Redigerer Vikingtiden i Norge (avsnitt)

== Harald Hårfagre ==
{| cellpadding="2" cellspacing="5" style="float:right; border:1px solid #8888aa; background-color:#eee"
|style="border-bottom:1px solid #ccccff; background:#ccccff;"|<small>'''<div style="text-align:center">Regenter i perioden:<br /></div>'''</small>
|-
|<small>872&ndash;931: [[Harald Hårfagre|Harald I Hårfagre]]</small>
|-
|<small>931&ndash;933: [[Eirik Blodøks|Eirik I Blodøks]]</small>
|-
|<small>933&ndash;960: [[Håkon I den gode Adalsteinsfostre|Håkon I den gode]]</small>
|-
|<small>960&ndash;970: [[Harald Gråfell|Harald II Gråfell]]</small>
|-
|style="border-top:1px solid lightgrey;"|
|-
|<small>''<div style="text-align:center">Under dansk styre:</div>''</small>
|-
|<small>''970&ndash;995: [[Håkon Sigurdsson|Håkon Ladejarl]]''</small>
|-
|style="border-top:1px solid lightgrey;"|
|-
|<small>995&ndash;1000: [[Olav Tryggvason|Olav I Tryggvason]]</small>
|-
|style="border-top:1px solid lightgrey;"|
|-
|<small>''<div style="text-align:center">Under dansk styre:</div>''</small>
|-
|<small>''1000&ndash;1012: [[Svein Håkonsson|Svein]] og [[Eirik Håkonsson|Eirik]] Ladejarler ''</small>
|-
|<small>''1012&ndash;1015: [[Håkon Eiriksson|Håkon Eiriksson Ladejarl]]''</small>
|-
|style="border-top:1px solid lightgrey;"|
|-
|<small>1015&ndash;1028: [[Olav den hellige|Olav II den hellige]]</small>
|-
|style="border-top:1px solid lightgrey;"|
|-
|<small>''<div style="text-align:center">Under dansk styre:</div>''</small>
|-
|<small>''1028&ndash;1030: [[Håkon Eiriksson|Håkon Eiriksson Ladejarl]]''</small>
|-
|<small>''1030&ndash;1035: [[Svein Knutsson]]''</small>
|-
|style="border-top:1px solid lightgrey;"|
|-
|<small>1035&ndash;1047: [[Magnus den gode|Magnus I den gode]]</small>
|-
|<small>1045&ndash;1066: [[Harald Hardråde|Harald III Hardråde]]</small>
|-
|style="border-top:1px solid lightgrey;"|
|-
|style="border-bottom:1px solid #ccccff; background:#ccccff;"|<small>'''<div style="text-align:center">se også: <br />[[liste over Norges monarker|liste over norske regenter]]<br /></div>'''</small>
|}
[[Harald Hårfagre]] beskrives motstridende selv i de eldste kilder, mye er vandre- og [[opphavssagn]]. Historieforskningen behandler sagaenes opplysninger med varsomhet, så uttstrekningen for Haralds kongedømme er omdiskutert, men hans rike var trolig på Vestlandet fra [[Lindesnes]] og langs kysten nord til [[Trøndelag]].<ref>[[Jón Viðar Sigurðsson]]: ''The Viking Age and the Scandinavian Peace. Viking Encounters: Proceedings of the Eighteenth Viking Congress,'' Aarhus Universitetsforlag, [[Aarhus]], 2020, side 27f.</ref><ref>[[Hans Jacob Orning]]: «Harald Hårfagre – en vestlandskonge», hentet 31. juli 2023 fra [https://www.norgeshistorie.no/vikingtid/0815-harald-harfagre-en-vestlandskonge.html]</ref> Kjernen i hans rike var på Sør-Vestlandet, forbundet med kontroll over handelen langs kysten fra [[Nord-Norge]] til [[Viken (historisk område)|Viken]].<ref>Bandlien, Bjørn: «Harald Hårfagre» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 31. juli 2023 fra [https://snl.no/Harald_H%C3%A5rfagre]</ref>  

