdig i 1913. I 1933 ble Nebelongs likkapell fjernet igjen. I 1944 ble trappene i vestportalen fornyet. I 1949 konstaterte man at murene i prinsippet var i ferd med å falle fra hverandre. De kraftige jernankrene som var murt inn over vinduene, rustet og rusten spaltet murverket. Reparasjonsarbeidet varte frem til 1955-56 og man sikret ved denne anledningen også hvelvingssystemet med en armert [[betong]]konstruksjon, anbragt på loftet over hvelvingene. Kirken ble gjenåpnet 15. mars 1957.

I 1991 ville man reparere vektergangen under spiret, men da man undersøkte tingenes tilstand, viste det seg nødvendig med en gjennomgripende renovering av hele spiret. Kobberplatene var i ferd med å blåse av, og det var gått råte i treverket, så spiret nærmest var livsfarlig å gå opp i. Store deler av treverket ble skiftet ut, kobberbekledningen fornyet og de forgylte delene nyforgylt, inklusive globen og «Mannen» på toppen. [[Wohlert Arkitekter]] sto for arbeidet, som ble 10 ganger dyrere enn først antatt. Spiret ble åpnet igjen for offentligheten i mars 1996, men de siste arbeidene var først ferdige på slutten av 1997.

I september 2006 ble kirken stengt for en større renovering. Den sumpaktige byggegrunnen hadde alltid gitt problemer og nå var det igjen nødvendig å rette opp gulvet. Vinduene vil også bli ettersett og forsynt med forsatsruter. Man benyttet samtidig anledningen til å etterse inventardelene, hvitte vegger og hvelvinger samt å modernisere bygningens tekniske fasiliteter.