Redigerer Vilhelm I av Tyskland (avsnitt)

== Senere år ==
I august 1878 skrev Vilhelms nevø, den russiske tsar [[Aleksander II av Russland|Aleksander II]], et brev (kjent som Ohrfeigenbrief) til ham, hvor tsaren klager over hvilken dårlig behandling russiske interesser hadde fått under [[Berlin-kongressen]] i [[1878]]. Som respons på brevet reiste Vilhelm, hans sønn kronprinsen og hans kone Augusta til Russland for å kunne snakke ansikt til ansikt med tsaren om vanskelighetene. Bismarck frarådet hele reisen. Bismarck skal siden nok en gang ha truet med å gå av, om ikke keiser Vilhelm gikk med på å søke sterkere allianse med Østerrike. I oktober gikk Vilhelm med på å inngå Zweibund mellom Tyskland og Østerrike-Ungarn, en allianse som skulle styrke overfor Russland. 

Attentatforsøkene og Vilhelms upopulære rolle under revolusjonen i 1848 ble ikke betegnende for hvordan folket så på keiserparet de senere årene. Mange så på dem som personifiseringen av «det gamle Preussen» og mange verdsatte deres enkle, spartanske livsstil. Vilhelm døde 9. mars 1888 i Berlin etter et kort sykeleie. Han ble gravlagt den 16. mars i mausoleet i Charlottenburg-parken.  

Åra etter hans død ble det satt opp et stort antall minnemerker og statuer av ham over hele landet. De best kjente av dem er [[Kyffhäusermonumentet]] (1890-96) i [[Thüringen]], monumentet i [[Porta Westfalica]] (1896) og statuen på [[Deutsches Eck]] (1897). Statuen ved [[Berliner Stadtschloss|Stadtschloss]] i Berlin (1898) ble smeltet om av det kommunistiske regimet i Øst-Berlin i 1950. Fra 1867 til 1918 ble det oppført flere enn 1000 minnesmerker over Vilhelm I.