Redigerer Viken (historisk område) (avsnitt)

== Byer og handel ==
Det eksisterte et spenningsforhold mellom Viken og naboene i vest og sør – [[Vestlandet]] og Danmark – over flere århundrer. En av årsakene til dette kan være ønsket om kontroll med handelsveiene i [[Skandinavia]]. Vestlandskysten var den viktigste veien for handel med [[Trøndelag]], [[Hålogaland]] og [[Bjarmeland]], mens Viken var den naturlige inngangsporten til det [[Opplandene|indre Østlandet]]. I disse områdene ble det produsert varer som var verdifulle for danenes handel med [[sakserne]], [[angelsakserne]], [[friserne]] og [[frankerne]], og etterhvert også folket i [[Østersjøområdet]].<ref>Myhre: 149</ref> Viken var altså en viktig vannvei for varetilførsel, som både nordmenn og daner ønsket kontroll med.

Byen [[Kaupangen i Skiringssal|Kaupang]] i [[Tjølling]], som trolig er identisk med Ottars «[[Skiringssal]]» og Norges eldste by, kan også ha blitt anlagt av danske konger.<ref>Myhre: 150</ref> Danske vikingtidsbyer som [[Ribe]] og [[Hedeby]] ble også anlagt i ytterkanten av det danske riket, så dette kan ha vært en del av en strategi for å få kontroll med grenseområder og å sikre seg tilgangen på viktige handelsvarer.

Fra 1100-tallet lå det fem byer i Viken: [[Skien]], [[Tønsberg]], [[Oslo]], [[Borg (by)|Borg]] ([[Sarpsborg]]) og [[Konghelle]].<ref>Jon Vidar Sigurdsson: ''Det norrøne samfunnet'' (s. 218)</ref> Bergen og [[Nidaros]] var imidlertid landets største og viktigste byer frem til Oslo ble gjort til hovedstad i 1314 av kong [[Håkon V Magnusson|Håkon Magnusson]].

'''Skien''' kan ha vært et tettsted og handelsplass helt fra 1000-tallet, men ble ikke en virkelig by før rundt 1150. Byen har vokst frem uten kongelig grunnleggelse eller inngripen. Rundt 1200 ble Norge delt inn i sysler, og Skien ble administrativt sentrum for [[Skiensysla]], som omfattet [[Grenland]], [[Telemark]] og [[Numedal]].

'''Tønsberg''' er kjent som Norges eldste by, hovedsakelig fordi Snorre nevner byen i [[Harald Hårfagres saga]] før [[slaget i Hafrsfjord]], noe som fikk norske historikere til å sette byens grunnleggelse til år [[871]]. Lokaliteten [[Træleborg (Tønsberg)]] ved sjøveien inn mot Tønsberg antyder dansk herredømme omkring år 980. Stedsnavnet peker mot en vikingborg på stedet, en [[Trelleborg (borganlegg)]], men arkeologiske undersøkelser er ikke gjort.<ref>Einar Chr. Erlingsen: Anla Harald Blåtann en borg i Tønsberg? I Berget 2014. Historisk årbok for Tønsberg.</ref> Arkeologiske utgravninger viser imidlertid at Tønsberg ikke ble en by før rundt 1100.<ref>Per Thoresen: «Gamle Tønsberg: Middelalderbyen». {{kilde www |url=http://www-bib.hive.no./tekster/tunsberg/middelalderbyen/del4.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-03-30 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131020152310/http://www-bib.hive.no/tekster/tunsberg/middelalderbyen/del4.html |arkivdato=2013-10-20 }}. Besøkt 6. september 2016.</ref> Tønsberg er kjent som baglernes «hovedstad», og var en viktig by gjennom hele middelalderen. Tønsberg var viktig i forsvaret av Viken, med festningen [[Tunsberghus]], som stod der [[Slottsfjellet]] ligger i dag. Festningen ble brent av svenske styrker i [[1503]] og aldri gjenoppbygd. Tønsberg var også et [[geistlig]] sentrum med åtte kirker innenfor bygrensen, og det var her [[konkordat]]et [[Sættargjerden]] ble underskrevet i [[1277]].

