Redigerer Vestfoldbanen (avsnitt)

=== Konvertering til normalspor ===
Fylkestinget diskuterte en ombygging av Vestfoldbanen til normalspor allerede i 1910, og sendte en anmodning til regjeringen, som innvilget midler til forundersøkelser i 1912. Etter å ha snakket med de fleste kommunene og ulike næringsinteressene i 1913, ble [[Stortinget]] enige om finansieringen i april 1914. Det ble derfor etablert en jernbanekomité, og Drammen kommune bestemte at banene rundt byen skulle konverteres til normalspor. Innen saken hadde nådd Stortinget i 1923, hadde en konvertering av Vestfoldbanen til normalspor falt ut av planene. Flere av de omkringliggende banene ble derimot konvertert til normalspor.<ref name="j95">[[#Jakobsen1996|Jakobsen (1996), s. 95]]</ref>

Mellom 1917 og 1920, ble det lagt en tredje skinne på Drammenbanen, som gjorde det mulig å kjøre både de smal- og normalsporede vognene. 13. november 1922 ble den tredje skinnen fjernet og banen var normalsporet. Drammenbanen ble elektrifisert i to etapper, i 1922 og 1930.<ref>[[#Bjerke1994|Bjerke (1994), s. 149]]</ref> Da [[Bratsbergbanen]] åpnet mellom [[Notodden]] og Skien i 1917, ble strekningen mellom Skien og Eidanger på Vestfoldbanen bygget om til [[3-skinnespor]]. 16. juni 1921 var Bratsbergbanen og Brevikbanen ferdig ombygd til normalspor.<ref>[[#Aspenberg1994|Aspenberg (1994), s. 156]]</ref> Dette førte til at tog fra Skien og Porsgrunn måtte kjøre via Bratsbergbanen og [[Kongsberg]] på tur til Oslo.<ref>[[#Sørensen1995|Sørensen (1995), s. 38]]</ref>

Togene på Vestfoldbanen gikk derfor bare til Drammen, der passasjerene byttet over til nytt tog på Drammenbanen. Den lave standarden på Vestfoldbanen var lenge en lokalpolitisk bekymring. Direktøren for [[Vegvesenet]] foreslo å legge ned jernbanen og heller bygge en motorvei, men forslaget møtte liten støtte. Det ble etablert en komité i 1931, som skulle jobbe for at banen ble bygget om til normalspor. Komitéen skulle også jobbe for en omlegging av traséen, slik at den skulle gå via [[Horten]]. 26. juni 1934 vedtok Stortinget å konvertere Vestfoldbanen til normalspor. Under [[Norge under andre verdenskrig|tyske okkupasjonen av Norge]] mellom 1940 og 1945, hadde Vestfoldbanen lav prioritet og ble ikke vedlikeholdt. En ny beslutning om å konvertere banen til normalspor ble fattet av Stortinget i mars 1946.<ref name="j95" />

I 1949 ble 21 forskjellige versjoner av [[NSB type 23|type 23]] og to [[NSB type 26|type 26]]-lokomotiver brukt på Vestfoldbanen.<ref>[[#Bjerke1997|Bjerke (1997), s. 19]]</ref> Det ble montert nye spor med en vektprofil på 25&nbsp;kg per meter, men fundamentet var ikke dimensjonert for normalspor. Mellom 170 og 240 personer arbeidet direkte med ombyggingen, som kom til å koste til sammen 41 millioner kroner. Den nye normalsporede banen sto ferdig 3. oktober 1949.<ref>[[#Jakobsen1996|Jakobsen (1996), s. 96]]</ref> Vestfoldbanen var den siste jernbanestrekningen i Norge som ble bygd om til normalspor. Etter ombyggingen ble de resterende lokomotivene og vognene tilpasset smalspor, solgt til Sverige.<ref>[[#Jakobsen1996|Jakobsen (1996), s. 133]]</ref>

[[Fil:BS66-710105.jpg|thumb|left|[[NSB type 66|Type 66]]-tog på [[Larvik stasjon]] i 1971]]