Redigerer
Vesuv
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Utbrudd == Vesuv følger en 2 000 års syklus, og hadde et kraftig utbrudd omkring 1 800 f.Kr. [[Arkeologi]]ske funn kan fortelle hvordan det rammet mennesker i bosetningsområder. Trolig gjorde utbruddet området ubeboelig i flere år etterpå. Det var enda kraftigere enn utbruddet i [[79]] e.Kr. [[Magma]]kammeret med glødende [[lava]] fra Jordens indre ligger ca. femten km under fjelltoppen, som nå er stivnet til, slik at et fremtidig utbrudd vil arte seg [[Eksplosjon|eksplosivt]], og ikke som på Etna eller [[Stromboli]], der lavaen flyter fritt. Utbruddet i år 79 blåste halve fjellet vekk. I [[antikken]] var Vesuv sannsynligvis dobbelt så høy som i dag, og ble iblant omtalt som '''Mons Olympeus''', etter [[Olympos]] i [[Hellas]]. I dag ser man to [[Vulkankrater|kratere]] på Vesuv: Det store gamle, kalt '''Monte Somma''', og det nye, kalt '''Vesuvio'''.<ref>Aage Hauken: ''I skyggen av Vesuv'' (s. 83)</ref> Vulkanen er kjent for sitt utbrudd i år 79 som ødela de romerske byene [[Pompeii]] og [[Herculaneum]]. En rekke andre utbrudd med alvorlige følger har funnet sted senere.<ref>[http://www.volcano.si.edu/world/volcano.cfm?vnum=0101-02=&volpage=erupt «Vesuvius»] {{Wayback|url=http://www.volcano.si.edu/world/volcano.cfm?vnum=0101-02=&volpage=erupt |date=20110806012712 }}, ''Global Volcanism Program''</ref> Utbruddet i 79 begravde de blomstrende byene Pompeii og Herculaneum, med mange av sine innbyggere, under aske og stein. En røyksky skal ha strukket seg 32 kilometer i været. Utbruddet er beskrevet av [[Plinius den yngre]] i to brev datert til år [[108]], og i noen vers skrevet av [[poet]]en Martialis i år [[88]]. Etter Plinius og morbroren hans, [[admiral]]en og forfatteren [[Plinius den eldre]], kalles et tilsvarende [[pyroklastisk strøm|voldsomt vulkanutbrudd]] i dag ''Plinian eruption'' på [[engelsk]] («plinisk utbrudd»).<ref>[http://library.thinkquest.org/17457/volcanoes/erupts.plinian.php «Plinian eruptions»], ''ThinkQuest''</ref> Plinius den eldre omkom av kvelning på stranden ved Stabiae etter å ha seilt ut i et forsøk på å komme andre til unnsetning. Vulkanutbruddet fant sted senere enn 17. oktober,<ref>{{cite news|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-45874858|title=Pompeii: Vesuvius eruption may have been later than thought| date=2018-10-16| publisher=BBC| language=en}}</ref> muligens den 24.,<ref>Viasat History Channel: Massimo Osanna, direktør for utgravingene i Pompeii, sier utbruddet skjedde 24. oktober.</ref> ikke den 24. august som tidligere antatt. Forvarselet i år [[62]] hadde forårsaket store skader, [[oversvømmelse]]r, [[jordskjelv]], samt utslipp av [[gass]] som hadde drept en flokk på 600 [[sau]]er, men da ingen forstod årsaken, vendte livet tilbake til det normale etterhvert som man fikk reparert de omfattende skadene.<ref>Hauken, Aage (2009): ''I skyggen av Vesuv'', Oslo, s. 84</ref> Om ettermiddagen så Plinius i hjembyen Misenum en kjempesky stige opp av vulkanen. Snart var [[solen]] skjult bak de svarte steinmassene som vulkanen slynget i været. Det lignet en brunsvidd arm som strakte seg mot himmelen. Etterhvert som røyksøylen flatet ut oventil, antok den form som en [[pinje]]. Så spredte den seg i flere «greiner» på grunn av sitt omfang. Utblåsningen hørtes som et drønnende brøl. [[Energi]]en var 100.000 ganger som [[atombombe]]n over [[Hiroshima]]. Magma ble spydd ut med en fart på 1 400 km i timen.<ref>Hauken, Aage (2009): ''I skyggen av Vesuv'', Oslo, s. 85</ref> Husene i Misenum begynte å sprekke, og [[aske]] regnet over byen. Plinius og moren hans flyktet. Havet trakk seg tilbake og etterlot sprellende [[fisk]] på stranden. På utbruddets andre dag så Plinius den yngre hvordan røyksøylen fra Vesuv plutselig senket seg til jorden og spredte seg til alle kanter. Denne beskrivelsen var en [[gåte]], inntil det samme ble observert i [[1982]] under utbruddet av [[Mount St. Helens]] i [[USA]]. En pyroklastisk sky er en sky av røyk og aske med en [[temperatur]] på 500–700 grader [[celsius]], som forkuller alt på sin vei: De beitende dyrene, trærne rundt, de flyktende menneskene. Skyen kom først til Herculaneum og drepte de som var tilbake der, før den utslettet alt liv i Pompeii. Det var som å puste [[ild]]. De omkomne, som det er tatt avstøpninger av i dag, ses i det øyeblikket da ildstormen innhentet dem.