Redigerer Vladimir Lenin (avsnitt)

=== I eksil ===
I 1910 deltok han i sosialistenes kongress i [[København]], der 23 russiske sosialdemokrater stilte, foruten bolsjeviker og mensjeviker som Trotskij og [[Aleksandra Kollontaj]]. Lenin losjerte i tre uker hos «arbeidsmann» Petersen i bakgårdsleiligheten i [[Vesterbrogade (København)|Vesterbrogade 112a]]. Fru Petersen pusset Lenins gamle sko og sa til sin mann: «''Denne russeren har gått langt.''» I 1917 gjenkjente hun ham på avisbilder og sa at han «''var en dannet mann - man kunne ikke tenke seg ham som opprører''». Han hadde klappet de tre barna hennes på håret og lekt med dem, betalt en hel månedsleie (kr 15), og selv kjøpt mat, mest skinke og egg, som han ble svært glad over at fruen laget i stand. Han spiste også «forloren [[skilpadde]]»,<ref>[https://www.nrk.no/mat/forloren-skilpadde-1.13499542 «Forloren skilpadde», NRK]</ref> og mistolket navnet som «skilpadde mistet på gulvet». De første dagene var han opphovnet av tannverk, men det gikk over. Også på folkefesten i Søndermarken<ref>[http://www.kulturarv.dk/1001fortaellinger/da_DK/bopael-for-lenin/stories/newest/1/historien-bag-lenins-danske-ophold Magnus Kristensen: «Historien bak Lenins danske opphold»]{{Død lenke}}</ref> holdt han seg i bakgrunnen, og selv [[Georg Brandes]] som flere ganger hadde besøkt Russland og kalte seg en «[[aristokrati]]sk [[anarkist]]», tok ingen notis av ham.<ref>Georg Reinhold Mac: ''Kamerat Lenin'' (s. 85-86)</ref> 

Lenin møttes med [[Karl Liebknecht]] på kaféen Helvede i andre etasje i [[Købmagergade]] 47.<ref>[https://kbhbilleder.dk/kbh-museum/122004 Kafé Helvede, Købmagergade 47]</ref> Lenin fordømte danske og svenske sosialdemokrater som «borgerlige», men likte [[N.F.S. Grundtvig]]s linjer: «''Da har i rikdom vi drevet det vidt, når få har for meget, og færre for litt.''» Derimot avviste han Grundtvigs krav om «''frihet for [[Loke]] så vel som for [[Tor]]''». Etter kongressens slutt ble han værende i København en stund og satt på lesesalen på [[Det Kongelige Bibliotek|Det kgl. bibliotek]] der han fordypet seg i tyske bøker om danske bønders [[andelslag|andelsbevegelse]], som han senere utga en liten [[avhandling]] om. Han ble også kjent med den russiske flyktningen Mikhail Kobetskij (1881-1937)<ref>[https://www.marxists.org/history/usa/parties/cpusa/1920/09/0930-kobetsky-eccifrainares.pdf ''Resolution of the Executive Committee of the Communist International on the Case of Louis C. Fraina, September 30, 1920'', notat om M. Kobetskij nederst på siste side]</ref> som lærte å snakke dansk uten [[aksent]], og senere skulle bli Sovjetunionens første ambassadør til Danmark; hjemkalt i 1937 og henrettet under [[Den store terroren|Stalins terror]]. Kongressen i København vedtok enstemmig at skulle krig bryte ut, var det sosialdemokraters plikt å bringe den raskest mulig til opphør «...og fremskynde kapitalismens fall». Men slik gikk det ikke da [[første verdenskrig]] ble en realitet.<ref>Georg Reinhold Mac: ''Kamerat Lenin'' (s. 87-88)</ref> 

I 1912 fikk bolsjevikene lov til å starte avisen ''[[Pravda]]'' («Sannhet»), og i [[Februarrevolusjonen (Russland)|februarrevolusjonen]] i 1917 falt tsarregimet, hvoretter statsdumaen utnevnte en midlertidig regjering, ledet av [[Georgij Lvov]]. Nå ønsket Lenin som var bosatt i Sveits, å vende hjem til Russland snarest for å ta del i den russiske revolusjonen. Hans interesser sammenfalt med den tyske [[generalstab]]ens, som antok at en hjemvendt Lenin ville ha en destabiliserende innflytelse på Russland. Tysk [[UD]] bevilget 40&nbsp;580&nbsp;997 [[gullmark]] til rådighet for «[[propaganda]] og spesielle formål». Beløpene ble overført via [[Sverige]]. I februar 1917 eide ikke bolsjevikene en eneste trykkpresse, og ''Pravda''s kasse var bunnskrapt. Men samme sommer hadde bolsjevikpressen et daglig opplag på 320&nbsp;000 eksemplarer pluss ca. 350&nbsp;000 brosjyrer. Medlemstallet steg fra 23&nbsp;000 til ca. 200&nbsp;000 på fire måneder. Bolsjevikene selv ville aldri gi noen forklaring på hvor de enorme pengesummene kom fra.<ref>Geert Mak: ''Europa'' (s. 155-6), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2008, ISBN 978-82-02-27348-4</ref> Tysklands [[ambassadør]] i København, grev [[Ulrich von Brockdorff-Rantzau]], formidlet hjelp til russiske kommunister i form av våpen og [[sprengstoff]] som ble smuglet inn i Russland ved [[bestikkelse|å bestikke]] [[grensevakt]]ene. «De tyske gavene» senket skip i [[Arkhangelsk]] og satte havner i brann.<ref>[https://www.dw.com/en/how-germany-got-the-russian-revolution-off-the-ground/a-41195312 Volker Wagener: ''Germany's role in the Russian Revolution'', 11. juli  2017]</ref> 
[[Fil:Parvus_Alexander.jpg|thumb|Israel Lasarevitsj Gelfand («Alexander Parvus»).]]