Samtidskilder til Hårfagres liv er «[[Haraldskvedet|Haraldskvadet]]» (eller «Ravnsmål») og «[[Glymdråpa|Glymsdråpa]]», begge fra 900-tallet og tilskrevet [[skald]]en [[Torbjørn Hornkløve]], mens «Sendibit» og «Oddmjór» regnes som noe yngre. Seks av «Haraldskvadet»s 23 vers beskriver [[slaget i Hafrsfjord]]. Her er Hårfagre sønn av Halvdan; hans kone er fra Danmark og heter Ragnhild. Han er bosatt «i Utstein» og «ved Kvinnum»; han kalles «herre over austmenn» og «nordmenns drott». I «Glymsdråpa» slåss han både til lands og i et [[sjøslag]] sørpå, der «skotter» og «gauter» nevnes som hans motstandere. Det heter også at kongen misliker [[seid]]menn og straffer tyver. I «Sendibit» nevnes en Halvdan som Haralds sønn og motstander - og kongen roses for å ha farget sine [[våpen]] røde i blodet til ''uþjod'' («ufolk», «pakk»).<ref>[[Frans-Arne Stylegar]]: «Et nordsjøperspektiv på Harald Hårfagre», ''Herre og drott'' kap. 8 (s. 132)</ref>

[[Adam av Bremen]] som fulgte med på nordiske forhold, ville vært en naturlig samtidskilde til Harald Hårfagre, og det er påfallende at han ikke kjenner noe til ham, men tvert om hevder at [[Håkon jarl]] var «den første som gjorde seg til konge over nordmennene, som før ble styrt av jarler». Adam mener at Håkon jarl ble gjeninnsatt av «den edle Harald» (danskekongen [[Harald Blåtann]]) etter at folket jaget ham ut av Norge. («Denne grusomme Håkon, som stammet fra Ingvar og var av [[jotun|jetteblod]].») Adam hevder også at Håkon jarl hadde styrt Norge i 35 år da han avgikk ved døden, og at hans tronarving var en Hartild som også var konge over Danmark.<Ref>[https://heimskringla.no/wiki/Adam_af_Bremen:_Adeldag] [[Adam av Bremen]]: ''Kirkehistorie'', 2. bok: «Adeldag», ''heimskringla.no]</ref> Denne Hartild er ikke nevnt i noen andre kilder.

Kildene gir kong Harald tilnavnene Luva («lurvehodet») og Hårfagre. I eldre kilder - ''[[Den angelsaksiske krønike]]n'', [[Ordericus Vitalis]] og [[William av Malmesbury]] - er det den langt senere [[Harald Hardråde]] som kalles «hårfager». De samtidige skaldekvadene om den første kong Harald bruker bare tilnavnet Luva. Det første kvadet som omtaler den eldre Harald som «hårfager», er «[[Háttalykill]]» fra 1140-tallet. Motivet for å flytte tilnavnet fra den yngre til den eldre kong Harald, var trolig [[eventyr]]motivet - folkehelten som ikke vil klippe håret før han har nådd sitt mål.<ref>Frans-Arne Stylegar: «Et nordsjøperspektiv på Harald Hårfagre», ''Herre og drott'' kap. 8 (s. 134)</ref>

I ''Ågrip'' fra 1190-tallet gjengis det [[anonym]]e kvadet «Oddmjor», der Harald overraskende knyttes til [[skjoldungene]] som var en dansk kongeslekt:
:''Skjoldungen drev med skjoldet
:''skeid-branden'' ([[langskip]]et) ''ut av landet.
:''Raske kongen siden
:''rådde for hele Norge.''<ref>[https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=27&searchText=luva ''Ågrip'',] oversatt av [[Gustav Indrebø]]: ''[[Norrøne bokverk]], 1973, side 19</ref> 

