Redigerer Vestromerriket (avsnitt)

=== Tetrarkiet ===
[[Fil:Wars-of-the-Tetrarchy.gif|thumb|Organiseringen av riket under tetrarkiet og dets sammenbrudd grunnet [[Konstantin den store]].]]
[[Diokletian]]us var den første keiseren som delte Romerriket inn i et tetrarki («firemannsstyre»). I 286 opphøyde han [[Maximianus]] til rangen av [[augustus (tittel)|''augustus'']] og ga ham kontrollen over Vestromerriket .<ref>Barnes (2006), s. 6–7.</ref><ref>Potter (2014), s. 282.</ref><ref>Southern (2007), s. 141–142.</ref> I 293 ble [[Galerius]] og [[Konstantius I Klorus]] ble utnevnt som deres nestkommanderende ([[Caesar (tittel)|''cæsar'']]), og således opprettet [[Tetrarkiet#Det første tetrarkiet (293-305)|det første tetrarki]]. Dette systemet delte effektivt Romerriket i fire hovedregioner. Hensikten var å unngå den sosiale uroen som hadde preget 200-tallet. I vest gjorde Maximianus byen Mediolanum (i dag [[Milano]]) til sin hovedstad, og Konstantius gjorde [[Trier]] til sin. I øst opprettet Galerius sin hovedstad i [[Sirmium]] og Diokletianus gjorde [[Nikomedeia]] til sin. Den 1. mai 305 abdiserte Diokletianus og Maximianus, og de ble erstattet av Galerius og Konstantius som deretter utnevnte henholdsvis [[Maximinus II Daia]] og [[Flavius Valerius Severus]] som sine ''cæsarer'', således opprettet [[Tetrarkiet#Det andre tetrarkiet (305-306)|det andre tetrarkiet]].<ref>Cameron, Ward-Perkins & Whitby (2000), s. 42.</ref>

Tetrarkiet som system kollapset etter at [[Konstantius I Klorus]] uventede død i 306. Hans sønn [[Konstantin den store|Konstantin]] ble erklært som keiser av legionene i [[Romersk Britannia|Britannia]],<ref>Barnes (2006), s. 27–28.</ref><ref>Jones (1992), s. 59.</ref> imidlertid var en rekke andre som sto fram og forsøkte bli keiser av den vestlige delen av Romerriket. I 308 holdt Galerius et møte ved [[Carnuntum]] (en romersk militærleir ved Donau) hvor han blåste nytt liv i tetrarkiet ved å dele Vestromerriket mellom Konstantin og Licinius. Konstantin er mindre interessert i tetrarkiets stabilitet enn han er i å bli enehersker av hele Romerriket. Ved 314 begynte han å utfordre Licinius, og i slaget ved Krysopolis i 324 ble Licinius beseiret, tatt til fange og senere myrdet.<ref>Grant (1997), s. 47–48.</ref> Etter at Konstantin har forent riket, noe som ga ham tilnavnet «den store», gjorde han den greske byen [[Bysants|Byzántion]] på grensen mellom Europa og Lilleasia til Romerrikets nye hovedstad. Han kalte den for Nova Roma («Nye Roma»), men den ble senere omdøpt til Konstantinopel.<ref>Limberis (2012), s. 9.</ref> Grunnet dette ble systemet med tetrarkiet offisielt avsluttet, men konseptet med fysisk å dele Romerriket mellom to keisere ble beholdt. Selv om flere mektige keisere forente begge deler av riket, det ble generelt endret til delt kontroll mellom Øst og Vest ved deres død, slik det skjedde etter at både Konstantin og [[Theodosius den store|Theodosius]] døde.<ref name="carr_40-43">Carr (2015), s. 40–43.</ref>