'''Oslo''' ble etter tradisjonen grunnlagt av kong [[Harald Hardråde]] på midten av 1000-tallet, men arkeologiske utgravinger har vist at Oslo kan ha vært en by så langt tilbake som år 1000.<ref>{{Kilde www|tittel = Tre norske middelalderbyer i 1970-årene : fornminnevern og utgravningsresultater : Hamar, Oslo, Tønsberg - Nasjonalbiblioteket|url = http://www.nb.no/nbsok/nb/3717aa34f748d9366195171357e8f61c?index=3#0|verk = |besøksdato = 2015-11-22|forfattere = Riksantikvaren}}</ref> Her ble [[Oslo bispedømme]] grunnlagt i [[1070]], og [[Hallvardskatedralen]] ble bygget rundt 1100. Oslo ble også sete for [[Oslosysla]] etter sysleinndelingen rundt 1200.

'''Borg''' ble etter tradisjonen grunnlagt av [[Olav den hellige]] i [[1016]]. Byen er også nevnt i kirkehistorien til [[Ordericus Vitalis]].<ref>Krag (2005): 290</ref> Den danske kongen [[Knut den mektige]] ble tatt til norsk konge i Borg i 1028.<ref>Snorre, Olav den helliges saga, kap. 173</ref> Den norske kongen [[Inge Krokrygg]] ble tatt til konge der i [[1136]].<ref>Snorre, Haraldssønnenes saga, kap. 1</ref>
Byen Borg var setet for det gamle [[Borgartinget]], som kan ha vært et lokalt ting for området rundt byen på [[1000-tallet]], og som ble til et lokalt ting for hele Viken på [[1100-tallet]].<ref>Norseng (2005): 32-34</ref> Borg var sete for [[Borgarsysla]].
Byen ble brent og totalskadd av svenskene i [[1567]]. Innbyggerne valgte da å flytte nærmere havet langs [[Glomma]], og dannet der en ny by som i [[1569]] fikk navnet [[Fredrikstad]].

'''Konghelle''' ble antakelig også en by rundt 1100. Byen er første gang omtalt skriftlig av [[Orderic Vitalis]] omkring 1140, da som en av seks viktige byer i Norge. Kong [[Sigurd Jorsalfare]] bosatte seg der, befestet byen med et [[kastell]] med vollgrav og oppførte [[kongsgård]] og en kirke.<ref>Snorre: Magnussønnenes saga, kap. 19, 32</ref> Forfatteren av [[Morkinskinna]] skriver at Sigurd «satte kongsstolen og hovedstaden i Konghelle».<ref>Morkinskinna (oversatt av Kåre Flokenes 2004): 264</ref> I år [[1135]] ble Konghelle angrepet og herjet av [[vendere|vendiske]] styrker som brente kastellet og kirken og plyndret byen.<ref>Snorre: Magnus Blindes og Harald Gilles saga: kap. 9-12</ref> Kong [[Håkon IV Håkonsson]] oppførte på midten av 1200-tallet en borg med ringmur på [[Ragnhildsholmen]] for å forsvare byen. I kong Håkons IVs tid ble også et [[Fransiskanerordenen|franciskanerkloster]] bygget, samtidig som det eldre [[Augustinerordenen|augustinerkloster]]et [[Kastelle kloster]] fra [[1100-tallet]] ble ombygget. Rundt 1300 anla kong [[Håkon V Magnusson]] [[Bohus fästning|Båhus festning]]. Konghelle brant ned i [[1612]] og ble senere flyttet til ''Festningsholmen'' under Båhus festning for lettere å kunne forsvares. Navnet ble etterhvert uttalt «Kongell», og etter flyttingen ble også skrivemåten «Kongelf» vanligere. Da byen ble svensk i [[1658]], ble navnet [[Kungälv]] innarbeidet.