<ref>Hauken, Aage (2009): ''I skyggen av Vesuv'', Oslo, s. 87</ref> Vesuv sendte en enorm søyle av røyk, aske og stein helt opp i [[stratosfæren]]. I løpet av tyve timer var Napoli-bukten, en av naturens vakreste perler, forvandlet til en [[ørken]]. Store deler av området lå [[Hermetikk|hermetisk]] forseglet under nedfallet, selv om lykkejegere senere gravde [[tunnel]]er på sin jakt etter verdigjenstander under stein og aske. Landet var også steget, slik at [[havn]]en, der elven Sarnus løp ut i bukten, ikke fantes lenger. Nå var det 1 500 meter ned til havet, mens havnebyen Stabiae plutselig lå 600 meter inne i landet. Den keiserlige villaen ved Nola, hvor Augustus døde i år [[14]], lå under et tykt lag av aske.<ref>Hauken, Aage (2009): ''I skyggen av Vesuv'', Oslo, s. 88</ref> Minst ti milliarder kubikkmeter nedfall dekket regionen, og aske ble funnet så langt unna som i [[Salerno]] og Napoli.<ref>Aage Hauken: ''I skyggen av Vesuv'' (s. 86)</ref> Selv om Vesuv roet seg igjen, oppgav de overlevende å grave ut byen. 79-utbruddet forsynte dermed nåtidens forskere med viktig arkeologisk materiale, og ruinene etter byer som Pompeii gir oss et levende bilde av romersk dagligliv. Etterpå ble området dekket av ny [[vegetasjon]]. Nye veier ble bygd, og landsbyer vokste frem. Jorden var uvanlig fruktbar, siden fjellet hadde sprøytet ut over 240 ulike [[mineral]]er. Området er i dag like fruktbart som det var i antikken, men først på 1700-tallet ble det igjen oppført luksusvillaer der.<ref>Hauken, Aage (2009): ''I skyggen av Vesuv'', Oslo, s. 89</ref> Et annet utbrudd fant sted i [[512]]. [[Teoderik den store]] fritok da folk i området for skatt. I [[550]] klatret den [[Bysants|bysantinske]] forfatteren [[Procopius]] opp på fjellet, og ble møtt av flammer. Videre var det utbrudd gjennom [[middelalderen]] som gradvis gav Vesuv dens nåværende utseende. Opplysninger fins om utbrudd i [[787]], [[968]], [[991]], [[999]], [[1007]] og [[1036]]. Et kraftig utbrudd fant også sted 16. desember [[1631]]. I dette utbruddet omkom rundt 3 000 mennesker. og Herculaneum ble dekket av et flere meter tykt lag med lava. Dødsfallene skyldtes at en del mennesker gjemte seg innendørs og ble drept, da husene styrtet sammen. Lavaen fløt så langsomt at de kunne ha flyktet fra den. William Hamilton, som var engelsk [[ambassadør]] til kongeriket [[De to sicilier]], var bosatt i Napoli i 25 år og besøkte Vesuv flere ganger. Han forutsa også utbruddet i [[1766]]. I [[1779]] utgav han boken ''Phlegrean Fields'' om verdien av vulkanske utbrudd. [[Goethe]] dro også flere ganger opp på Vesuv som den gang var aktiv, med røyk og lava strømmende ut fra små åpninger i fjellsiden.<ref>Hauken, Aage (2009): ''I skyggen av Vesuv'', Oslo, s. 89-90</ref> Senere utbrudd som var særlig kraftige var de i [[1872]] og [[1906]]. Deretter fulgte en periode med vulkansk aktivitet på 1900-tallet. Sitt siste større utbrudd hittil hadde Vesuv 18. mars [[1944]], hvilket var et meget uheldig tidspunkt, siden landet var i krig. 1944-utbruddet var et lavautbrudd og ingen eksplosjon, men begravde den populære [[taubane]]n fra [[1870]] (kjent fra sangen ''Funiculi, funicula''<ref>[http://www.vesuvioinrete.it/funicolare/e_funicolare_funiculi.htm «Funiculi 'funicula'»], ''Vesuvioinrete.it''</ref>). Dette ble grundig [[Fotografi|fotografert]]. Når Vesuv i dag er en av verdens farligste vulkaner, skyldes det at den trange åpningen ble forseglet av utbruddet i 1944, slik at den karakteristiske røyksøylen forsvant. Vesuv overvåkes derfor hvert minutt i døgnet av internasjonale eksperter. Dagens krater er 318 meter dypt, og slipper ikke ut annet enn små [[svovel]]skyer. Magmakammeret er forlengst fylt, noe som tilsier et kommende utbrudd.<ref>Hauken, Aage (2009): ''I skyggen av Vesuv'', Oslo, s. 88-89</ref> Forskere regner det på ingen måte for utelukket at et nytt kraftig utbrudd kan finne sted og berøre mange bosetninger i området rundt.<ref> Pease, Roland (7. mars 2006): [http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/4780916.stm Vesuvius risks 'underestimated'], BBC </ref> {{Wide image|Vesuvio landscape.jpg|1200px|Byen Napoli ved solnedgang og med Vesuv i bakgrunnen.}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:14°Ø
Kategori:40°N
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon