Redigerer Vikingene i Dublin (avsnitt)

=== Intern strid i Ivarætten ===
Det oppstår ulike fraksjoner i gruppen av de mørke vikingene. På denne tiden er brødrene Asl og Olaf begge falt, mens den langt yngre broren Halvdan ankommer Dublin etter Ivars død. I 875 blir Olafs sønn Øystein drept av sin onkel, Halvdan, sannsynligvis som et ledd i maktkampen, siden kilden omtaler drapet som svikefullt.<ref>Annals of Ulster 875.4</ref> Både Halvdan og Ivars sønn, Bård, omtales senere som ledere av de mørke vikingene; Halvdan i forbindelse med et slag i nordøstlige Irland,<ref>Annals of Ulster 877.5</ref> Bård som den som kontrollerer Dublinområdet.<ref name=":2">Downham, Clare. ''Viking kings of Britain and Ireland: the dynasty of Ívarr to A.D. 1014''. Edinburgh: 2007. </ref>
[[Fil:Dublin900.svg|miniatyr|Dublin ca. 900.]]

Bårds regjeringstid oppfattes av de irske kildene som hard. Denne tolkningen begrunnes i omtalen av hans død i 881 i to kilder. Den ene omtaler han som en despot, drept av en avdød biskop og helgen, St Cianan,<ref>Annals of Ulster 881.3</ref> den andre kaller hans død et Guds og St Cianans mirakel.<ref>Chronicum Scotorum 881</ref> Henvisningen til St Cianan skyldes Bårds tidligere ødeleggelse av en kirke viet denne helgenen. Bård etterfølges av sin bror Sigfrid, som blir drept av en ikke navngitt slektning i 888, og etterfølges av ny bror, Sigtrygg.<ref>Downham, Clare. Viking kings of Britain and Ireland: the dynasty of Ívarr to A.D. 1014. Edinburgh:2007. </ref> I 877 rapporterer kildene Halvdan død i en trefning mellom de lyse og de mørke hedningene.<ref>Annals Of Ulster 877.5</ref> Dette viser at det fortsatt var flere grupperinger av vikinger i Irland, og at dominansen til Ivarætten - de mørke vikingene – ble utfordret etter Ivars død.

I 893 er det oppstått ytterligere splittelse blant Dublinvikingene, med Ivars sønn [[Sigtrygg Caech|Sigtrygg]] på den ene siden, og jarl Sigfrid, en sannsynlig slektning, på den andre siden.<ref>Annals of Ulster 893.4</ref> Samtidig så oppstår en situasjon som krever tilstedeværelse i England. I Annals of Ulster sies det at sakserne vant en stor seier over de mørke fremmede i Buttington i dagens Wales.<ref>Annals of Ulster 893.3</ref> I Annals of Innisfallen sies det at hedninger forlot Irland i 893, og det er sannsynlig at Sigtrygg og/eller Sigfried skulle bistå slekten i krigføring i England. Sigtrygg returnerer imidlertid til Dublin i 894,<ref>Annals of Ulster 894.4</ref> der det fortsatt er politisk urolig.