Det er påtakelig at sagaforfatterne ser ut til å få større kunnskap om Hårfagre som århundrene går. Noe av stoffet ser ut til å være lånt fra kong [[Æthelstan]]s biografi, mens fortellinger om Harald har påvirket beretninger om [[Vladimir I av Kiev|fyrst Vladimir]] av [[Kiev]]. Når Harald med tiden ble så omskrevet, var det trolig fordi begrepet «[[hårfagreætta|hårfagreætten]]» var et nyttig redskap for [[kong Sverre]]s og hans etterkommeres tronkrav. Ingen kilder eldre enn 1130-tallet kjenner noe til at nedstamning fra Hårfagre skulle styrke noens [[arverett]] til Norges trone. Den eldste bevarte loven om kongelig arverett er fra 1163 da [[Magnus Erlingsson]] ble kronet. Her ble det sagt at «kongen fikk Norge som len fra [[Olav Haraldsson|St. Olav]]». I eldre kilder hadde Harald Hardråde krav på Norges trone som halvbror av Hellig-Olav (samme mor). Senere sies at han baserte sitt tronkrav på sin angivelige nedstamning i direkte mannslinje fra Harald Hårfagre - nå nevnes ikke moren. [[Are Frode]]s ''[[Islendingabok]]'' var den første som knyttet kongelig arverett til nedstamning fra Harald Hårfagre («Norge som [[odel]] i Hårfagres ætt»), mens eldre kilder ikke kjenner noe til at Hardråde eller nærmeste etterfølgere hevdet at de var i slekt med Hårfagre.<ref>Frans-Arne Stylegar: «Et nordsjøperspektiv på Harald Hårfagre», ''Herre og drott'' kap. 8 (s. 134)</ref>

I sin skildring av [[slaget i Hafrsfjord]] nevner [[Snorre]] en rekke personer som overhodet ikke nevnes i det samtidige [[Haraldskvedet|Haraldskvadet]], slike som Eirik Hordalandskonge, kong Sulke av Rogaland og hans bror Sote jarl. Bare Kjotve den rike og Haklang er omtalt i  «Haraldskvadet».<ref>[https://www.solahistorielag.no/slaget-i-hafrsfjord/ «Slaget i Hafrsfjord», ''Sola historielag]</ref> Harald Hårfagre er kjent fra om lag 11 samtidige diktfragmenter på i alt bortimot femti strofer, spredd over åtte norrøne verk.<ref>Fidjestøl, Bjarne: «Skaldekvad og Harald Hårfagre», i ''Rikssamlingen og Harald Hårfagre'': Historisk seminar på Karmøy 10. og 11. juni 1993, Utgitt av Karmøy Kommune, Karmøy, 1993, side 9 – https://www.nb.no/items/150ada6a9f83fc60c79b554321712f1e?page=9&searchText=H%C3%A5rfagre.</ref> Bjarne Fidjestøl vektlegger ikke kvadene «Sendibit» og «Oddmjor,» som han regner som underholdningsdikt med [[anekdotisk]] innhold.<ref>Fidjestøl, Bjarne: «Skaldekvad og Harald Hårfagre», i Rikssamlingen og Harald Hårfagre: Historisk seminar på Karmøy 10. og 11. juni 1993, Utgitt av Karmøy Kommune, Karmøy, 1993, side 11 – https://www.nb.no/items/150ada6a9f83fc60c79b554321712f1e?page=9&searchText=H%C3%A5rfagre.</ref> De viktigste er «[[Glymdråpa|Glymsdråpa]]» forteller om hans kamper mot en konge sørpå. Det er trolig tale om flere seire. Blant kongens fiender nevnes skotter og gauter. Harald Hårfagre er kun nevnt i den aller siste strofen, og uten tilnavn.<ref>Fidjestøl, Bjarne: «Skaldekvad og Harald Hårfagre», i Rikssamlingen og Harald Hårfagre: Historisk seminar på Karmøy 10. og 11. juni 1993, Utgitt av Karmøy Kommune, Karmøy, 1993, side 20 –https://www.nb.no/items/150ada6a9f83fc60c79b554321712f1e?page=21&searchText=yngling</ref><ref name="ss">{{Kilde www|url=https://heimskringla.no/wiki/Glymdr%C3%A1pa_(B1)|tittel=Glymdrápa (B1) – heimskringla.no|besøksdato=2023-03-04|verk=heimskringla.no}}</ref> Haraldskvadet, også kjent som «Ravnemål», forteller at kongen som kjempet i [[Slaget i Hafrsfjord|Hafrsfjord]], var Luva, og bodde «í Útsteini». Harald Halvdansson i de 15 strofene av Haraldskvadet som ikke omhandlet slaget, bodde derimot «á Kvinnum». I strofene som ikke omhandler slaget, er Harald Halvdansson omtalt seks ganger. Men i de seks strofene som handler om slaget i Hafrsfjord, omtales bare Luva, som om de er to ulike personer.<ref>[https://web.archive.org/web/20230401074539/https://d1wqtxts1xzle7.cloudfront.net/52289069/Jakobsson-Viator16-libre.pdf?1490362726=&response-content-disposition=inline%3B+filename%3DTHE_EARLY_KINGS_OF_NORWAY_THE_ISSUE_OF_A.pdf&Expires=1680338484&Signature=gVhHD8J-eU-~eWLDFiKAbJ-SwTkxWqGZ9ydg93JBdyU8Wb6XyHWK4Yv~DeLjPzKwRkkXWZmk69MW~YIi8uSSI--fo4UzgP607GckmBVuJ-fEDjfCjIy5KtG6RxbC3JnGlTGBu6~B9bNBhEMJDuWD8PTaHu8kw29IcgMnqjWzdFYrMY8DfomRw9eztyHJkg49IkUhGPcLAUI~PLXaoXWOpwHbx9IKShS82g8dj-4vbbIWLBgrSyy5OoHMtFG0V-uZMVF0x-2aIDKZzxvzFzYHTWI8TLXf8qMLO1FhgMnDwE6n2tqqhkrRMKIGWXwkAkyVxjNX4Rzfk5rZB7KL~IYbLQ__&Key-Pair-Id=APKAJLOHF5GGSLRBV4ZA Sverrir Jakobsson: «Erindringen om en mægtig Personlighed». ''Historisk tidsskrift'' 81.02-03 (2002), s. 220–21,] hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref> [[Ludvig Holm-Olsen]] hevdet at det er «''tryggest å regne med at strofene som er samlet under navnet Haraldskvadet, stammer fra mer enn ett dikt''».<ref>L. Holm-Olsen, Middelalderens litteratur i Norge, Norges litteraturhistorie, bind I, redaktør E. Beyer, Oslo 1974, side 227</ref>

