Redigerer Vinter-OL 1952 (avsnitt)

== Anlegg ==
De nye anleggene til lekene ble tegnet av [[Frode Rinnan]]. Han la vekt på en enkel og funksjonalistisk stil; funksjonen definerte utformingen.<ref>Heyerdahl (2014), s. 174.</ref>

Med en kapasitet på 29&nbsp;000 tilskuere ble [[Bislett stadion]] knutepunktet for lekene. Bislett avholdt konkurransene i hurtigløp på skøyter og kunstløp. Stadionet var stort nok til å romme en 30 ganger 60 m kunstløpbane i tillegg til den 400 m lange skøytebanen.<ref>Organising Committee for the VI Winter Olympic Games (1952), s. 28.</ref> Ettersom Bislett er et utendørs stadion, hadde komiteen valgt [[Tryvann stadion]] og [[Hamar stadion]] som alternative arenaer for skøyteløp i tilfelle dårlig vær.<ref name=":20">Organising Committee for the VI Winter Olympic Games (1952), ss. 31–32.</ref> [[Vikingskipet]] på [[Hamar]] ble siden arena for hurtigløp på skøyter under OL på Lillehammer i 1994.

Lekene i Oslo ble de første der ishockeyturneringen ble arrangert på kunstig is.<ref name=":4" /> Et nytt stadion øst i Oslo, [[Jordal Amfi (1951)|Jordal Amfi]], huset ishockeyturneringen. Jordal Amfi hadde en kapasitet på 10&nbsp;000 tilskuere på tribuner som reiser seg bratt fra banen.<ref>Organising Committee for the VI Winter Olympic Games (1952), ss. 30–31.</ref> 23 av kampene ble avholdt på Jordal Amfi, mens de øvrige kampene gikk på [[Sandvika stadion|Kadettangen]], [[Dælenenga|Dælenenga idrettspark]], [[Lillestrøm stadion]] og [[Marienlyst stadion]].<ref name=":20" />

[[Fil:25461 Vinter-OL 1952 - Holmenkollen.jpg|mini|Holmenkollanlegget var vertskap for skihopping, langrenn og kombinert under lekene {{Byline|Robert Charles Wilse  (1897–1969)}}]]
Langrenn og skihopping ble avviklet i [[Holmenkollbakken|Holmenkollanlegget]], rundt 8 km fra sentrum av Oslo.<ref name=":21">Organising Committee for the VI Winter Olympic Games (1952), s. 32.</ref> Det høye forventede antallet tilskuere førte til bekymring omkring trafikkavviklingen. Derfor ble en ny vei anlagt og den eksisterende utvidet.<ref name=":22">Organising Committee for the VI Winter Olympic Games (1952), s. 34.</ref> Holmenkollbakken var fra 1892 og måtte utbedres for å holde internasjonal standard. Det opprinnelige ovarennet i tre ble erstattet med et tårn i betong. Det nye ovarennet var 87 m langt.<ref name=":21" /> Nye tribuner ble reist for å huse 13&nbsp;000 tilskuere, og et nytt område ble laget i bunnen av bakken for å romme inntil 130&nbsp;000 tilskuere.<ref>Organising Committee for the VI Winter Olympic Games (1952), ss. 32–33.</ref> 

Åsene og terrenget rundt bakken møtte kravene som stiltes til eliterenn i langrenn. En oppslagstavle ble reist for at tilskuerne skulle kunne holde oversikt over utviklingen i rennet.<ref>Organising Committee for the VI Winter Olympic Games (1952), s. 35.</ref> Start og målgang for langrenn og kombinert var ved foten av Holmenkollbakken, slik at tribuneanlegget i skibakken måtte rigges ned under rennene. Tilskuerne hadde her bare et lite område der de kunne følge rennet, men hadde også lov til å heie langs løypen ellers.<ref name=":22" /> 

Alpinøvelsene ble delt mellom [[Norefjell]] og [[Rødkleiva]]. Slalåmbakken var i Rødkleiva, i samme ås som Holmenkollbakken og [[Frognerseteren]]. Løypen hadde en høydeforskjell på 200 m og var 480 m lang.<ref name=":23">Organising Committee for the VI Winter Olympic Games (1952), ss. 35–37.</ref> Et skitrekk ble bygget for å ta løperne til toppen av bakken. Utfor og storslalåm – sistnevnte debuterte på OL-programmet i 1952 – ble avholdt på Norefjell, som ligger 113 km fra Oslo og var den eneste arenaen som lå utenfor hovedstaden.<ref name=":19" /> Området måtte utbedres for å kunne huse en olympisk konkurranse. En bro over [[Krøderen]] ble bygget for å avhjelpe trafikkavviklingen. Et nytt hotell, to skiheiser og en ny vei ble også bygget.<ref name=":23" /> 

Det var ingen permanent bobsleighbane i Norge på denne tiden.<ref>Organising Committee for the VI Winter Olympic Games (1952), s. 38.</ref> Arrangøren laget i stedet en midlertidig bane av snø og is.<ref name=":3" /> Det blir ofte feilaktig antatt at denne ble anlagt på [[Korketrekkeren]].<ref name=":24">{{Kilde avis|tittel=Bobsleighbanen i OL i Oslo 1952|avis=Skiforeningen|url=https://www.skiforeningen.no/marka/nytt/?id=1979|besøksdato=2018-06-27|etternavn=Saugerud|fornavn=Odd Tore|dato=3. juni 2015|side=|språk=no|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20160404191513/http://www.skiforeningen.no/marka/nytt/?id=1979|arkivdato=4. april 2016|sitat=}}</ref> Den ble imidlertid anlagt fra Frognerseteren og var 1508 m lang med 13 svinger.<ref>Organising Committee for the VI Winter Olympic Games (1952), s. 39.</ref> Banen ble først bygget og testet i 1951 og deretter gjenoppbygget til lekene året etter.<ref name=":3" /> En brukte bil for å frakte sledene fra bunnen til toppen av bakken.<ref name=":24" />

Til sammen var det 541&nbsp;407 betalende tilskuere på anleggene under lekene.<ref name=":27">Jorsett (1996), s. 87.</ref>