Redigerer Vestgotere (avsnitt)

==Kongedømmet i Akvitania==
Fra [[407]] til [[409]] strømmet [[vandalene]], sammen med sine allierte [[alanerne]] og andre germanske stammer som [[sveberne]], inn på [[Den iberiske halvøy]]a. Som svar på denne invasjonen av det [[Hispania|romerske Hispania]] sikret [[Honorius]] seg vestgoternes hjelp for å ta tilbake kontrollen over territoriet. I [[417]] belønnet Honorius sine vestgotiske [[foederati]]er(forbundsfeller) ved å gi dem land i [[Aquitaine|Akvitania]] hvor de kunne slå seg ned. Dette var trolig gjort i henhold til ''hospitalitas''-reglene for tidligere soldater i hæren. Denne bosetningen dannet kjernen av det fremtidige vestgotiske kongedømmet som til slutt kom til å ekspandere over [[Pyreneene]] og inn på [[Den iberiske halvøy]]a.

Politisk styrke i et karismatisk [[monarki]] avhenger på kongens personlige karakter. Vestgoternes andre store konge, [[Eurik]], samlet de forskjellige stridende fraksjonene blant vestgoterne og tvang i [[475]] de romerske myndighetene til å gi dem full uavhengighet. Da han døde, var vestgoterne det mektigste av de etterfølgerstatene etter det vestlige Romerriket.

På sitt største, før nederlaget deres i [[slaget ved Vouillé]] i [[507]], bestod vestgoternes kongedømme av hele Den iberiske halvøya med unntak av små områder i nord hvor [[baskerne]] klarte å beholde sin uavhengighet, og svebernes kongedømme i nordvest, i tillegg til Akvitania og [[Gallia Narbonensis]] i det som i dag er [[Frankrike]].