Historikeren [[Claus Krag]] har ved kritisk gjennomgang av sagalitteratur og samtidige kilder (skaldekvad, særlig «[[Ynglingatal]]» og «Haraldskvadet») kommet til at Harald ble født på Østlandet som sønn av en Halvdan, kanskje identisk med [[Halvdan Svarte]]. Harald vokste opp hos sin morfar i Sogn, og arvet morfarens rike som en ren vestlandskonge. Han begynte tidlig å utvide riket, og før slaget i Hafrsfjord var han anerkjent som overkonge i store deler av Vest-Norge. Slaget sto i så fall mellom Haralds vestnorske styrker og en alliert hær av ryger, egder og noen dansker. Etter seieren i Hafrsfjord måtte taperne anerkjenne Harald som overkonge, og riket hans strakte seg nå fra [[Rygjarbit]] i [[Kragerø]] til [[Nordfjord]]. 

Ifølge vers 14 av «Haraldskvadet» giftet Harald seg med en dansk kvinne, [[Ragnhild Eiriksdatter]] fra [[Jylland]]. Men [[Snorre]]s «kong Eirik» i Jylland er ikke kjent fra andre kilder.<ref>Krag, Claus: «Ragnhild Eriksdatter» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 21. oktober 2024 fra [https://nbl.snl.no/Ragnhild_Eriksdatter]</ref> I ''[[Historia Norvegiæ]]'' sies det at Harald fikk 16 sønner. ''[[Ågrip]]'' og ''[[Fagrskinna]]'' oppgir navn på 20 av Haralds sønner. Snorre sier ikke noe om antallet. Ifølge ''Historia Norvegiæ'' var [[Eirik Blodøks]] den eldste. Snorre mente at Guttorm var den eldste. Ifølge ''Fagrskinna'' var Eirik blant de eldste, og [[Håkon I den gode Adalsteinsfostre|Håkon den gode]] blant de yngste. Nedstamning fra Harald Hårfagre ga senere arverett til kongemakten. Det er tvilsomt om kongene [[Olav Tryggvason]], [[Olav Haraldson]] og [[Harald Hardråde]] var i slekt med Harald Hårfagre.<ref>Krag, Claus (1989): «Norge som odel i Harald Hårfagres ætt : et møte med en gjenganger», ''Historisk tidsskrift'', bind 68, nr 3, side  288–302.</ref> Mulige barn fra ekteskapet med Ragnhild Eiriksdatter er [[Eirik Blodøks]], og fra forholdet til [[Tora Mosterstong]] sønnen [[Håkon I den gode Adalsteinsfostre|Håkon den gode]].