Redigerer Vikersundbakken (avsnitt)

=== Nye ombygninger og verdenscuprenn i Vikersund ===
10. januar 2005<ref>[http://www.dagbladet.no/sport/2005/01/11/419944.html ''Dagbladet'' 11.01.2005]</ref> presenterte Vikersund Skiflyvning AS og Stiftelsen Vikersund Hoppsenter planer for «Nye Vikersund».<ref>[http://www.vikersund.no/default.asp?side=node&nodeID=225&sok=nye%20vikersund Vikersund.no, Nye Vikersund presentert.]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> «Nye Vikersund» var et svar på planer om ny skiflygingsbakke i [[Rødkleiva]] i Oslo. Planene innebar blant annet å grave hoppbakken lenger inn i terrenget for å gi mer vindskjerming, nytt stillas, dommertårn og et servicesenter i hoppsenteret. 20. april 2005 gikk styret i Norges Skiforbund inn for Rødkleiva som nytt nasjonalanlegg for skiflyging, og stoppet dermed videre utbyggingsplaner i Vikersund.<ref>[http://www.dagbladet.no/sport/2005/04/20/429386.html ''Dagbladet'' 20.04.1005 «Skistyret vedtar Rødkleiva»]</ref> Våren 2008 gjorde Norges Skiforbund om sitt Rødkleiva-vedtak<ref>[http://dt.no/article/20080608/SPORT/185412680 ''Drammens Tidende'' 08.06.2008, «Full klaff for Vikersund»]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>, Vikersund fikk Verdensmesterskapet i 2012 og fire renn vinteren 2009.<ref>[http://dt.no/article/20080530/LEDER/655109654 ''Drammens Tidende'' 30.08.2008, lederartikkel]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> 

Høsten 2006 ble det satt i gang montering av [[flomlys]] i skiflygingsbakken. Med dette ble Vikersundbakken verdens første skiflygingsbakke med permanent flombelysning. Senere har også [[Heini Klopfer-bakken]] i [[Oberstdorf]] fått flomlysanlegg.

De første verdenscuprennene ble avholdt i 2007, uten at noen greide å hoppe over Müllers 219 meter. [[Anders Jacobsen (skihopper)|Anders Jacobsen]] vant rennet. Da Vikersund fikk [[VM i skiflyging 2012]] og forsikringer om nye verdenscuprenn satte man i gang med å utbedre hele hoppanlegget. Før verdenscuprennene i mars 2009 ble sletteområdet i skiflygingsbakken flatet ut, for å gi plass til flere tilskuere og bedre sikkerheten. 

Normalbakken K90 ble bygget om til storbakke (K105), for å tåle hopp rundt 125 meter. Det ble installert frysespor i både den nye storbakken og skiflygingsbakken. Den nye storbakken fikk bakkestørrelse HS 117 meter. Samtidig skal det bygges en kombinert gildehall og et flerbruksbygg på 3000 kvadratmeter som skal ligge mellom de to største bakkene. Utbyggingene er kostnadsberegnet til ca. 35 millioner kroner.<ref>[http://www.vikersund.no/default.asp?side=node&nodeID=1466 Vikersund.no besøkt 19.08.2008] {{Wayback|url=http://www.vikersund.no/default.asp?side=node&nodeID=1466 |date=20081002161751 }}</ref>

Under verdenscuprennene i 2009 tangerte [[Harri Olli]] bakkerekorden på 219 meter i lagkonkurransen, men hans hopp ble stående som offisiell rekord. Østerrike vant det rennet, mens [[Gregor Schlierenzauer]] vant den individuelle konkurransen daget etter. Dette var den siste konkurransen før Vikersundbakken ble bygget om til K195 i 2010.